Esekiel 26:16
Da skal alle havets fyrster stige ned fra tronene sine, legge bort kappene og ta av de broderte klærne sine. De skal kle seg i skjelving, de skal sitte på jorden og skjelve hvert øyeblikk og være forferdet over deg.
Da skal alle havets fyrster stige ned fra tronene sine, legge bort kappene og ta av de broderte klærne sine. De skal kle seg i skjelving, de skal sitte på jorden og skjelve hvert øyeblikk og være forferdet over deg.
Da stiger alle havets fyrster ned fra tronene sine. De tar av kappene og kler av seg de broderte draktene. De skal kle seg i beven, sitte på jorden, skjelve øyeblikk for øyeblikk og være forferdet over deg.
Da stiger alle havets fyrster ned fra tronene sine. De tar av kappene og kler av seg de broderte klærne. I skjelving kler de seg; de sitter på bakken, skjelver øyeblikk for øyeblikk og blir lamslått over deg.
Da skal alle havets fyrster stige ned fra sine troner og legge av sine kapper og ta av sine broderte klær. De skal kle seg i skjelving. De skal sitte på jorden og skjelve hvert øyeblikk og være forferdet over deg.
Alle prinsene fra havet skal stige ned fra sine troner, legge fra seg sine kapper og ta av seg sine smykker. De skal kle seg i frykt og sette seg på bakken, skjelvende av angst mens de stirrer mot deg.
Alle havets fyrster skal stige ned fra sine troner og legge bort sine kapper, og ta av seg sine broderte klær: de skal kle seg i redsel; de skal sette seg på bakken og skal skjelve hvert øyeblikk, og bli forbløffet over deg.
Da vil alle prinsene til havet komme ned fra sine troner, legge bort sine kapper, og ta av sine broderte klær; de skal kle seg i skjelving; de skal sitte på bakken og skal skjelve i frykt, og være forundret over deg.
Alle havets fyrster skal stige ned fra troner, legge av sine kapper, og ta av sine forseggjorte klær. De skal kle seg i flager, sitte på jorden, og være forferdet hvert øyeblikk, og bli forbauset over deg.
Alle fyrstene fra havet skal stige ned fra sine troner, avlegge sine kåper, ta av seg sine broderte klær. De skal kle seg i redsel og sitte på jorden, skjelvende hvert øyeblikk og være lamslått over deg.
Da skal alle havets fyrster komme ned fra sine troner, og legge bort sine kapper, og avklæ sine prydede klær: de skal kle seg med frykt; de skal sitte på bakken, og skal skjelve hvert øyeblikk, og være forbløffet over deg.
Da skal alle havets fyrster komme ned fra sine troner, legge av seg sine kapper og fjerne sine fargerike klær; de skal kle seg i sorg, sitte på jorden, stadig skjelve og bli forferdet over deg.
Da skal alle havets fyrster komme ned fra sine troner, og legge bort sine kapper, og avklæ sine prydede klær: de skal kle seg med frykt; de skal sitte på bakken, og skal skjelve hvert øyeblikk, og være forbløffet over deg.
Alle havets fyrster skal stige ned fra sine troner, legge bort sine kapper og ta av sine fargerike klær. De skal kle seg i skrekk og sitte på jorden, skjelvende hvert øyeblikk og bli forferdet over deg.
Then all the princes of the sea will step down from their thrones. They will remove their robes and strip off their embroidered garments. Clothed in trembling, they will sit on the ground, shuddering continually, appalled at you.
Alle havets fyrster skal stige ned fra sine troner, legge bort sine kapper og ta av sine brokadeklær. I redsel skal de kle seg og sitte på jorden. De skal skjelve og bli forferdet over deg.
Og alle Fyrster ved Havet skulle nedstige af deres Throner, og aflægge deres Kapper, og afføre deres stukkede Klæder; de skulle iføre sig Forfærdelse, sidde paa Jorden, og forfærdes hvert Øieblik, og forskrækkes over dig.
Then all the princes of the sea shall come down from their thrones, and lay away their robes, and put off their broidered garments: they shall clothe themselves with trembling; they shall sit upon the ground, and shall tremble at every moment, and be astonished at thee.
