Johannes' åpenbaring 14:8
Og en annen engel fulgte etter og sa: Falt, falt er Babylon, den store byen, for hun har fått alle folkeslag til å drikke av sin horelivs vredes vin.
Og en annen engel fulgte etter og sa: Falt, falt er Babylon, den store byen, for hun har fått alle folkeslag til å drikke av sin horelivs vredes vin.
En annen, en engel, fulgte etter og sa: Falt, falt er Babylon, den store byen! For av horelivets vredesvin har hun fått alle folkeslag til å drikke.
En annen, en annen engel, fulgte etter og sa: Falt, falt er Babylon den store, hun som har fått alle folkeslag til å drikke av sitt horelivs vredesvin.
Og en annen engel fulgte etter og sa: Falt, falt er Babylon den store, som har gitt alle folkeslag å drikke av sin horevredes vin!
Og en annen engel fulgte etter, og sa: Babel er falt, er falt, den store byen, fordi hun har fått alle nasjoner til å drikke av vinen fra sin hor.
Og en annen engel fulgte etter og sa, Babel den store er falt, hun er falt, fordi hun har drukket vinen av sin utroskap, og har fått alle folkene til å drikke.
Og det kom en annen engel etter ham, og sa: Babylon er falt, er falt, den store byen, for hun fikk alle nasjoner til å drikke av vinen fra sin utroskap.
En annen engel fulgte og sa: Babylon, den store byen, er falt, er falt! For den har latt alle folkeslag drikke av sin horetts rasende vin.
Og en annen engel fulgte etter og sa: Falt, falt er det store Babylon, som har gitt alle folkeslag drikke av vredens vin fra sin utukt!
Og en annen engel fulgte, som sa: Babylon, den store byen, har falt! Fordi alle folkeslag har drukket av vredens vin fra hennes utukt.
Og en annen engel fulgte etter og sa: Babylon er falt, den store byen, fordi hun har fått alle nasjonene til å drikke av vreden fra hennes utukt.
En annen engel fulgte etter og ropte: 'Babylon er falt, den store byen, fordi hun har fått alle nasjoner til å drikke den vin som er vreden for hennes utukt.'
Og en annen engel fulgte etter og sa: «Falt, falt er Babylon, den store byen, som har latt alle folkeslag drikke av vredesvinet fra hennes utukt.»
Og en annen engel fulgte etter og sa: «Falt, falt er Babylon, den store byen, som har latt alle folkeslag drikke av vredesvinet fra hennes utukt.»
En annen engel fulgte etter, og han sa: Falt er falt, Babylon den store, som lot alle folkeslag drikke av vredens vin fra hennes hor.
A second angel followed, saying, "Fallen, fallen is Babylon the Great, who made all the nations drink the wine of her passionate immorality."
En annen engel fulgte, og sa: Falt, falt er Babylon den store byen, som fikk alle folkeslag til å drikke av vinens vrede for hennes utukt.
Og den anden Engel fulgte, som sagde: Den er falden, den er falden, Babylon, den store Stad, fordi den haver givet alle Hedninger at drikke af sit Horeries giftige Viin.
And the followed another angel, saying, Babylon is fallen, is fallen, that gat city, because she made all nations drink of the wine of the wrath of her fornication.
Og en annen engel fulgte etter, og sa: Falt, falt er Babylon, den store byen, fordi hun fikk alle nasjonene til å drikke av vreden fra sin utukt.
And another angel followed, saying, Babylon is fallen, is fallen, that great city, because she made all nations drink of the wine of the wrath of her fornication.
En annen, en annen engel, fulgte, og sa: «Stor-Babylon er falt, som har fått alle nasjonene til å drikke av vreden i sin utukt.»
Og en annen engel fulgte etter og sa: Falt, falt er Babylon, den store byen, fordi hun har gitt alle folkeslag å drikke av sin horeri's vredes vin.
Og en annen, en annen engel, fulgte etter og sa: Falt, falt er Babylon den store, som har fått alle folkeslag til å drikke av hennes horeri-vins vrede.
Og en annen engel fulgte etter, og sa: Babylon, den store, har falt, hun som lot alle nasjoner drikke vreden fra sitt horerik vin.
And there folowed another angell sayinge: Babilon is fallen is fallen that gret cite for she made all nacions drynke of the wyne of hyr fornicacion.
And there folowed another angell, sayenge: She is fallen, she is fallen: eue Babilon that greate cite, for she made all nacions drynke off the wyne off hyr whordome.
And there followed another Angel, saying, Babylon that great citie is fallen, it is fallen: for she made all nations to drinke of the wine of the wrath of her fornication.
