Jesaja 47:5
Sitt i stillhet, og gå inn i mørket, du kaldeernes datter; for du skal ikke lenger kalles herskerinnen over rikene.
Sitt i stillhet, og gå inn i mørket, du kaldeernes datter; for du skal ikke lenger kalles herskerinnen over rikene.
Sett deg taus og gå inn i mørket, datter Kaldea! For du skal ikke lenger kalles dronning over riker.
Sitt stille og gå inn i mørket, kaldeernes datter! For aldri mer skal de kalle deg dronning over riker.
Sett deg i stillhet og gå inn i mørket, du kaldeernes datter! For du skal ikke mer kalles rikenes dronning.
Vær stille og trekk deg tilbake i mørket, du datter av kasdeerne, for du skal ikke lenger kalles dronning over kongerikene.
Sitt stille og gå inn i mørket, du datter av kaldeerne, for du skal ikke lenger kalles rikets herskerinne.
Sitt stille og trå inn i mørket, du datter av kaldeerne; for du skal ikke lenger bli kalt Dronning av kongerikene.
Sitt stille og gå inn i mørket, du kaldeeres datter! For du skal ikke lenger bli kalt dronning over rikene.
Sitt i stillhet og trå inn i mørket, datter av Kaldea. For du skal ikke lenger kalles dronningen over kongerikene.
Sitt stille og gå inn i mørket, du datter av kaldeerne, for du skal ikke lenger kalles rikets frue.
Sitt stille og gå inn i mørket, datter av kaldeerne, for du skal ikke lenger kalles rikedronning.
Sitt stille og gå inn i mørket, du datter av kaldeerne, for du skal ikke lenger kalles rikets frue.
Sett deg i stillhet og gå inn i mørket, datter av Kaldea! For du skal ikke lenger kalles herskerinne over riker.
Sit silently and enter into darkness, O daughter of the Chaldeans, for you will no longer be called the mistress of kingdoms.
Sitt i stillhet, gå inn i mørket, datter av kaldeerne, for du skal ikke lenger kalles dronningen av riker.
Sid taus og gak i Mørket, du Chaldæers Datter! thi du skal ikke blive ved at kaldes en Dronning over Riger.
Sit thou silent, and get thee into darkness, O daughter of the Chaldeans: for thou shalt no more be called, The lady of kingdoms.
Sitt stille og gå ut i mørket, du datter av Kaldeerne, for du skal ikke mer kalles herskerinnen over kongedømmene.
Sit in silence and enter into darkness, O daughter of the Chaldeans, for you shall no more be called the lady of kingdoms.
Sitt stille og gå inn i mørket, Kaldeas datter; for du skal ikke lenger kalles rikets herskerinne.
Sitt stille og gå inn i mørket, du datter av Kaldea, for de roper ikke lenger til deg, 'Kongedømmenes herskerinne.'
Sitt stille og gå inn i mørket, du kaldeerdatter, for du skal ikke lenger bli kalt rikenes herskerinne.
Sitt i stillhet i mørket, du datter av Kaldeaerne, for du skal ikke lenger kalles kongerikers dronning.
Syt still, holde thy tunge, and get the in to some darcke corner (O doughter Caldea) for thou shalt nomore be called lady of kyngdomes.
Sit still, and get thee into darkenesse, O daughter of the Chaldeas: for thou shalt no more be called, The ladie of kingdomes.
Sit still, holde thy tongue; get thee into some darke corner O daughter Caldea: for thou shalt no more be called lady of kyngdomes.
Sit thou silent, and get thee into darkness, O daughter of the Chaldeans: for thou shalt no more be called, The lady of kingdoms.
Sit you silent, and get you into darkness, daughter of the Chaldeans; for you shall no more be called The mistress of kingdoms.
Sit silent, and go into darkness, O daughter of the Chaldeans, For no more do they cry to thee, `Mistress of kingdoms.'
Sit thou silent, and get thee into darkness, O daughter of the Chaldeans; for thou shalt no more be called The mistress of kingdoms.
Sit thou silent, and get thee into darkness, O daughter of the Chaldeans; for thou shalt no more be called The mistress of kingdoms.
