Johannes' åpenbaring 18:10
mens de står langt borte i frykt for hennes pine og sier: Ve, ve, du store by Babylon, du mektige by! For på én time er din dom kommet.
mens de står langt borte i frykt for hennes pine og sier: Ve, ve, du store by Babylon, du mektige by! For på én time er din dom kommet.
mens de står langt borte av frykt for hennes pine og sier: "Ve, ve, du store by Babylon, du mektige by! For på én time kom din dom."
De står på avstand av frykt for hennes pine og sier: Ve, ve, den store byen Babylon, den sterke! For på én time kom din dom.
De skal stå langt borte av redsel for hennes pine og si: Ve, ve, du store by Babylon, du mektige by! For på en eneste time er din dom kommet.
De står langt borte, for frykt for hennes kval, og sier: Ve, ve, den store byen Babylon, den mektige byen! For i en time er din dom kommet.
De står langt borte av frykt for hennes kvaler og sier: «Ve, ve, den store byen Babylon, den sterke byen! For på en eneste time har din dom kommet.»
Stående langt borte av frykt for hennes straff, og sier: Akk, akk, denne store byen Babylon, denne mektige byen! for på en time er din dom kommet.
De står langt borte, redde for hennes pine, og sier: Akk, akk, du store by, Babylon, du mektige by! På én time er din dom kommet.
De står langt borte av frykt for hennes pine, og sier: Ve, ve, den store byen Babylon, den mektige byen! For på en time er din dom kommet.
De vil stå langt borte av frykt for hennes pine og si: 'Ve, ve deg, du store by Babylon, du mektige by! På én time kom din dom.'
De skal stå på avstand av frykt for hennes pine, og si: Ve, ve, den store byen Babylon, den mektige byen! For på én time er din dom kommet.
Stående på avstand, redde for hennes pine, roper de: «Å, å, den store by Babylon, den mektige by! Din dom har kommet på en time.»
De står langt borte i frykt for hennes pine, og sier: «Ve, ve, den store by Babylon, den mektige by! For på én time er din dom kommet.»
De står langt borte i frykt for hennes pine, og sier: «Ve, ve, den store by Babylon, den mektige by! For på én time er din dom kommet.»
De skal stå på avstand av frykt for hennes pine og si: 'Ve, ve den store byen Babylon, den sterke byen, for i én time er din dom kommet.'
Standing far off because of the fear of her torment, they will say, 'Woe, woe to the great city, Babylon, the mighty city! For in one hour your judgment has come.'
De skal stå på avstand av frykt for hennes pine og si: «Ve, ve! Den store byen Babylon, den mektige byen! På én time kom din dom.»
de skulle staae langt borte af Frygt for hendes Piinsel, sigende: Vee! vee! du store Stad! Babylon! du stærke Stad! thi paa een Time er din Dom kommen,
Standing afar off for the fear of her torment, saying, Alas, alas, that gat city Babylon, that mighty city! for in one hour is thy judgment come.
Mens de står langt unna på grunn av hennes tortur, vil de si: Ve, ve over den store byen Babylon, den mektige byen! På én time har dommen din kommet.
Standing far off for fear of her torment, saying, Alas, alas, that great city Babylon, that mighty city! for in one hour your judgment has come.
mens de står langt unna av frykt for hennes kvaler, og sier: 'Ve, ve den store byen, Babylon, den sterke byen! For dommen over deg kom på en time.'
Mens de står langt borte, av redsel for hennes pine, sier de: 'Ve, ve den store byen, Babel, den sterke byen! For på én time kom din dom.'
stå langt borte av frykt for hennes plage og si: «Ve, ve, den store byen, Babylon, den sterke byen! For i én time er din dom kommet.»
De skal stå langt borte av frykt for hennes piner og si: Ve, ve den store byen, Babylon, den mektige by! På én time er din dom kommet.
and shall stonde a farre of for feare of her punnysshment sayinge: Alas Alas that gret cite Babilon that myghty cite: For at won houre is her iudgment come.
and shal stonde a farre of for feare of her punysshment, sayenge: Alas, Alas, that greate cite Babylon, that mighty cite: For at one houre is thy iudgment come.
And shall stand a farre off for feare of her torment, saying, Alas, alas, that great citie Babylon, that mightie citie: for in one houre is thy iudgemet come.
And shall stande a farre of for feare of her punishment, saying: Alas, alas, that great citie Babylon, that myghtie citie, for at one houre is thy iudgement come.
Standing afar off for the fear of her torment, saying, Alas, alas, that great city Babylon, that mighty city! for in one hour is thy judgment come.
standing far away for the fear of her torment, saying, 'Woe, woe, the great city, Babylon, the strong city! For your judgment has come in one hour.'
from afar having stood because of the fear of her torment, saying, Wo, wo, the great city! Babylon, the strong city! because in one hour did come thy judgment.
standing afar off for the fear of her torment, saying, Woe, woe, the great city, Babylon, the strong city! for in one hour is thy judgment come.
standing afar off for the fear of her torment, saying, Woe, woe, the great city, Babylon, the strong city! for in one hour is thy judgment come.
