Johannes' åpenbaring 18:15
Kjøpmennene som handlet med disse tingene, og som ble rike ved henne, skal stå langt borte i frykt for hennes pine, gråtende og klagende,
Kjøpmennene som handlet med disse tingene, og som ble rike ved henne, skal stå langt borte i frykt for hennes pine, gråtende og klagende,
Kjøpmennene som ble rike av alt dette, skal stå langt borte av frykt for hennes pine, gråtende og sørgende,
Kjøpmennene for disse varene, de som ble rike av henne, skal stå på avstand av frykt for hennes pine, mens de gråter og sørger,
Kjøpmennene som handlet med dette og ble rike på henne, skal stå langt borte av redsel for hennes pine, gråtende og sørgende,
Handelsmennene i disse ting, som ble rike ved henne, skal stå langt borte for frykt for hennes kval, gråtende og sørgende,
De handelsfolkene som ble rike av henne, står langt borte av frykt for hennes kvaler, gråtende og sørgende.
De som handler med disse varene, og ble rike ved henne, skal stå langt borte av frykt for hennes straff, gråte og klage,
De som handlet med disse varene og ble rike av henne, skal stå langt borte av frykt for hennes pine, gråtende og sørgende,
Kjøpmennene av disse tingene, som ble rike ved henne, skal stå langt borte på grunn av frykten for hennes pine, gråtende og sørgende,
De som handlet med slike varer, de som ble rike av henne, skal stå langt borte av frykt for hennes pine, og gråte og sørge,
Kjøpmennene som ble rike av henne, skal stå på avstand av frykt for henne pine, gråtende og klagende,
Kjøpmennene, som ble beriket gjennom henne, skal stå på avstand, redde for hennes pine, og gråte og jamre.
Kjøpmennene som er blitt rike på henne, skal stå langt borte av frykt for hennes pine, gråtende og klagende,
Kjøpmennene som er blitt rike på henne, skal stå langt borte av frykt for hennes pine, gråtende og klagende,
De som handlet med disse, de som ble rike av henne, skal stå på avstand av frykt for hennes pine, gråtende og sørgende.
The merchants who became rich from her will stand far off, out of fear for her torment, weeping and mourning,
Kjøpmennene som ble rike ved henne, skal stå på avstand av frykt for hennes pine, gråtende og sørgende
De, som handlede med disse Ting, som ere blevne rige ved hende, skulle staae langt borte af Frygt for hendes Piinsel, og græde og sørge, sigende:
The merchants of these things, which we made rich by her, shall stand afar off for the fear of her torment, weeping and wailing,
Kjøpmennene som ble rike av henne, skal stå langt unna i frykt for hennes tortur, gråtende og jamrende,
The merchants of these things, who became rich by her, shall stand far off for fear of her torment, weeping and wailing,
Kjøpmennene som ble rike ved hennes kostbarheter skal stå langt unna av frykt for hennes kvaler, gråtende og sørgende;
Kjøpmennene, som ble rike av henne, skal stå langt unna, av redsel for hennes pine, mens de gråter og sørger.
Kjøpmennene som handlede med slike ting, som ble rike ved henne, skal stå langt borte av frykt for hennes plage, gråtende og sørgende.
De som handlet med disse tingene, de som ble rike ved henne, skal stå langt borte, fordi de frykter hennes piner. De skal gråte og sørge
The marchauntes of these thynges which were wexed ryche shall stonde a farre of from her for feare of the punyshment of her wepynge and waylyng
The marchauntes of these thinges which were wexed ryche by her, shall stonde afarre of for feare of the punysshment of her, wepynge and waylinge,
The marchants of these thinges which were waxed riche, shall stand a farre off from her, for feare of her torment, weeping and wayling,
The marchauntes of these thynges whiche were waxed ryche, shall stande a farre of fro her for feare of the punishment of her, wepyng and waylyng,
The merchants of these things, which were made rich by her, shall stand afar off for the fear of her torment, weeping and wailing,
The merchants of these things, who were made rich by her, will stand far away for the fear of her torment, weeping and mourning;
The merchants of these things, who were made rich by her, far off shall stand because of the fear of her torment, weeping, and sorrowing,
The merchants of these things, who were made rich by her, shall stand afar off for the fear of her torment, weeping and mourning;
The merchants of these things, who were made rich by her, shall stand afar off for the fear of her torment, weeping and mourning;
The traders in these things, by which their wealth was increased, will be watching far off for fear of her punishment, weeping and crying;
The merchants of these things, who were made rich by her, will stand far away for the fear of her torment, weeping and mourning;
The merchants who sold these things, who got rich from her, will stand a long way off because they are afraid of her torment. They will weep and mourn,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16og si: Ve, ve, du store by, som var kledd i fint lin og purpur og skarlagen, og prydet med gull og edelstener og perler!