Be seated in the dark without a word, O daughter of the Chaldaeans: for you will no longer be named, The Queen of Kingdoms.
"Sit in silence, and go into darkness, daughter of the Chaldeans; for you shall no more be called the mistress of kingdoms.
“Sit silently! Go to a hiding place, O daughter of the Babylonians! Indeed, you will no longer be called‘Queen of kingdoms.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Kom ned og sett deg i støvet, du jomfru, Babylons datter; sett deg på bakken. Du har ikke lenger noen trone, du kaldeernes datter; for du skal ikke lenger kalles fin og bortskjemt.
12Og han sa: Du skal ikke lenger juble, du undertrykte jomfru, Sidons datter. Stå opp, dra over til Kittim; heller der skal du ikke få ro.
6Jeg var vred på mitt folk, jeg vanhelliget min arv og ga dem i din hånd. Du viste dem ingen barmhjertighet; på de gamle la du ditt åk svært tungt.
7Du sa: Jeg skal være herskerinne for alltid. Derfor tok du ikke dette til hjertet og tenkte ikke på hvordan det skulle ende.
8Så hør nå dette, du som hengir deg til lyst, som bor sorgløst, som sier i ditt hjerte: Jeg er, og ingen ved siden av meg. Jeg skal ikke sitte som enke, og jeg skal ikke oppleve å miste barn.
26Hennes porter skal klage og sørge, og øde og forlatt skal hun sitte på bakken.
9Hvorfor roper du så høyt? Har du ingen konge? Er din rådgiver omkommet? For veer har grepet deg som en fødende kvinne.
10Vri deg i smerte og fød, Sions datter, som en kvinne i barnsnød! For nå skal du gå ut av byen, du skal bo på marken, og du skal dra like til Babylon. Der skal du bli reddet; der skal Herren løskjøpe deg fra dine fienders hånd.
13På grunn av Herrens vrede skal det ikke bli bebodd, men være helt øde. Hver den som går forbi Babylon, skal bli slått av undring og plystre over alle hennes plager.
4skal du stemme i denne spottesangen mot Babylons konge og si: Hvordan har undertrykkeren opphørt! Den gyldne byen er blitt til intet!
33For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Babylons datter er som en treskeplass; tiden er inne til å treske henne. Enda en liten stund, så kommer tiden for hennes høst.
8Datter Babylon, du som skal ødelegges, salig er den som gjengjelder deg slik du har handlet mot oss.
54Et rop høres fra Babylon, og stor ødeleggelse fra kaldeernes land.
19Alle som kjenner deg blant folkene, skal bli slått av skrekk over deg; du blir til et skremsel, og aldri mer skal du finnes.
7Redd deg selv, Sion, du som bor hos Babels datter.
4Hvorfor skryter du av dalene, din frodige dal, du frafalne datter, du som stolte på dine skatter og sa: Hvem kan komme mot meg?
10Far gjennom ditt land som en elv, du Tarsis’ datter; det er ikke lenger noen demning.
36Kjøpmennene blant folkene skal plystre hånlig over deg; du skal bli til skrekk, og aldri mer finnes.
14Herren har gitt befaling om deg: Ditt navn skal ikke lenger føres videre. Fra huset til dine guder vil jeg utrydde både det utskårne og det støpte bildet. Jeg gjør din grav klar, for du er foraktelig.
7I samme grad som hun har opphøyet seg og levd i luksus, så mye pine og sorg skal dere gi henne; for hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning, jeg er ingen enke, og jeg skal aldri se sorg.
9Kvinnene i mitt folk driver dere ut fra deres gode hus; fra deres barn har dere for alltid tatt bort min herlighet.
18Si til kongen og til dronningen: Bøy dere og sett dere ned, for deres myndighet skal falle, ja, kronen som er deres herlighet.
15Hev rop mot henne på alle kanter. Hun har gitt seg; hennes grunnvoller er falt, hennes murer er revet ned. For dette er Herrens hevn: Ta hevn over henne; som hun har gjort, slik skal dere gjøre mot henne.
