Jesaja 47:1
Kom ned og sett deg i støvet, du jomfru, Babylons datter; sett deg på bakken. Du har ikke lenger noen trone, du kaldeernes datter; for du skal ikke lenger kalles fin og bortskjemt.
Kom ned og sett deg i støvet, du jomfru, Babylons datter; sett deg på bakken. Du har ikke lenger noen trone, du kaldeernes datter; for du skal ikke lenger kalles fin og bortskjemt.
Gå ned og sett deg i støvet, jomfru, datter Babylon! Sett deg på bakken uten trone, datter Kaldea! For du skal ikke lenger kalles fin og bortskjemt.
Stig ned og sett deg i støvet, jomfru, Babylons datter! Sett deg på bakken uten trone, kaldeernes datter! For aldri mer skal de kalle deg fin og bortskjemt.
Stig ned og sett deg i støvet, du jomfrudatter Babel! Sett deg på jorden uten trone, du kaldeernes datter! For du skal ikke mer kalles sart og fin.
Stig ned og sett deg i støvet, du jomfru, datter av Babylon! Sitt på bakken uten trone, du datter av kasdeerne! For du vil ikke lenger bli kalt delikat og elskverdig, men bli kalt skammens forakt.
Kom ned og sitt i støvet, du jomfruelige datter av Babylon, sett deg på bakken. Det finnes ingen trone for deg, datter av kaldeerne, for du skal ikke lenger bli kalt delikat og øm.
Kom ned og sett deg i støvet, du jomfru av Babylon, sett deg på bakken: det er ingen trone lenger, du datter av kaldeerne; for du skal ikke lenger bli kalt skjør og delikat.
Stig ned og sett deg i støvet, du datter av Babylon, som en jomfru! Sett deg på bakken, for du har ingen trone, du kaldeeres datter! Du skal ikke lenger bli kalt øm og kresen.
Gå ned og sett deg i støvet, du jomfru datter av Babylon. Sett deg på bakken uten trone, datter av Kaldea. For du skal ikke lenger kalles myk og delikat.
Kom ned og sitt i støvet, du jomfrudatter av Babylon, sitt på bakken: det er ingen trone for deg, datter av kaldeerne, for du skal ikke lenger kalles beskjeden og fin.
Kom ned og sitt i støvet, jomfru, datter av Babylon, sitt på bakken: det finnes ingen trone, datter av kaldeerne, for du skal ikke lenger kalles øm og sart.
Kom ned og sitt i støvet, du jomfrudatter av Babylon, sitt på bakken: det er ingen trone for deg, datter av kaldeerne, for du skal ikke lenger kalles beskjeden og fin.
Stig ned og sett deg i støvet, jomfru, datter av Babel; sitt på jorden uten trone, datter av Kaldea! Du skal ikke mer kalles fin og bortskjemt.
Come down and sit in the dust, O virgin daughter of Babylon. Sit on the ground without a throne, O daughter of the Chaldeans, for you will no longer be called tender and delicate.
Stig ned og sitt i støvet, jomfru, datter av Babel. Sitt på bakken uten trone, datter av kaldeerne, for du skal ikke lenger kalles skjør og delikat.
Nedstig og sæt dig i Støv, o Jomfru, Babels Datter! sæt dig paa Jorden, her er ingen Throne, du Chaldæers Datter! thi du skal ikke komme dem mere til, at de skulle kalde dig en Øm og Kræsen.
Come down, and sit in the dust, O virgin daughter of Babylon, sit on the ground: there is no throne, O daughter of the Chaldeans: for thou shalt no more be called tender and delicate.
Kom ned, og sett deg i støvet, du jomfrudatter av Babylon, sett deg på bakken; det er ingen trone for deg, du datter av Kaldeerne, for du skal ikke lenger kalles øm og delikat.
Come down and sit in the dust, O virgin daughter of Babylon; sit on the ground. There is no throne, O daughter of the Chaldeans, for you shall no more be called tender and delicate.
Stig ned og sitt i støvet, Babylons jomfrudatter; sitt på bakken uten trone, Kaldeas datter: for du skal ikke lenger kalles for fin og delikat.
Kom ned og sett deg i støvet, du jomfrudatter av Babylon. Sitt på jorden, det er ingen trone for deg, datter av Kaldea, for de roper ikke lenger til deg, 'Å du milde og delikate.'
Kom ned og sett deg i støvet, du Babylons jomfrudatter; sitt på bakken uten trone, du kaldeerdatter, for du skal ikke lenger bli kalt øm og delikat.
Kom og sitt i støvet, du jomfrudatter av Babylon; stig ned fra tronen, du datter av Kaldeaerne, for aldri mer skal du kalles myk og delikat.
But as for the (O doughter, thou virgin Babilon) thou shalt syt in the dust. Thou shalt syt vpon the groude, and not in a trone (o thou mayden of Chaldea). Thou shalt nomore be called tender, and pleasaut.
