Johannes' åpenbaring 14:7
Han sa med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet. Tilbe ham som skapte himmelen og jorden og havet og vannkildene.
Han sa med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet. Tilbe ham som skapte himmelen og jorden og havet og vannkildene.
Han ropte med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære! For timen for hans dom er kommet. Tilbe ham som har skapt himmelen og jorden og havet og vannkildene.
og han ropte med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet. Tilbe ham som skapte himmelen og jorden og havet og vannkildene.
Og han sa med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære! For timen for hans dom er kommet. Tilbe ham som skapte himmelen og jorden og havet og vannets kilder!
Og han sa med høy røst: Frykt Gud, og gi ham ære; for tiden for hans dom er kommet: og tilbe ham som har skapt himmelen, jorden, havet og vannkildene.
Han ropte med en høy stemme, Frykt for Gud, og gi ham ære; for hans domstid er kommet; og tilbe ham som skapte himmelen, jorden, havet og kildene med vann.
Han sa med høy røst: Frykt Gud, og gi ham ære; for dommens time er kommet; og tilbe ham som skapte himmelen, jorden, havet og kildene.
Han sa med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære, for hans domstime er kommet. Tilbe han som skapte himmelen og jorden, havet og vannets kilder!
og sa med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære, for timen er kommen da han skal holde dom; tilbe ham som gjorde himmelen og jorden og havet og vannkildene!
Han sa med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet; og tilbe ham som skapte himmelen, jorden, havet og vannkildene.
Han sa med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet; og tilbe ham som skapte himmelen, jorden, havet og vannets kilder.
Han ropte med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære! For dommens time er kommet. Tilbed ham som skapte himmelen, jorden, havet og vannkildene.
Han ropte med høy stemme: «Frykt Gud, og gi ham ære, for timen er kommet da han skal holde dom; tilbe ham som har skapt himmel og jord, havet og vannkildene.»
Han ropte med høy stemme: «Frykt Gud, og gi ham ære, for timen er kommet da han skal holde dom; tilbe ham som har skapt himmel og jord, havet og vannkildene.»
Han sa med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet; tilbe ham som skapte himmelen, jorden, havet og vannkildene.
He said in a loud voice, "Fear God and give Him glory, because the hour of His judgment has come. Worship the One who made the heavens, the earth, the sea, and the springs of water."
Han sa med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære, for hans doms time er kommet. Tilbe ham som gjorde himmelen og jorden og havet og kildene av vann.
som sagde med høi Røst: Frygter Gud og giver ham Ære, thi hans Doms Time er kommen, og tilbeder den, som haver gjort Himmelen og Jorden og Havet og Vandenes Kilder!
Saying with a loud voice, Fear God, and give glory to him; for the hour of his judgment is come: and worship him that made heaven, and earth, and the sea, and the fountains of waters.
som sa med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære; for timen for hans dom er kommet, og tilbe han som gjorde himmelen og jorden og havet og vannkildene.
Saying with a loud voice, Fear God, and give glory to him; for the hour of his judgment has come. Worship him who made heaven and earth, the sea, and the springs of water.
Han sa med høy røst: «Frykt Herren og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet. Tilbe ham som skapte himmelen, jorden, havet og vannkildene!»
og han sa med høy røst: Frykt Gud, og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet, og tilbe ham som skapte himmelen, og jorden, og havet og vannkildene.
Og han sa med høy røst: Frykt Gud, og gi ham ære; for dommens time er kommet: og tilbe ham som skapte himmelen og jorden og havet og vannkildene.
og ropte høyt: Frykt Gud og gi ham ære; for timen for hans dom er kommet; og tilbe ham som skapte himmelen og jorden og havet og vannkildene.
sayinge with a lowde voyce: Feare God and geve honour to him for the houre of his iudgement is come: and worshyppe him that made heven and erth and the see and fountaynes of water.
sayege with a lowde voyce: Feare God, and geue honour to him, for the houre of his iudgement is come: and worshippe him that made heauen and earth, and the see, and the fountaynes off water.
Saying with a loude voyce, Feare God, and giue glory to him: for the houre of his iugdement is come: and woriship him that made heauen & earth, and the sea, and the fountaines of waters.
Saying with a loude voyce: Feare God, and geue honour to hym, for the houre of his iudgement is come: and worshippe hym that made heauen and earth, and the sea, and fountaynes of water.
