Jeremia 51:13
Du som bor ved mange vann, rik på skatter, din ende er kommet, og målet for din grådighet er fullt.
Du som bor ved mange vann, rik på skatter, din ende er kommet, og målet for din grådighet er fullt.
Du som bor ved store vann og er rik på skatter, din ende er kommet, målet for din griskhet.
Du som bor ved mange vann, rik på skatter, din ende er kommet, målet for din griskhet.
Du som bor ved de store vannene og er rik på skatter, din ende er kommet, målet for din griskhet.
Du som bor ved mange vanner, som er rik på skatter, nå er slutten på din grådighet kommet.
Du som bor ved mange vann, rik på skatter, din ende er kommet og fullstendigheten av din grådighet.
Å du som bor ved rikelige vann, rik på skatter, din tid er kommet, og grådighetens sluttpunkt.
Du som bor ved de store vannene, du rike på skatter, din ende er kommet, din griskhets mål.
Du som bor ved de mange vann, som har store skatter, din ende er kommet, målet for din grådighet.
Du som bor ved mange vann, rik på skatter, din ende er kommet, målet for din grådighet.
Du som bor over mange vann, rik på skatter, ditt endested er kommet, og grådighetens mål er nådd.
Du som bor ved mange vann, rik på skatter, din ende er kommet, målet for din grådighet.
Du som bor ved mange vann og har rikelig med skatter, din ende er kommet, målet for din grådighet!
You who dwell by many waters, rich in treasures, your end has come, the measure of your covetousness.
Du som bor ved store vann, rik på skatter, ditt endeligt er kommet, målet for din grådighet.
Du, som boer ved de store Vande, som er mægtig af Liggendefæ, din Ende er kommen, din Gjerrigheds Maal.
O thou that dwellest upon many waters, abundant in treasures, thine end is come, and the measure of thy covetousness.
Du som bor ved mange vann, rik på skatter, din ende er kommet, og din grådighet er målt.
You who dwell upon many waters, abundant in treasures, your end has come, and the measure of your covetousness.
Du som bor ved mange vann, rik på skatter, din ende er kommet, grensen for din grådighet.
Du som bor ved mange vann, rik på skatter, din ende har kommet, målet for din uærlige vinning.
Du som bor ved mange vann, som er rik på skatter, din ende er kommet, målet for din grådighet.
O du som bor ved de vide vann, som har store forråd, din ende er kommet, din onde fortjeneste er opphørt.
O thou that dwellest upon many waters, abundant in treasures, thine end is come, the measure of thy covetousness.
O thou that dwellest upon many waters, abundant in treasures, thine end is come, and the measure of thy covetousness.
O thou that dwellest by the greate waters, o thou that hast so greate treasure and riches, thyne ende is come: & the rekenynge of thy wynnynges.
O thou that dwellest vpon many waters, abundant in treasures, thine ende is come, euen the ende of thy couetousnes.
O thou that dwellest by the great waters, O thou that hast so great treasure and riches, thine ende is come, and the reckenyng of thy wynnynges.
O thou that dwellest upon many waters, abundant in treasures, thine end is come, [and] the measure of thy covetousness.
You who dwell on many waters, abundant in treasures, your end is come, the measure of your covetousness.
O dweller on many waters, abundant in treasures, Come in hath thine end, the measure of thy dishonest gain.
O thou that dwellest upon many waters, abundant in treasures, thine end is come, the measure of thy covetousness.
O thou that dwellest upon many waters, abundant in treasures, thine end is come, the measure of thy covetousness.
O you whose living-place is by the wide waters, whose stores are great, your end is come, your evil profit is ended.
You who dwell on many waters, abundant in treasures, your end has come, the measure of your covetousness.
“You who live along the rivers of Babylon, the time of your end has come. You who are rich in plundered treasure, it is time for your lives to be cut off.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Herren, hærskarenes Gud, har svoret ved seg selv: Sannelig, jeg vil fylle deg med menn som med gresshopper, og de skal løfte et rop mot deg.
52Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil holde dom over hennes utskårne bilder, og gjennom hele hennes land skal de sårede stønne.