Da skal alle havets fyrster stige ned fra sine troner, legge bort sine kapper, ta av sine utsmykkede klær; de skal kle seg med skjelving, sitte på jorden, skjelve hvert øyeblikk og bli fylt med forferdelse ved deg.
Then all the princes of the sea shall come down from their thrones, and lay aside their robes and put off their embroidered garments; they shall clothe themselves with trembling; they shall sit upon the ground and tremble every moment, and be astonished at you.
Da skal alle havets fyrster stige ned fra sine troner, legge fra seg sine kapper, ta av sine broderte klær; de skal kle seg i frykt, sitte på bakken, skjelve hvert øyeblikk og bli forbløffet over deg.
Alle havets fyrster har gått ned fra sine troner, de har kastet sine kapper og sine broderte klær av seg. De har kledd seg i skjelving, på jorden sitter de og har skjelvet hvert øyeblikk og vært forbløffet over deg.
Da skal alle havets fyrster stige ned fra sine troner, legge bort sine kapper og ta av seg sine broderte klær; de skal kle seg i beven, sitte på bakken og skjelve hvert øyeblikk, og bli forundret over deg.
Da skal alle havets fyrstene stige ned fra sine troner og legge bort sine kapper og ta av sine broderte klær: de skal kle seg i sorgens kledning, de skal sitte på jorden, skjelvende hvert øyeblikk og forundret over deg.
Then all the princes of the sea shall come down from their thrones, and lay aside their robes, and strip off their broidered garments: they shall clothe themselves with trembling; they shall sit upon the ground, and shall tremble every moment, and be astonished at thee.
Then all the princes of the sea shall come down from their thrones, and lay away their robes, and put off their broidered garments: they shall clothe themselves with trembling; they shall sit upon the ground, and shall tremble at every moment, and be astonished at thee.
All kynges off the see shall come downe from their seates regall: they shal laye awaye their roabes, and put off their costly clothinge: Yee with tremblinge shal they be clothed, they shall syt vpo the grounde: they shal be afrayed at thy sodane fall, and be abasshed at the.
Then all the princes of the sea shall come downe from their thrones: they shall lay away their robes, and put off their broydered garments, and shall clothe themselues with astonishment: they shall sitte vpon the ground, and be astonished at euery moment, and be amased at thee.
All princes of the sea shal come downe from their thrones, they shall lay away their robes, & put of their broidred garmentes, yea with trembling shall they be clothed, they shal sit vpon the ground, they shalbe astonished at euery moment, and be amased at thee.
Then all the princes of the sea shall come down from their thrones, and lay away their robes, and put off their broidered garments: they shall clothe themselves with trembling; they shall sit upon the ground, and shall tremble at [every] moment, and be astonished at thee.
Then all the princes of the sea shall come down from their thrones, and lay aside their robes, and strip off their embroidered garments: they shall clothe themselves with trembling; they shall sit on the ground, and shall tremble every moment, and be astonished at you.
And come down from off their thrones have all princes of the sea, And they have turned aside their robes, And their embroidered garments strip off, Trembling they put on, on the earth they sit, And they have trembled every moment, And they have been astonished at thee,
Then all the princes of the sea shall come down from their thrones, and lay aside their robes, and strip off their broidered garments: they shall clothe themselves with trembling; they shall sit upon the ground, and shall tremble every moment, and be astonished at thee.
Then all the princes of the sea shall come down from their thrones, and lay aside their robes, and strip off their broidered garments: they shall clothe themselves with trembling; they shall sit upon the ground, and shall tremble every moment, and be astonished at thee.
Then all the rulers of the sea will come down from their high seats, and put away their robes and take off their clothing of needlework: they will put on the clothing of grief, they will take their seats on the earth, shaking with fear every minute and overcome with wonder at you.
Then all the princes of the sea shall come down from their thrones, and lay aside their robes, and strip off their embroidered garments: they shall clothe themselves with trembling; they shall sit on the ground, and shall tremble every moment, and be astonished at you.
