Johannes' åpenbaring 18:17
For på én time ble så stor rikdom brakt til intet. Og hver skipsfører, alle som var om bord på skip, sjøfolkene og alle som driver handel på havet, sto langt borte
For på én time ble så stor rikdom brakt til intet. Og hver skipsfører, alle som var om bord på skip, sjøfolkene og alle som driver handel på havet, sto langt borte
For på én time ble en så stor rikdom lagt øde. Alle skipsførere, alle mannskapene på skipene, sjøfolk og alle som arbeider på havet, sto langt borte
For på én time ble en slik rikdom lagt øde. Og hver styrmann og hele mannskapet på skipene og sjøfolkene, ja alle som arbeider på havet, sto på avstand,
For på en eneste time er så stor rikdom blitt lagt øde. Og hver skipsfører og alle sjøfarende og sjømenn og alle som driver handel til sjøs, sto langt borte.
For i en time er så stor rikdom blitt til intet. Og hver skipruter, og hele flokken på skipene, og sjøfolk, og alle som driver handel til sjøs, sto langt borte,
For på en eneste time er så mye rikdom blitt ødelagt. Og hver skipsfører, og alle som seiler med skip, og sjøfolk, og alle som arbeider på havet, står langt borte.
For i løpet av en time er så stor rikdom blitt borte. Og hver skipsfører, og hele mannskapet på skipene, og sjømenn, og alle som driver handel på havet, stod langt borte,
Alle styrmenn, alle som seiler på havet, sjømenn og alle som livnærer seg på havet, sto langt borte
For på én time er så stor rikdom ødelagt. Og hver skipskaptein, alle som seiler noe sted, sjøfolkene og så mange som arbeider på havet, sto langt borte,
På én time er all denne rikdommen blitt ødelagt.' Alle skipsførere, sjømenn, og alle som arbeider på havet, stod langt borte
For på én time er så stor rikdom blitt til intet. Og hver skipsfører, alle skipsfolk, sjømenn, og alle som arbeider på havet, stod på avstand,
For på én time er slike store rikdommer blitt til intet. Hver skipskaptein, alle ombord i skip, sjømenn og alle som driver med handel på havet, stod på avstand,
For på én time er så stor rikdom lagt øde.» Og alle som styrer skip, alle sjøfolk og sjøfarende og alle som handler på havet, stod langt borte,
For på én time er så stor rikdom lagt øde.» Og alle som styrer skip, alle sjøfolk og sjøfarende og alle som handler på havet, stod langt borte,
For på én time ble så stor en rikdom ødelagt.' Hver skipskaptein og hver sjømenn, og alle som arbeider på havet, sto på avstand.
For in one hour such great wealth has been destroyed!' Every ship captain, all who travel by ship, sailors, and those who earn their living from the sea stood far off,
Enhver skipskaptein, alle som seiler nær land, sjøfolk og alle som arbeider på havet, sto på avstand
Og alle Styrmænd og den hele Hob paa Skibene og Søfolkene og Saamange, som befare Havet, stode langt borte
For in one hour so gat riches is come to nought. And every shipmaster, and all the company in ships, and sailors, and as many as trade by sea, stood afar off,
For på én time er så store rikdommer gått til grunne. Hver skipskaptein, alle som seiler, sjømennene og alle som livnærer seg ved havet, stod langt unna,
For in one hour such great riches came to nothing. And every captain, and all who travel by ship, and sailors, and as many as trade by sea, stood far off,
For på en time er slik stor rikdom blitt ødelagt.' Alle skipshøvdinger, alle som seiler på havet, sjømenn og de som lever av havet, stod langt unna,
Alle som driver med sjøfart, skipsførere, sjømenn, og alle som arbeider på sjøen, stod langt unna.
For i én time er så stor rikdom ødelagt.» Og hver skipskaptein, hver som ferdes på havet, sjømennene, og alle som lever av havet, stod langt borte.