And there folowed another angell, saying: Babylon is fallen is fallen that great citie, for she made all nations drinke of the wyne of the wrath of her fornication.
And there followed another angel, saying, Babylon is fallen, is fallen, that great city, because she made all nations drink of the wine of the wrath of her fornication.
Another, a second angel, followed, saying, "Babylon the great has fallen, which has made all the nations to drink of the wine of the wrath of her sexual immorality."
And another messenger did follow, saying, `Fall, fall, did Babylon, the great city, because of the wine of the wrath of her whoredom she hath given to all nations to drink.'
And another, a second angel, followed, saying, Fallen, fallen is Babylon the great, that hath made all the nations to drink of the wine of the wrath of her fornication.
And another, a second angel, followed, saying, Fallen, fallen is Babylon the great, that hath made all the nations to drink of the wine of the wrath of her fornication.
And a second angel came after, saying, Destruction has come to Babylon the great, which gave to all the nations the wine of the wrath of her evil ways.
Another, a second angel, followed, saying, "Babylon the great has fallen, which has made all the nations to drink of the wine of the wrath of her sexual immorality."
A second angel followed the first, declaring:“Fallen, fallen is Babylon the great city! She made all the nations drink of the wine of her immoral passion.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Etter dette så jeg en annen engel stige ned fra himmelen, med stor makt; og jorden ble opplyst av hans herlighet.
2Han ropte med mektig røst og sa: Babylon, den store, er falt, er falt, og er blitt et tilhold for demoner, et fengsel for hver uren ånd og et bur for hver uren og avskyelig fugl.
3For alle folk har drukket av vredens vin fra hennes horeliv, og jordens konger har drevet hor med henne, og jordens kjøpmenn er blitt rike av overfloden av hennes luksus.
4Og jeg hørte en annen røst fra himmelen si: Gå ut fra henne, mitt folk, så dere ikke blir delaktige i hennes synder og ikke får del i hennes plager.
5For hennes synder har nådd opp til himmelen, og Gud har husket hennes misgjerninger.
19Den store byen ble delt i tre deler, og folkeslagenes byer falt. Og det store Babylon kom for Gud i minne, så han ga henne begeret med vinen av hans brennende vrede.
7I samme grad som hun har opphøyet seg og levd i luksus, så mye pine og sorg skal dere gi henne; for hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning, jeg er ingen enke, og jeg skal aldri se sorg.
8Derfor skal hennes plager komme på én dag: død, sorg og hungersnød; og hun skal helt bli oppbrent med ild, for sterk er Herren Gud som dømmer henne.
9Og jordens konger, som har drevet hor og levd i luksus med henne, skal gråte over henne og klage når de ser røyken av hennes brann,
10mens de står langt borte i frykt for hennes pine og sier: Ve, ve, du store by Babylon, du mektige by! For på én time er din dom kommet.
11Og jordens kjøpmenn skal gråte og sørge over henne, fordi ingen lenger kjøper deres varer.
7Babylon har vært et gullbeger i Herrens hånd og gjort hele jorden drukken; folkene har drukket av vinen hennes, derfor har folkene tapt vettet.
8Brått er Babylon falt og knust. Klag over henne! Ta balsam for hennes smerte – kanskje hun kan bli helbredet.
1En av de sju englene som hadde de sju skålene, kom og talte med meg og sa: Kom hit! Jeg vil vise deg dommen over den store skjøgen som sitter ved de mange vann.
2Med henne har jordens konger drevet hor, og jordens innbyggere er blitt beruset av vinen fra hennes horeri.
3Han førte meg i Ånden ut i ørkenen. Der så jeg en kvinne som satt på et skarlagenrødt dyr, fullt av spottenavn; det hadde sju hoder og ti horn.
4Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen og smykket med gull, edelstener og perler. I hånden hadde hun en gullkopp, full av vederstyggeligheter og urenhetene fra hennes horeri.
5På pannen hennes var et navn skrevet: Hemmelighet: Babylon den store, mor til skjøger og til jordens vederstyggeligheter.
6Jeg så at kvinnen var beruset av blodet fra de hellige og av blodet fra Jesu martyrer. Da jeg så henne, undret jeg meg stort.
9En tredje engel fulgte dem og sa med høy røst: Hvis noen tilber dyret og dets bilde og tar merket på pannen sin eller på hånden,
10så skal også han drikke av Guds vredes vin, skjenket ufortynnet i hans harmes beger, og han skal pines med ild og svovel i nærvær av de hellige engler og i nærvær av Lammet.