All the princes of the sea will vacate their thrones. They will remove their robes and strip off their embroidered clothes; they will clothe themselves with trembling. They will sit on the ground; they will tremble continually and be shocked at what has happened to you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Jeg vil gjøre deg lik toppen av en klippe; du skal bli et sted der man brer ut garn. Du skal ikke bygges opp igjen, for jeg, Herren, har talt, sier Herren Gud.
15Så sier Herren Gud til Tyrus: Skal ikke øyene og kystlandene skjelve ved lyden av ditt fall, når de sårede roper, når slaktingen skjer midt i deg?
17De skal stemme i en klagesang over deg og si til deg: Hvordan er du blitt ødelagt, du som var bebodd av sjøfarere, den navngjetne byen som var sterk på havet — hun og hennes innbyggere — hun som spredte sin redsel over alle som ferdes på havet!
18Nå skal øyene og kystlandene skjelve den dagen du faller; ja, øyene som er ute på havet, skal komme i uro over din bortgang.
19For så sier Herren Gud: Når jeg gjør deg til en øde by, lik byer som ikke er bebodd, når jeg lar dypet stige opp over deg og store vann dekke deg,
25Tarsis-skipene seilte for deg på dine handelsplasser; du ble fylt opp og gjorde deg svært herlig midt ute på havet.
26Dine roere har ført deg ut på store vann; østvinden har knust deg midt ute på havet.
27Din rikdom og dine markeder, dine handelsvarer, dine sjømenn og dine styrmenn, dine kalfatrere og dine handelsmenn, og alle dine krigere som er hos deg, og hele ditt følge som er midt i deg, skal falle i havets midte på dagen for din undergang.
28Forstedene skal skjelve ved lyden av ropet fra dine styrmenn.
29Alle som håndterer åren, sjøfolkene og alle havets styrmenn skal gå ned fra sine skip; de skal stå på land.
30De lar sin røst høres over deg og roper bittert; de kaster støv på hodet, de ruller seg i aske.
31De gjør seg helt skallede for din skyld og binder sekkestrie om seg; de skal gråte over deg med hjertets bitterhet og med bitter klage.
32I sin klagesang skal de stemme i en sørgesang over deg og klage: Hvilken by er som Tyrus, som den ødelagte midt ute på havet?
33Når dine varer gikk ut fra havet, mettet du mange folk; du gjorde jordens konger rike ved mengden av din rikdom og dine handelsvarer.
34Når du blir knust av havet i vannets dyp, skal dine handelsvarer og hele ditt følge i din midte falle.
35Alle øyenes innbyggere skal bli forferdet over deg; deres konger skal grepes av stor redsel, ansiktene skal skjelve.
36Kjøpmennene blant folkene skal plystre hånlig over deg; du skal bli til skrekk, og aldri mer finnes.
10Ja, jeg vil gjøre mange folk forferdet over deg, og kongene deres skal skjelve av skrekk for din skyld, når jeg svinger mitt sverd foran dem. De skal skjelve hvert øyeblikk, hver og en for sitt liv, på dagen for ditt fall.
2Menneskesønn, fordi Tyrus har sagt om Jerusalem: «Aha! Hun er knust, hun som var porten for folkene. Nå er hun vendt mot meg; jeg skal bli fylt med rikdom nå som hun ligger øde.»
3Derfor sier Herren Gud: Se, jeg er imot deg, Tyrus, og jeg vil la mange folkeslag dra opp mot deg, slik havet lar bølgene slå.
4De skal ødelegge Tyrus’ murer og bryte ned tårnene hennes. Jeg vil også skrape av støvet fra henne og gjøre henne lik toppen av en klippe.
5Hun skal bli et sted for å tørke garn midt ute på havet; for jeg har talt, sier Herren Gud, og hun skal bli et rov for folkeslagene.
16De som ser deg, vil stirre nøye på deg og tenke: Er dette mannen som fikk jorden til å skjelve og riker til å skake,
2Og du, menneskesønn, stem opp en klagesang over Tyrus.