17For på én time ble så stor rikdom brakt til intet. Og hver skipsfører, alle som var om bord på skip, sjøfolkene og alle som driver handel på havet, sto langt borte
18og ropte da de så røyken av hennes brann: Hvilken by er lik denne store byen!
19Og de kastet støv på hodene sine og ropte, gråt og klaget: Ve, ve, du store by, hvor alle som hadde skip på havet ble rike av din kostbarhet! For på én time er du lagt øde.
20Gled dere over henne, du himmel, og dere hellige apostler og profeter, for Gud har hevnet dere på henne.
21Og en mektig engel tok opp en stein som en stor kvernstein og kastet den i havet og sa: Slik skal den store byen Babylon med voldsom kraft bli styrtet ned og aldri mer finnes.
22Og lyden av harpespillere og musikere, av fløytespillere og trompetere, skal aldri mer høres i deg; og ingen håndverker, hvilket håndverk han enn har, skal noen gang finnes i deg; og lyden av kvernstein skal aldri mer høres i deg.
23Og lampelyset skal aldri mer skinne i deg, og brudgommens og brudens røst skal aldri mer høres i deg. For dine kjøpmenn var jordens stormenn, og ved din trolldom ble alle folk forført.
24Og i henne ble funnet blodet av profeter og hellige og av alle som var drept på jorden.
7I samme grad som hun har opphøyet seg og levd i luksus, så mye pine og sorg skal dere gi henne; for hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning, jeg er ingen enke, og jeg skal aldri se sorg.
8Derfor skal hennes plager komme på én dag: død, sorg og hungersnød; og hun skal helt bli oppbrent med ild, for sterk er Herren Gud som dømmer henne.
9Og jordens konger, som har drevet hor og levd i luksus med henne, skal gråte over henne og klage når de ser røyken av hennes brann,
10mens de står langt borte i frykt for hennes pine og sier: Ve, ve, du store by Babylon, du mektige by! For på én time er din dom kommet.
11Og jordens kjøpmenn skal gråte og sørge over henne, fordi ingen lenger kjøper deres varer.
12Varene av gull og sølv og edelstener og perler, og fint lin og purpur og silke og skarlagen, og alt av sitrustre, og alle slags kar av elfenben, og alle slags kar av det mest kostbare trevirke, og av bronse, jern og marmor,
13og kanel og krydder og salver og røkelse, og vin og olje og fint mel og hvete, og fe og sauer, og hester og vogner, og slaver og menneskesjeler.
14Og fruktene som din sjel begjærte, er gått bort fra deg, og alt som var kostelig og praktfullt, er gått bort fra deg, og du skal aldri finne dem igjen.
2Han ropte med mektig røst og sa: Babylon, den store, er falt, er falt, og er blitt et tilhold for demoner, et fengsel for hver uren ånd og et bur for hver uren og avskyelig fugl.
3For alle folk har drukket av vredens vin fra hennes horeliv, og jordens konger har drevet hor med henne, og jordens kjøpmenn er blitt rike av overfloden av hennes luksus.
4Og jeg hørte en annen røst fra himmelen si: Gå ut fra henne, mitt folk, så dere ikke blir delaktige i hennes synder og ikke får del i hennes plager.
5For hennes synder har nådd opp til himmelen, og Gud har husket hennes misgjerninger.
17De skal stemme i en klagesang over deg og si til deg: Hvordan er du blitt ødelagt, du som var bebodd av sjøfarere, den navngjetne byen som var sterk på havet — hun og hennes innbyggere — hun som spredte sin redsel over alle som ferdes på havet!