På én time er en så stor rikdom ødelagt. Alle skipsførerne, alle som seiler på havet, sjømennene og alle som lever av sjøfart, sto langt borte,
for at one houre so great ryches ys come to nought And every shippe governer and all they that occupied shippes and shippmen which worke in the see stode a farre of
for at one houre so greate ryches is come to naught. And euery shippe gouerner, and all they that occupie shippes, and shippmen which worke in the see, stode a farre of,
For in one houre so great riches are come to desolation; euery shipmaster, and all the people that occupie shippes, and shipmen, and whosoeuer traffike on the sea, shall stand a farre off,
For at one houre so great ryches is come to naught. And euery shippe gouernour, & all they that occupie shippes, and shippemen which worke in the sea, stoode a farre of,
For in one hour so great riches is come to nought. And every shipmaster, and all the company in ships, and sailors, and as many as trade by sea, stood afar off,
For in an hour such great riches are made desolate.' Every shipmaster, and everyone who sails anywhere, and mariners, and as many as gain their living by sea, stood far away,
`And every shipmaster, and all the company upon the ships, and sailors, and as many as work the sea, far off stood,
for in an hour so great riches is made desolate. And every shipmaster, and every one that saileth any wither, and mariners, and as many as gain their living by sea, stood afar off,
for in an hour so great riches is made desolate. And every shipmaster, and every one that saileth any whither, and mariners, and as many as gain their living by sea, stood afar off,
For in one hour such great wealth has come to nothing. And every shipmaster, and all who are sailing on the sea, and sailors and all who get their living by the sea, were watching from far away,
For in an hour such great riches are made desolate.' Every shipmaster, and everyone who sails anywhere, and mariners, and as many as gain their living by sea, stood far away,
because in a single hour such great wealth has been destroyed!” And every ship’s captain, and all who sail along the coast– seamen, and all who make their living from the sea, stood a long way off
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18og ropte da de så røyken av hennes brann: Hvilken by er lik denne store byen!
19Og de kastet støv på hodene sine og ropte, gråt og klaget: Ve, ve, du store by, hvor alle som hadde skip på havet ble rike av din kostbarhet! For på én time er du lagt øde.
20Gled dere over henne, du himmel, og dere hellige apostler og profeter, for Gud har hevnet dere på henne.
21Og en mektig engel tok opp en stein som en stor kvernstein og kastet den i havet og sa: Slik skal den store byen Babylon med voldsom kraft bli styrtet ned og aldri mer finnes.
22Og lyden av harpespillere og musikere, av fløytespillere og trompetere, skal aldri mer høres i deg; og ingen håndverker, hvilket håndverk han enn har, skal noen gang finnes i deg; og lyden av kvernstein skal aldri mer høres i deg.
23Og lampelyset skal aldri mer skinne i deg, og brudgommens og brudens røst skal aldri mer høres i deg. For dine kjøpmenn var jordens stormenn, og ved din trolldom ble alle folk forført.
7I samme grad som hun har opphøyet seg og levd i luksus, så mye pine og sorg skal dere gi henne; for hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning, jeg er ingen enke, og jeg skal aldri se sorg.
8Derfor skal hennes plager komme på én dag: død, sorg og hungersnød; og hun skal helt bli oppbrent med ild, for sterk er Herren Gud som dømmer henne.
9Og jordens konger, som har drevet hor og levd i luksus med henne, skal gråte over henne og klage når de ser røyken av hennes brann,
10mens de står langt borte i frykt for hennes pine og sier: Ve, ve, du store by Babylon, du mektige by! For på én time er din dom kommet.
11Og jordens kjøpmenn skal gråte og sørge over henne, fordi ingen lenger kjøper deres varer.
12Varene av gull og sølv og edelstener og perler, og fint lin og purpur og silke og skarlagen, og alt av sitrustre, og alle slags kar av elfenben, og alle slags kar av det mest kostbare trevirke, og av bronse, jern og marmor,
13og kanel og krydder og salver og røkelse, og vin og olje og fint mel og hvete, og fe og sauer, og hester og vogner, og slaver og menneskesjeler.
14Og fruktene som din sjel begjærte, er gått bort fra deg, og alt som var kostelig og praktfullt, er gått bort fra deg, og du skal aldri finne dem igjen.
15Kjøpmennene som handlet med disse tingene, og som ble rike ved henne, skal stå langt borte i frykt for hennes pine, gråtende og klagende,
16og si: Ve, ve, du store by, som var kledd i fint lin og purpur og skarlagen, og prydet med gull og edelstener og perler!
2Han ropte med mektig røst og sa: Babylon, den store, er falt, er falt, og er blitt et tilhold for demoner, et fengsel for hver uren ånd og et bur for hver uren og avskyelig fugl.
3For alle folk har drukket av vredens vin fra hennes horeliv, og jordens konger har drevet hor med henne, og jordens kjøpmenn er blitt rike av overfloden av hennes luksus.
4Og jeg hørte en annen røst fra himmelen si: Gå ut fra henne, mitt folk, så dere ikke blir delaktige i hennes synder og ikke får del i hennes plager.