1Hvor ensomt sitter byen, hun som var full av folk! Hvordan er hun blitt som en enke! Hun som var stor blant folkene og fyrstinne blant provinsene, er blitt tributtpliktig.
10Og Kaldea skal bli til bytte; alle som plyndrer henne, skal bli mette, sier Herren.
26Kom mot henne fra de ytterste grensene, åpne hennes forrådshus. Kast opp hauger mot henne og legg henne helt øde; la ingenting av henne bli tilbake.
19Du datter som bor i Egypt, gjør deg klar til å gå i fangenskap! For Nof skal bli øde, ligge forlatt uten innbygger.
5Se, jeg er imot deg, sier Herren, hærskarenes Gud. Jeg vil løfte opp skjørtet ditt over ansiktet ditt og vise folkeslagene din nakenhet og rikene din skam.
9Hennes urenhet sitter i skjørtene; hun tenkte ikke på sin endelikt. Derfor sank hun forferdelig; hun har ingen trøster. Å, HERRE, se min nød, for fienden har gjort seg stor.
47Se, dager kommer da jeg vil holde dom over Babylons utskårne bilder. Hele landet hennes skal bli til skamme, og alle hennes drepte skal falle midt i henne.
18Du datter som bor i Dibon, stig ned fra din herlighet og sett deg i tørke! For Moabs ødelegger skal komme over deg og ødelegge dine sterke festninger.
2For du har gjort en by til en ruinhaug, en befestet by til et fall; fremmedes palass er ikke lenger en by, det skal aldri bygges opp igjen.
41De skal brenne husene dine med ild og holde dom over deg for øynene på mange kvinner. Jeg vil få deg til å slutte å drive hor, og du skal heller ikke gi lønn mer.
26Fra deg skal en ikke ta en stein til hjørne eller en stein til grunnvoll; for du skal være øde for alltid, sier Herren.
3For fra nord kommer et folk opp mot henne; de skal gjøre landet hennes øde, ingen skal bo der. De drar bort, de går sin vei, både mennesker og dyr.
35Derfor, du skjøge, hør Herrens ord!
21Gled og fryd deg, Edoms datter, du som bor i Us’ land! Også til deg skal begeret gå rundt; du skal bli beruset og blotte deg.
19Jeg vil støte deg fra din post, og fra din stilling skal han rive deg ned.
6For Herren har kalt deg som en forlatt og nedbrutt kvinne, som en hustru fra din ungdomstid som ble forkastet, sier din Gud.
26Du, mitt folks datter, bind sekk om deg og velte deg i aske! Hold sorg som over en eneste sønn, en mest bitter klage, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.
39Jeg vil også overgi deg i deres hånd. De skal rive ned din opphøyede plass og bryte ned dine høye offersteder. De skal også kle av deg klærne og ta dine vakre smykker og la deg stå naken og bar.
22dette er ordet som Herren har talt om ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg og ler deg til spott; Jerusalems datter rister på hodet etter deg.
19Disse to har rammet deg—hvem viser deg medynk? Ødeleggelse og undergang, sult og sverd—med hvem skal jeg trøste deg?
13Du som bor ved mange vann, rik på skatter, din ende er kommet, og målet for din grådighet er fullt.
17Se, Herren skal rive deg bort med mektig kraft og svøpe deg sammen.
10Sions datters eldste sitter på bakken og tier; de har strødd støv på hodet og spent sekkestrie om seg. Jerusalems jomfruer bøyer hodet mot jorden.
29Landet skal skjelve og være i angst; for hver plan Herren har lagt, blir utført mot Babylon, for å gjøre Babylons land til en ødemark uten innbyggere.
15Skjønt du var forlatt og hatet, så ingen gikk gjennom deg, vil jeg gjøre deg til en evig herlighet, en glede for mange slekter.
2Rist støvet av deg; reis deg og sett deg, Jerusalem. Løs deg fra båndene om halsen, du fangne Sions datter.
2Folkeslagene skal se din rettferd, og alle konger din herlighet; og du skal kalles med et nytt navn, som Herrens munn skal gi.