3Si til Tyrus: Du som ligger ved havets inngang, en handelsby for folkene, for mange øyer – så sier Herren Gud: Tyrus, du har sagt: Jeg er fullkommen i skjønnhet.
39Jeg vil også overgi deg i deres hånd. De skal rive ned din opphøyede plass og bryte ned dine høye offersteder. De skal også kle av deg klærne og ta dine vakre smykker og la deg stå naken og bar.
12De skal plyndre rikdommene dine og røve varene dine. De skal bryte ned murene dine og ødelegge de vakre husene dine, og de skal kaste steinene dine, tømmeret ditt og støvet ditt ut i havet.
1Utsagn om Tyrus. Hyl, dere skip fra Tarsis, for byen er lagt øde: det finnes ikke hus, ingen havn å gå inn i. Fra Kittims land er det blitt kunngjort for dem.
27Kongen skal sørge, og fyrsten skal kles i forferdelse, og hendene til folk i landet skal lammes. Jeg vil gjøre med dem etter deres ferd og dømme dem etter det de har fortjent. Da skal de kjenne at jeg er Herren.
8Hvem har lagt denne planen mot Tyrus, kroningsbyen, hvis kjøpmenn er fyrster, hvis handelsmenn er jordens fornemme?
19Alle som kjenner deg blant folkene, skal bli slått av skrekk over deg; du blir til et skremsel, og aldri mer skal du finnes.
26De skal også kle av deg klærne og ta dine vakre smykker.
20Da skal havets fisker og himmelens fugler og markens dyr og alt kryp som kryper på jorden, og alle mennesker på jorden, skjelve ved mitt nærvær. Fjellene skal styrte sammen, bratte skrenter skal falle, og hver mur skal falle til jorden.
18Si til kongen og til dronningen: Bøy dere og sett dere ned, for deres myndighet skal falle, ja, kronen som er deres herlighet.
17Alle hender skal bli slappe, og alle knær skal bli svake som vann.
18De skal binde sekkestrie om seg, og skrekk skal dekke dem. Skam skal være på alle ansikter, og skallethet på alle deres hoder.
7Fint lin med broderte arbeider fra Egypt bredte du ut til seil for deg; blått og purpur fra Elisjas øyer var det som dekket deg.
14Hyl, dere skip fra Tarsis, for deres styrke er lagt øde.
5Som ved meldingen om Egypt, slik skal de bli hardt rammet ved meldingen om Tyrus.
6Dra over til Tarsis; hyl, dere som bor på øya.
7For så sier Herren Gud: Se, jeg fører mot Tyrus Nebukadnesar, kongen i Babylon, kongenes konge, fra nord, med hester og vogner og hestfolk, tropper og mye folk.
7se, derfor vil jeg føre fremmede over deg, de fryktede blant folkene. De skal trekke sine sverd mot din visdoms skjønnhet og vanhellige din glans.
8De skal styrte deg ned i graven, og du skal dø som de som blir drept midt ute på havene.
17For på én time ble så stor rikdom brakt til intet. Og hver skipsfører, alle som var om bord på skip, sjøfolkene og alle som driver handel på havet, sto langt borte
15Da skal Edoms høvdinger bli slått av skrekk; Moabs mektige menn skal skjelve; alle som bor i Kanaan skal miste motet.
14De skal løfte sin røst, de skal synge om Herrens majestet; fra havet skal de rope høyt.
7Og det skal skje at alle som ser deg, skal flykte fra deg og si: Ninive er lagt øde! Hvem vil sørge over henne? Hvor skal jeg finne trøstere for deg?
2Menneskesønn, si til fyrsten av Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi hjertet ditt er blitt hovmodig, og du har sagt: Jeg er en gud; jeg sitter på Guds sete, midt ute på havene. Men du er et menneske og ikke Gud, selv om du gjør hjertet ditt som Guds hjerte.
15Kjøpmennene som handlet med disse tingene, og som ble rike ved henne, skal stå langt borte i frykt for hennes pine, gråtende og klagende,
10Alle tar til orde og sier til deg: Er også du blitt svak som vi? Er du blitt lik oss?