Saying with a loud voice, Fear God, and give glory to him; for the hour of his judgment is come: and worship him that made heaven, and earth, and the sea, and the fountains of waters.
He said with a loud voice, "Fear the Lord, and give him glory; for the hour of his judgment has come. Worship him who made the heaven, the earth, the sea, and the springs of waters!"
saying in a great voice, `Fear ye God, and give to Him glory, because come did the hour of His judgment, and bow ye before Him who did make the heaven, and the land, and sea, and fountains of waters.'
and he saith with a great voice, Fear God, and give him glory; for the hour of his judgment is come: and worship him that made the heaven and the earth and sea and fountains of waters.
and he saith with a great voice, Fear God, and give him glory; for the hour of his judgment is come: and worship him that made the heaven and the earth and sea and fountains of waters.
Saying with a loud voice, Have fear of God and give him glory; because the hour of his judging is come; and give worship to him who made heaven and earth and the sea and the fountains of water.
He said with a loud voice, "Fear the Lord, and give him glory; for the hour of his judgment has come. Worship him who made the heaven, the earth, the sea, and the springs of waters!"
He declared in a loud voice:“Fear God and give him glory, because the hour of his judgment has arrived, and worship the one who made heaven and earth, the sea and the springs of water!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17og sa: Vi takker deg, Herre Gud, Allmektige, du som er og som var og som kommer, fordi du har tatt din store makt og har hersket.
18Folkene ble vrede, og din vrede er kommet, og tiden er kommet for de døde, at de skal bli dømt, og for at du skal gi lønn til dine tjenere, profetene, og til de hellige og til dem som frykter ditt navn, små og store, og for å ødelegge dem som ødelegger jorden.
19Og Guds tempel i himmelen ble åpnet, og i hans tempel ble paktens ark sett, og det kom lyn, røster, tordendrønn, jordskjelv og stort hagl.
3Og de synger Moses' sang, Guds tjener, og Lammets sang og sier: Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, Den Allmektige; rettferdige og sanne er dine veier, du de helliges Konge.
4Hvem vil ikke frykte deg, Herre, og ære ditt navn? For bare du er hellig; alle folkeslag skal komme og tilbe for ditt ansikt, for dine dommer er blitt åpenbare.
5Etter dette så jeg, og se: tempelet i himmelen, vitnesbyrdets telt, ble åpnet.
6Og jeg så en annen engel fly midt på himmelen, som hadde det evige evangeliet for å forkynne for dem som bor på jorden, for hver nasjon og stamme og språk og folk.
1Etter dette hørte jeg en mektig røst fra en stor skare i himmelen som sa: Halleluja! Frelsen og herligheten og æren og makten tilhører Herren vår Gud.
2For hans dommer er sanne og rettferdige; han har dømt den store skjøgen som fordervet jorden med sitt horeri, og han har hevnet sine tjeneres blod på henne.
1Jeg hørte en mektig røst fra tempelet som sa til de sju englene: Gå av sted og tøm skålene med Guds vrede over jorden.
1En av de sju englene som hadde de sju skålene, kom og talte med meg og sa: Kom hit! Jeg vil vise deg dommen over den store skjøgen som sitter ved de mange vann.
5Og jeg hørte vannenes engel si: Du er rettferdig, Herre, du som er og var og som kommer, for du har dømt slik.
17Den sjuende engelen tømte sin skål i luften. Da lød det en mektig røst fra tempelet i himmelen, fra tronen: Det er skjedd.
18Det kom røster, tordener og lyn. Og det ble et stort jordskjelv, slikt som ikke har vært siden mennesker fantes på jorden – så mektig et jordskjelv og så stort.
19Den store byen ble delt i tre deler, og folkeslagenes byer falt. Og det store Babylon kom for Gud i minne, så han ga henne begeret med vinen av hans brennende vrede.
4Og de tjuefire eldste og de fire livsvesenene falt ned og tilba Gud, han som sitter på tronen, og sa: Amen! Halleluja!
5Og en røst lød fra tronen: Pris vår Gud, alle hans tjenere, dere som frykter ham, både små og store.
6Og jeg hørte liksom lyden av en stor skare, som bruset av mange vann og som lyden av mektige tordenskrall, som sa: Halleluja! For Herren vår Gud, Den allmektige, regjerer.
8Og en annen engel fulgte etter og sa: Falt, falt er Babylon, den store byen, for hun har fått alle folkeslag til å drikke av sin horelivs vredes vin.