15Kjøpmennene som handlet med disse tingene, og som ble rike ved henne, skal stå langt borte i frykt for hennes pine, gråtende og klagende,
16og si: Ve, ve, du store by, som var kledd i fint lin og purpur og skarlagen, og prydet med gull og edelstener og perler!
17For på én time ble så stor rikdom brakt til intet. Og hver skipsfører, alle som var om bord på skip, sjøfolkene og alle som driver handel på havet, sto langt borte
18og ropte da de så røyken av hennes brann: Hvilken by er lik denne store byen!
19Og de kastet støv på hodene sine og ropte, gråt og klaget: Ve, ve, du store by, hvor alle som hadde skip på havet ble rike av din kostbarhet! For på én time er du lagt øde.
20Gled dere over henne, du himmel, og dere hellige apostler og profeter, for Gud har hevnet dere på henne.
21Og en mektig engel tok opp en stein som en stor kvernstein og kastet den i havet og sa: Slik skal den store byen Babylon med voldsom kraft bli styrtet ned og aldri mer finnes.
2For hans dommer er sanne og rettferdige; han har dømt den store skjøgen som fordervet jorden med sitt horeri, og han har hevnet sine tjeneres blod på henne.
18Og enda en engel kom ut fra alteret, han som har makt over ilden, og ropte med høy røst til ham som hadde den skarpe sigden: Sving din skarpe sigd og samle klaser av jordens vinranke, for druene hennes er fullmodne.
19Og engelen svingte sigden sin over jorden, samlet jordens vinranke og kastet den i Guds vredes store vinpresse.
6Og jeg så en annen engel fly midt på himmelen, som hadde det evige evangeliet for å forkynne for dem som bor på jorden, for hver nasjon og stamme og språk og folk.
7Han sa med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet. Tilbe ham som skapte himmelen og jorden og havet og vannkildene.
18Og kvinnen du så, er den store byen som hersker over jordens konger.
15Han sa til meg: Vannene du så, der skjøgen sitter, er folk, skarer, folkeslag og språk.
16Og de ti hornene som du så på dyret, de skal hate skjøgen, legge henne øde og gjøre henne naken, ete hennes kjøtt og brenne henne opp med ild.
9Se, der kommer en vogn med menn, med et par ryttere. Han tok til orde og sa: Babylon er falt, er falt, og alle hennes guders utskårne bilder har han knust til jorden.
15Hev rop mot henne på alle kanter. Hun har gitt seg; hennes grunnvoller er falt, hennes murer er revet ned. For dette er Herrens hevn: Ta hevn over henne; som hun har gjort, slik skal dere gjøre mot henne.
10Den tredje engelen blåste i basunen, og en stor stjerne falt fra himmelen, brennende som en fakkel. Den falt over en tredjedel av elvene og over vannkildene.
4For alle hennes mange horerier skyld, den tiltrekkende skjøgen, mesterinne i trolldom, hun som selger folkeslag gjennom sitt horeri og slekter gjennom sine trolldomskunster.
14Det andre ve-ropet er forbi. Se, det tredje ve-ropet kommer snart.
8Den andre engelen blåste i basunen, og noe som så ut som et stort brennende fjell ble kastet i havet, og en tredjedel av havet ble til blod.
13Og jeg så og hørte en engel som fløy midt på himmelen og ropte med høy røst: Ve, ve, ve over dem som bor på jorden, på grunn av de andre basunstøtene fra de tre englene som ennå skal blåse!
1Og jeg så et annet tegn i himmelen, stort og underfullt: sju engler som hadde de sju siste plagene; for i dem når Guds vrede sin fullendelse.
1Jeg hørte en mektig røst fra tempelet som sa til de sju englene: Gå av sted og tøm skålene med Guds vrede over jorden.
23Og lampelyset skal aldri mer skinne i deg, og brudgommens og brudens røst skal aldri mer høres i deg. For dine kjøpmenn var jordens stormenn, og ved din trolldom ble alle folk forført.
24Og i henne ble funnet blodet av profeter og hellige og av alle som var drept på jorden.
8Og jeg, Johannes, er den som hørte og så dette. Da jeg hadde hørt og sett det, falt jeg ned for å tilbe for føttene til engelen som viste meg dette.
15Og en annen engel kom ut fra templet og ropte med høy røst til ham som satt på skyen: Sving sigden din og høst, for tiden er kommet for deg til å høste, for jordens grøde er moden.
5Og jeg hørte vannenes engel si: Du er rettferdig, Herre, du som er og var og som kommer, for du har dømt slik.