53Om Babylon så skulle stige opp til himmelen, og om hun befestet høyden av sin styrke, så skal det likevel komme ødeleggere fra meg over henne, sier Herren.
54Et rop høres fra Babylon, og stor ødeleggelse fra kaldeernes land.
55For Herren har ødelagt Babylon og gjort slutt på den mektige røsten i henne. Når bølgene hennes bruser som store vann, høres drønnet av deres røst.
12Reis banneret på Babylons murer, styrk vakten, sett ut vektere, gjør i stand bakhold! For Herren har både planlagt og utført det han talte mot innbyggerne i Babylon.
41Hvordan er Sjesjak tatt! Hvordan er hele jordens pryd overrumplet! Hvordan er Babylon blitt til forferdelse blant folkene!
42Havet har steget opp over Babylon; hun er dekket av mengden av bølgene.
12De skal plyndre rikdommene dine og røve varene dine. De skal bryte ned murene dine og ødelegge de vakre husene dine, og de skal kaste steinene dine, tømmeret ditt og støvet ditt ut i havet.
36Derfor sier Herren så: Se, jeg vil føre din sak og ta hevn for deg. Jeg vil tørke ut hennes hav og gjøre hennes kilder tørre.
37Og Babylon skal bli til ruinhauger, et tilholdssted for sjakaler, en forferdelse og en hvislen – uten innbyggere.
47Se, dager kommer da jeg vil holde dom over Babylons utskårne bilder. Hele landet hennes skal bli til skamme, og alle hennes drepte skal falle midt i henne.
48Da skal himmel og jord og alt som er i dem, juble over Babylon; for ødeleggerne kommer over henne fra nord, sier Herren.
49Som Babylon lot Israels drepte falle, slik skal de drepte fra hele jorden falle i Babylon.
10Og Kaldea skal bli til bytte; alle som plyndrer henne, skal bli mette, sier Herren.
26Kom mot henne fra de ytterste grensene, åpne hennes forrådshus. Kast opp hauger mot henne og legg henne helt øde; la ingenting av henne bli tilbake.
7Babylon har vært et gullbeger i Herrens hånd og gjort hele jorden drukken; folkene har drukket av vinen hennes, derfor har folkene tapt vettet.
33Når dine varer gikk ut fra havet, mettet du mange folk; du gjorde jordens konger rike ved mengden av din rikdom og dine handelsvarer.
34Når du blir knust av havet i vannets dyp, skal dine handelsvarer og hele ditt følge i din midte falle.
1Ve deg som plyndrer, selv om du ikke ble plyndret, og som handler svikefullt, selv om de ikke handlet svikefullt mot deg! Når du gjør slutt på å plyndre, skal du selv bli plyndret; når du setter punktum for din svikefullhet, skal de handle svikefullt mot deg.
13På grunn av Herrens vrede skal det ikke bli bebodd, men være helt øde. Hver den som går forbi Babylon, skal bli slått av undring og plystre over alle hennes plager.
5Ved din store visdom og din handel har du økt din rikdom, og hjertet ditt er blitt hovmodig på grunn av rikdommen din.
64Og du skal si: Slik skal Babylon synke og ikke reise seg igjen fra den ulykken som jeg fører over henne; og de skal bli trette. Så langt er Jeremias ord.
14Og fruktene som din sjel begjærte, er gått bort fra deg, og alt som var kostelig og praktfullt, er gått bort fra deg, og du skal aldri finne dem igjen.
29Landet skal skjelve og være i angst; for hver plan Herren har lagt, blir utført mot Babylon, for å gjøre Babylons land til en ødemark uten innbyggere.
17De skal stemme i en klagesang over deg og si til deg: Hvordan er du blitt ødelagt, du som var bebodd av sjøfarere, den navngjetne byen som var sterk på havet — hun og hennes innbyggere — hun som spredte sin redsel over alle som ferdes på havet!
18Nå skal øyene og kystlandene skjelve den dagen du faller; ja, øyene som er ute på havet, skal komme i uro over din bortgang.