18Nå skal øyene og kystlandene skjelve den dagen du faller; ja, øyene som er ute på havet, skal komme i uro over din bortgang.
8Og en annen engel fulgte etter og sa: Falt, falt er Babylon, den store byen, for hun har fått alle folkeslag til å drikke av sin horelivs vredes vin.
19Den store byen ble delt i tre deler, og folkeslagenes byer falt. Og det store Babylon kom for Gud i minne, så han ga henne begeret med vinen av hans brennende vrede.
4Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen og smykket med gull, edelstener og perler. I hånden hadde hun en gullkopp, full av vederstyggeligheter og urenhetene fra hennes horeri.
5På pannen hennes var et navn skrevet: Hemmelighet: Babylon den store, mor til skjøger og til jordens vederstyggeligheter.
30De lar sin røst høres over deg og roper bittert; de kaster støv på hodet, de ruller seg i aske.
31De gjør seg helt skallede for din skyld og binder sekkestrie om seg; de skal gråte over deg med hjertets bitterhet og med bitter klage.
32I sin klagesang skal de stemme i en sørgesang over deg og klage: Hvilken by er som Tyrus, som den ødelagte midt ute på havet?
33Når dine varer gikk ut fra havet, mettet du mange folk; du gjorde jordens konger rike ved mengden av din rikdom og dine handelsvarer.
34Når du blir knust av havet i vannets dyp, skal dine handelsvarer og hele ditt følge i din midte falle.
35Alle øyenes innbyggere skal bli forferdet over deg; deres konger skal grepes av stor redsel, ansiktene skal skjelve.
36Kjøpmennene blant folkene skal plystre hånlig over deg; du skal bli til skrekk, og aldri mer finnes.
18Og kvinnen du så, er den store byen som hersker over jordens konger.
2Med henne har jordens konger drevet hor, og jordens innbyggere er blitt beruset av vinen fra hennes horeri.
1Hør nå, dere rike, gråt og jamre over de ulykkene som skal komme over dere.
2Rikdommen deres er ødelagt, og klærne deres er møllspiste.
27Din rikdom og dine markeder, dine handelsvarer, dine sjømenn og dine styrmenn, dine kalfatrere og dine handelsmenn, og alle dine krigere som er hos deg, og hele ditt følge som er midt i deg, skal falle i havets midte på dagen for din undergang.
2For hans dommer er sanne og rettferdige; han har dømt den store skjøgen som fordervet jorden med sitt horeri, og han har hevnet sine tjeneres blod på henne.
18Men hennes handel og hennes fortjeneste skal være helliget Herren. Det skal ikke samles og legges opp; for hennes handel skal være for dem som bor for Herrens ansikt, til rikelig mat og til varige klær.
15Han sa til meg: Vannene du så, der skjøgen sitter, er folk, skarer, folkeslag og språk.
16Og de ti hornene som du så på dyret, de skal hate skjøgen, legge henne øde og gjøre henne naken, ete hennes kjøtt og brenne henne opp med ild.
18Ved dine mange misgjerninger, ved uretten i din handel, har du vanhelliget dine helligdommer. Derfor lar jeg ild bryte fram fra ditt indre; den skal fortære deg, og jeg gjør deg til aske på jorden for øynene på alle som ser deg.
24Disse var dine kjøpmenn med varer av alle slag – i blått tøy og broderte arbeider, og i kister med kostbare klær, bundet med snorer og laget av sedertre – blant dine handelsvarer.
8Hvem har lagt denne planen mot Tyrus, kroningsbyen, hvis kjøpmenn er fyrster, hvis handelsmenn er jordens fornemme?
10Tomt, øde og ødelagt! Hjertet smelter, knærne skjelver, det er stor smerte i alle hofter, og alle ansikter blir bleke.
15Slik skal det gå med dem du har strevd sammen med, ja dine kjøpmenn, fra din ungdom av: Hver og en skal dra til sitt; ingen skal frelse deg.
8Brått er Babylon falt og knust. Klag over henne! Ta balsam for hennes smerte – kanskje hun kan bli helbredet.
4For alle hennes mange horerier skyld, den tiltrekkende skjøgen, mesterinne i trolldom, hun som selger folkeslag gjennom sitt horeri og slekter gjennom sine trolldomskunster.