Come downe and sit in the dust: O virgine, daughter Babel, sit on the ground: there is no throne, O daughter of the Chaldeans: for thou shalt no more be called, Tender and delicate.
But as for thee O daughter, thou virgin Babylon, sit thou downe in the dust, sit vpo the ground, there is no throne O thou daughter of Caldea, for thou shalt no more be called tender and pleasaunt.
¶ Come down, and sit in the dust, O virgin daughter of Babylon, sit on the ground: [there is] no throne, O daughter of the Chaldeans: for thou shalt no more be called tender and delicate.
Come down, and sit in the dust, virgin daughter of Babylon; sit on the ground without a throne, daughter of the Chaldeans: for you shall no more be called tender and delicate.
Come down, and sit on the dust, O virgin daughter of Babylon, Sit on the earth, there is no throne, O daughter of the Chaldeans, For no more do they cry to thee, `O tender and delicate one.'
Come down, and sit in the dust, O virgin daughter of Babylon; sit on the ground without a throne, O daughter of the Chaldeans: for thou shalt no more be called tender and delicate.
Come down, and sit in the dust, O virgin daughter of Babylon; sit on the ground without a throne, O daughter of the Chaldeans: for thou shalt no more be called tender and delicate.
Come and take your seat in the dust, O virgin daughter of Babylon; come down from your seat of power, and take your place on the earth, O daughter of the Chaldaeans: for you will never again seem soft and delicate.
"Come down, and sit in the dust, virgin daughter of Babylon; sit on the ground without a throne, daughter of the Chaldeans: for you shall no more be called tender and delicate.
Babylon Will Fall“Fall down! Sit in the dirt, O virgin daughter Babylon! Sit on the ground, not on a throne, O daughter of the Babylonians! Indeed, you will no longer be called delicate and pampered.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Sitt i stillhet, og gå inn i mørket, du kaldeernes datter; for du skal ikke lenger kalles herskerinnen over rikene.
2Ta kvernsteinene og mal mel; blott håret, gjør benet nakent, avdekk låret; vad over elvene.
18Du datter som bor i Dibon, stig ned fra din herlighet og sett deg i tørke! For Moabs ødelegger skal komme over deg og ødelegge dine sterke festninger.
26Hennes porter skal klage og sørge, og øde og forlatt skal hun sitte på bakken.
2Rist støvet av deg; reis deg og sett deg, Jerusalem. Løs deg fra båndene om halsen, du fangne Sions datter.
10Sions datters eldste sitter på bakken og tier; de har strødd støv på hodet og spent sekkestrie om seg. Jerusalems jomfruer bøyer hodet mot jorden.
33For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Babylons datter er som en treskeplass; tiden er inne til å treske henne. Enda en liten stund, så kommer tiden for hennes høst.
18Si til kongen og til dronningen: Bøy dere og sett dere ned, for deres myndighet skal falle, ja, kronen som er deres herlighet.
1Hvor ensomt sitter byen, hun som var full av folk! Hvordan er hun blitt som en enke! Hun som var stor blant folkene og fyrstinne blant provinsene, er blitt tributtpliktig.
7Du sa: Jeg skal være herskerinne for alltid. Derfor tok du ikke dette til hjertet og tenkte ikke på hvordan det skulle ende.
8Så hør nå dette, du som hengir deg til lyst, som bor sorgløst, som sier i ditt hjerte: Jeg er, og ingen ved siden av meg. Jeg skal ikke sitte som enke, og jeg skal ikke oppleve å miste barn.
9Hvorfor roper du så høyt? Har du ingen konge? Er din rådgiver omkommet? For veer har grepet deg som en fødende kvinne.
10Vri deg i smerte og fød, Sions datter, som en kvinne i barnsnød! For nå skal du gå ut av byen, du skal bo på marken, og du skal dra like til Babylon. Der skal du bli reddet; der skal Herren løskjøpe deg fra dine fienders hånd.
4Hvorfor skryter du av dalene, din frodige dal, du frafalne datter, du som stolte på dine skatter og sa: Hvem kan komme mot meg?
47Se, dager kommer da jeg vil holde dom over Babylons utskårne bilder. Hele landet hennes skal bli til skamme, og alle hennes drepte skal falle midt i henne.
26Du, mitt folks datter, bind sekk om deg og velte deg i aske! Hold sorg som over en eneste sønn, en mest bitter klage, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.
9Hennes urenhet sitter i skjørtene; hun tenkte ikke på sin endelikt. Derfor sank hun forferdelig; hun har ingen trøster. Å, HERRE, se min nød, for fienden har gjort seg stor.
2Israels jomfru er falt; hun reiser seg ikke mer. Hun ligger forlatt på sitt land; ingen reiser henne opp.
52Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil holde dom over hennes utskårne bilder, og gjennom hele hennes land skal de sårede stønne.