9En tredje engel fulgte dem og sa med høy røst: Hvis noen tilber dyret og dets bilde og tar merket på pannen sin eller på hånden,
2Og jeg så en annen engel komme opp fra øst med den levende Guds segl, og han ropte med høy røst til de fire englene som hadde fått makt til å skade jorden og havet:
3Skad ikke jorden, heller ikke havet eller trærne, før vi har forseglet vår Guds tjenere i pannen deres.
7Og en av de fire livsvesenene ga de sju englene sju gullskåler fulle av Guds vrede, han som lever i evigheters evighet.
13I samme stund kom et stort jordskjelv, og en tidel av byen falt. I jordskjelvet ble sju tusen mennesker drept, og de som var igjen, ble forferdet og ga himmelens Gud ære.
14Det andre ve-ropet er forbi. Se, det tredje ve-ropet kommer snart.
15Og den sjuende engelen blåste i basunen, og det lød sterke røster i himmelen som sa: Verdens riker er blitt vår Herres og hans Kristi rike, og han skal herske i all evighet.
5Engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet hånden sin mot himmelen,
6og sverget ved ham som lever i all evighet, han som skapte himmelen og alt som er i den, og jorden og alt som er på den, og havet og alt som er i det: Det skal ikke lenger være noen forsinkelse,
1Og jeg så et annet tegn i himmelen, stort og underfullt: sju engler som hadde de sju siste plagene; for i dem når Guds vrede sin fullendelse.
1Etter dette så jeg en annen engel stige ned fra himmelen, med stor makt; og jorden ble opplyst av hans herlighet.
7Og jeg hørte en annen fra alteret si: Ja, Herre Gud, Den Allmektige, sanne og rettferdige er dine dommer.
2Og jeg hørte en røst fra himmelen, som brusen av mange vann og som lyden av en mektig torden; og jeg hørte lyden av harpespillere som spilte på sine harper.
15Og en annen engel kom ut fra templet og ropte med høy røst til ham som satt på skyen: Sving sigden din og høst, for tiden er kommet for deg til å høste, for jordens grøde er moden.
16Og de sa til fjellene og klippene: Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede.
17For hans store vredes dag er kommet, og hvem kan da bli stående?
13Og hver skapning i himmelen og på jorden og under jorden og på havet, alt som er i dem, hørte jeg si: Velsignelsen og æren og herligheten og makten tilhører ham som sitter på tronen, og Lammet, i all evighet.
14Og de fire livsvesenene sa: Amen. Og de tjuefire eldste falt ned og tilba ham som lever i all evighet.
4Og jeg hørte en annen røst fra himmelen si: Gå ut fra henne, mitt folk, så dere ikke blir delaktige i hennes synder og ikke får del i hennes plager.
15Han sa til meg: Vannene du så, der skjøgen sitter, er folk, skarer, folkeslag og språk.
10mens de står langt borte i frykt for hennes pine og sier: Ve, ve, du store by Babylon, du mektige by! For på én time er din dom kommet.
10Og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet.
11Alle englene sto omkring tronen og omkring de eldste og de fire livsvesenene, og de falt ned på ansiktet foran tronen og tilba Gud,
2Han hadde i hånden en liten, åpen bokrull. Han satte høyre fot på havet og venstre på jorden,
17Og jeg så en engel som sto i solen, og han ropte med høy røst til alle fuglene som flyr midt under himmelen: Kom, samle dere til måltidet hos den store Gud,
8La hele jorden frykte Herren; la alle som bor i verden, stå i ærefrykt for ham.
3Herrens røst er over vannene; herlighetens Gud tordner; Herren er over de store vann.
18Og enda en engel kom ut fra alteret, han som har makt over ilden, og ropte med høy røst til ham som hadde den skarpe sigden: Sving din skarpe sigd og samle klaser av jordens vinranke, for druene hennes er fullmodne.
8Og jeg, Johannes, er den som hørte og så dette. Da jeg hadde hørt og sett det, falt jeg ned for å tilbe for føttene til engelen som viste meg dette.
13Og jeg så og hørte en engel som fløy midt på himmelen og ropte med høy røst: Ve, ve, ve over dem som bor på jorden, på grunn av de andre basunstøtene fra de tre englene som ennå skal blåse!
14De skal løfte sin røst, de skal synge om Herrens majestet; fra havet skal de rope høyt.