5For hennes synder har nådd opp til himmelen, og Gud har husket hennes misgjerninger.
25Tarsis-skipene seilte for deg på dine handelsplasser; du ble fylt opp og gjorde deg svært herlig midt ute på havet.
26Dine roere har ført deg ut på store vann; østvinden har knust deg midt ute på havet.
27Din rikdom og dine markeder, dine handelsvarer, dine sjømenn og dine styrmenn, dine kalfatrere og dine handelsmenn, og alle dine krigere som er hos deg, og hele ditt følge som er midt i deg, skal falle i havets midte på dagen for din undergang.
28Forstedene skal skjelve ved lyden av ropet fra dine styrmenn.
29Alle som håndterer åren, sjøfolkene og alle havets styrmenn skal gå ned fra sine skip; de skal stå på land.
30De lar sin røst høres over deg og roper bittert; de kaster støv på hodet, de ruller seg i aske.
32I sin klagesang skal de stemme i en sørgesang over deg og klage: Hvilken by er som Tyrus, som den ødelagte midt ute på havet?
33Når dine varer gikk ut fra havet, mettet du mange folk; du gjorde jordens konger rike ved mengden av din rikdom og dine handelsvarer.
34Når du blir knust av havet i vannets dyp, skal dine handelsvarer og hele ditt følge i din midte falle.
35Alle øyenes innbyggere skal bli forferdet over deg; deres konger skal grepes av stor redsel, ansiktene skal skjelve.
16Da skal alle havets fyrster stige ned fra tronene sine, legge bort kappene og ta av de broderte klærne sine. De skal kle seg i skjelving, de skal sitte på jorden og skjelve hvert øyeblikk og være forferdet over deg.
17De skal stemme i en klagesang over deg og si til deg: Hvordan er du blitt ødelagt, du som var bebodd av sjøfarere, den navngjetne byen som var sterk på havet — hun og hennes innbyggere — hun som spredte sin redsel over alle som ferdes på havet!
18Nå skal øyene og kystlandene skjelve den dagen du faller; ja, øyene som er ute på havet, skal komme i uro over din bortgang.
19Den store byen ble delt i tre deler, og folkeslagenes byer falt. Og det store Babylon kom for Gud i minne, så han ga henne begeret med vinen av hans brennende vrede.
20Hver øy forsvant, og fjellene fantes ikke mer.
8Og en annen engel fulgte etter og sa: Falt, falt er Babylon, den store byen, for hun har fått alle folkeslag til å drikke av sin horelivs vredes vin.
18Og kvinnen du så, er den store byen som hersker over jordens konger.
1En av de sju englene som hadde de sju skålene, kom og talte med meg og sa: Kom hit! Jeg vil vise deg dommen over den store skjøgen som sitter ved de mange vann.
2Med henne har jordens konger drevet hor, og jordens innbyggere er blitt beruset av vinen fra hennes horeri.
13Du som bor ved mange vann, rik på skatter, din ende er kommet, og målet for din grådighet er fullt.
4Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen og smykket med gull, edelstener og perler. I hånden hadde hun en gullkopp, full av vederstyggeligheter og urenhetene fra hennes horeri.
5På pannen hennes var et navn skrevet: Hemmelighet: Babylon den store, mor til skjøger og til jordens vederstyggeligheter.
15Han sa til meg: Vannene du så, der skjøgen sitter, er folk, skarer, folkeslag og språk.
1Utsagn om Tyrus. Hyl, dere skip fra Tarsis, for byen er lagt øde: det finnes ikke hus, ingen havn å gå inn i. Fra Kittims land er det blitt kunngjort for dem.
9En tredjedel av skapningene i havet som hadde liv, døde, og en tredjedel av skipene ble ødelagt.
14Hyl, dere skip fra Tarsis, for deres styrke er lagt øde.
2For hans dommer er sanne og rettferdige; han har dømt den store skjøgen som fordervet jorden med sitt horeri, og han har hevnet sine tjeneres blod på henne.
18Folkene ble vrede, og din vrede er kommet, og tiden er kommet for de døde, at de skal bli dømt, og for at du skal gi lønn til dine tjenere, profetene, og til de hellige og til dem som frykter ditt navn, små og store, og for å ødelegge dem som ødelegger jorden.
2Rikdommen deres er ødelagt, og klærne deres er møllspiste.
17For hans store vredes dag er kommet, og hvem kan da bli stående?