53Om Babylon så skulle stige opp til himmelen, og om hun befestet høyden av sin styrke, så skal det likevel komme ødeleggere fra meg over henne, sier Herren.
54Et rop høres fra Babylon, og stor ødeleggelse fra kaldeernes land.
19Du datter som bor i Egypt, gjør deg klar til å gå i fangenskap! For Nof skal bli øde, ligge forlatt uten innbygger.
7Redd deg selv, Sion, du som bor hos Babels datter.
39Jeg vil også overgi deg i deres hånd. De skal rive ned din opphøyede plass og bryte ned dine høye offersteder. De skal også kle av deg klærne og ta dine vakre smykker og la deg stå naken og bar.
12Og han sa: Du skal ikke lenger juble, du undertrykte jomfru, Sidons datter. Stå opp, dra over til Kittim; heller der skal du ikke få ro.
7I samme grad som hun har opphøyet seg og levd i luksus, så mye pine og sorg skal dere gi henne; for hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning, jeg er ingen enke, og jeg skal aldri se sorg.
4Da skal du bli brakt ned, du skal tale fra jorden, og talen din skal være lav fra støvet. Din stemme skal, som en dødningestemme, lyde fra jorden, og talen din skal hviske fra støvet.
15Hev rop mot henne på alle kanter. Hun har gitt seg; hennes grunnvoller er falt, hennes murer er revet ned. For dette er Herrens hevn: Ta hevn over henne; som hun har gjort, slik skal dere gjøre mot henne.
19Og Babylon, rikers herlighet, kaldeernes ypperste pryd, skal bli som da Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra.
19Disse to har rammet deg—hvem viser deg medynk? Ødeleggelse og undergang, sult og sverd—med hvem skal jeg trøste deg?
8Brått er Babylon falt og knust. Klag over henne! Ta balsam for hennes smerte – kanskje hun kan bli helbredet.
64Og du skal si: Slik skal Babylon synke og ikke reise seg igjen fra den ulykken som jeg fører over henne; og de skal bli trette. Så langt er Jeremias ord.
11Skjelv, dere kvinner som lever sorgløst; bli urolige, dere ubekymrede! Kle dere av, gjør dere bare, og bind sekkestrie om livet.
8Datter Babylon, du som skal ødelegges, salig er den som gjengjelder deg slik du har handlet mot oss.
22dette er ordet som Herren har talt om ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg og ler deg til spott; Jerusalems datter rister på hodet etter deg.
29Landet skal skjelve og være i angst; for hver plan Herren har lagt, blir utført mot Babylon, for å gjøre Babylons land til en ødemark uten innbyggere.
21Gled og fryd deg, Edoms datter, du som bor i Us’ land! Også til deg skal begeret gå rundt; du skal bli beruset og blotte deg.
11Dra opp til Gilead og hent balsam, du jomfru, Egypts datter! Forgjeves bruker du mange legemidler; du skal ikke bli helbredet.
16Da skal alle havets fyrster stige ned fra tronene sine, legge bort kappene og ta av de broderte klærne sine. De skal kle seg i skjelving, de skal sitte på jorden og skjelve hvert øyeblikk og være forferdet over deg.
4skal du stemme i denne spottesangen mot Babylons konge og si: Hvordan har undertrykkeren opphørt! Den gyldne byen er blitt til intet!
46Ved bulderet når Babylon blir tatt, rister jorden, og ropet høres blant folkene.
13På grunn av Herrens vrede skal det ikke bli bebodd, men være helt øde. Hver den som går forbi Babylon, skal bli slått av undring og plystre over alle hennes plager.
37Og Babylon skal bli til ruinhauger, et tilholdssted for sjakaler, en forferdelse og en hvislen – uten innbyggere.
23Du som bor på Libanon, som har ditt rede i sedrene, hvor ynkelig skal du ikke være når veene kommer over deg, smerte som hos en fødende kvinne!
26Kom mot henne fra de ytterste grensene, åpne hennes forrådshus. Kast opp hauger mot henne og legg henne helt øde; la ingenting av henne bli tilbake.
49Som Babylon lot Israels drepte falle, slik skal de drepte fra hele jorden falle i Babylon.
30Og når du er plyndret, hva vil du gjøre? Om du så kler deg i skarlagen, om du pryder deg med gullsmykker, om du maler øynene dine med sminke – forgjeves gjør du deg vakker; dine elskere vil forakte deg, de vil stå deg etter livet.
30De lar sin røst høres over deg og roper bittert; de kaster støv på hodet, de ruller seg i aske.
23Hvordan er hele jordens hammer blitt kuttet i stykker og knust! Hvordan er Babylon blitt en ødemark blant folkene!
24Og det skal skje: I stedet for velduft skal det være stank, i stedet for belte et tau, i stedet for vakkert oppsatt hår skallethet, i stedet for praktkjole sekkestrie om livet, og brannmerke i stedet for skjønnhet.