6Enden er kommet, ja, enden er kommet; den ligger på lur etter deg. Se, den kommer.
7Morgenen er kommet over deg, du som bor i landet. Tiden er inne, ulykkens dag er nær – ikke jubelrop i fjellene.
23Hvordan er hele jordens hammer blitt kuttet i stykker og knust! Hvordan er Babylon blitt en ødemark blant folkene!
24Jeg har lagt en snare for deg, og du er også tatt, Babylon, og du visste det ikke. Du er funnet og også grepet, fordi du har stridd mot Herren.
27Din rikdom og dine markeder, dine handelsvarer, dine sjømenn og dine styrmenn, dine kalfatrere og dine handelsmenn, og alle dine krigere som er hos deg, og hele ditt følge som er midt i deg, skal falle i havets midte på dagen for din undergang.
3Nå er enden kommet over deg; jeg sender min vrede mot deg, jeg vil dømme deg etter dine veier og la deg få igjen for alle dine avskyelige handlinger.
15Hev rop mot henne på alle kanter. Hun har gitt seg; hennes grunnvoller er falt, hennes murer er revet ned. For dette er Herrens hevn: Ta hevn over henne; som hun har gjort, slik skal dere gjøre mot henne.
13Din eiendom og dine skatter vil jeg gi bort til rov uten betaling, for alle dine synder, overalt innen dine grenser.
8Så hør nå dette, du som hengir deg til lyst, som bor sorgløst, som sier i ditt hjerte: Jeg er, og ingen ved siden av meg. Jeg skal ikke sitte som enke, og jeg skal ikke oppleve å miste barn.
17For på én time ble så stor rikdom brakt til intet. Og hver skipsfører, alle som var om bord på skip, sjøfolkene og alle som driver handel på havet, sto langt borte
24Jeg vil la Babylon og alle innbyggerne i Kaldea få igjen for all den ondskap de har gjort mot Sion, for øynene på dere, sier Herren.
12for å ta bytte og rov, for å rekke hånden ut mot de øde stedene som nå er bebodd og mot folket som er samlet fra folkeslagene, som har skaffet seg buskap og gods og bor midt i landet.
31Se, jeg er imot deg, du mest hovmodige, sier Herren, hærskarenes Gud, for din dag er kommet, den tid jeg vil straffe deg.
4skal du stemme i denne spottesangen mot Babylons konge og si: Hvordan har undertrykkeren opphørt! Den gyldne byen er blitt til intet!
19For dine ødemarker og dine øde steder, landet som ble lagt i ruiner, skal nå være for trangt for innbyggerne, og de som oppslukte deg, skal være langt borte.
17Samle sammen eiendelene dine fra landet, du som bor i festningen.
29Kall sammen bueskytterne mot Babylon, alle dere som spenner buen; slå leir mot henne rundt omkring, la ingen slippe unna. Gjengjeld henne etter hennes gjerning; etter alt hun har gjort, gjør slik mot henne. For hun har vært hovmodig mot Herren, mot Israels Hellige.
15Dette er den jublende byen som levde sorgløst og sa i sitt hjerte: Jeg er den eneste, det finnes ingen ved siden av meg. Hvordan er hun blitt til en ødemark, et hvilested for dyr! Hver den som går forbi, skal plystre hånlig og riste på hånden.
8Fordi du har plyndret mange nasjoner, skal alle de som er igjen av folkene, plyndre deg – for menneskers blodskyld og for vold mot landet, mot byen og alle som bor i den.
58Så sier Herren, hærskarenes Gud: Babylons brede murer skal fullstendig brytes ned, og hennes høye porter skal brennes med ild. Folk sliter forgjeves, folk arbeider for ilden, og de blir trette.
5For dere har tatt mitt sølv og mitt gull og båret mine kostelige skatter inn i templene deres.
44Jeg vil straffe Bel i Babylon og la det han har slukt, komme ut av munnen hans; og folkeslag skal ikke mer strømme sammen til ham. Ja, Babylons mur skal falle.
13Se, derfor har jeg slått hendene sammen over din uærlige vinning som du har skaffet deg, og over blodet som har vært midt i deg.