Watching from far away, for fear of her punishment, saying, Sorrow, sorrow for Babylon, the great town, the strong town! for in one hour you have been judged.
standing far away for the fear of her torment, saying, 'Woe, woe, the great city, Babylon, the strong city! For your judgment has come in one hour.'
They will stand a long way off because they are afraid of her torment, and will say,“Woe, woe, O great city, Babylon the powerful city! For in a single hour your doom has come!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Og fruktene som din sjel begjærte, er gått bort fra deg, og alt som var kostelig og praktfullt, er gått bort fra deg, og du skal aldri finne dem igjen.
15Kjøpmennene som handlet med disse tingene, og som ble rike ved henne, skal stå langt borte i frykt for hennes pine, gråtende og klagende,
16og si: Ve, ve, du store by, som var kledd i fint lin og purpur og skarlagen, og prydet med gull og edelstener og perler!
17For på én time ble så stor rikdom brakt til intet. Og hver skipsfører, alle som var om bord på skip, sjøfolkene og alle som driver handel på havet, sto langt borte
18og ropte da de så røyken av hennes brann: Hvilken by er lik denne store byen!
19Og de kastet støv på hodene sine og ropte, gråt og klaget: Ve, ve, du store by, hvor alle som hadde skip på havet ble rike av din kostbarhet! For på én time er du lagt øde.
20Gled dere over henne, du himmel, og dere hellige apostler og profeter, for Gud har hevnet dere på henne.
21Og en mektig engel tok opp en stein som en stor kvernstein og kastet den i havet og sa: Slik skal den store byen Babylon med voldsom kraft bli styrtet ned og aldri mer finnes.
7I samme grad som hun har opphøyet seg og levd i luksus, så mye pine og sorg skal dere gi henne; for hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning, jeg er ingen enke, og jeg skal aldri se sorg.
8Derfor skal hennes plager komme på én dag: død, sorg og hungersnød; og hun skal helt bli oppbrent med ild, for sterk er Herren Gud som dømmer henne.
9Og jordens konger, som har drevet hor og levd i luksus med henne, skal gråte over henne og klage når de ser røyken av hennes brann,
11Og jordens kjøpmenn skal gråte og sørge over henne, fordi ingen lenger kjøper deres varer.
1Etter dette så jeg en annen engel stige ned fra himmelen, med stor makt; og jorden ble opplyst av hans herlighet.
2Han ropte med mektig røst og sa: Babylon, den store, er falt, er falt, og er blitt et tilhold for demoner, et fengsel for hver uren ånd og et bur for hver uren og avskyelig fugl.
3For alle folk har drukket av vredens vin fra hennes horeliv, og jordens konger har drevet hor med henne, og jordens kjøpmenn er blitt rike av overfloden av hennes luksus.
4Og jeg hørte en annen røst fra himmelen si: Gå ut fra henne, mitt folk, så dere ikke blir delaktige i hennes synder og ikke får del i hennes plager.
5For hennes synder har nådd opp til himmelen, og Gud har husket hennes misgjerninger.
7Han sa med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet. Tilbe ham som skapte himmelen og jorden og havet og vannkildene.
8Og en annen engel fulgte etter og sa: Falt, falt er Babylon, den store byen, for hun har fått alle folkeslag til å drikke av sin horelivs vredes vin.
19Den store byen ble delt i tre deler, og folkeslagenes byer falt. Og det store Babylon kom for Gud i minne, så han ga henne begeret med vinen av hans brennende vrede.
6Flykt ut fra Babylon, berg hver og en livet! Gå ikke til grunne i hennes skyld; for dette er tiden for Herrens hevn; han vil gi henne den gjengjeld hun fortjener.
7Babylon har vært et gullbeger i Herrens hånd og gjort hele jorden drukken; folkene har drukket av vinen hennes, derfor har folkene tapt vettet.
8Brått er Babylon falt og knust. Klag over henne! Ta balsam for hennes smerte – kanskje hun kan bli helbredet.
9Vi ville ha helbredet Babylon, men hun ble ikke helbredet. Forlat henne, og la oss gå hver til sitt land; for hennes dom når til himmelen og løfter seg helt til skyene.
23Og lampelyset skal aldri mer skinne i deg, og brudgommens og brudens røst skal aldri mer høres i deg. For dine kjøpmenn var jordens stormenn, og ved din trolldom ble alle folk forført.
24Og i henne ble funnet blodet av profeter og hellige og av alle som var drept på jorden.
18Og kvinnen du så, er den store byen som hersker over jordens konger.
2For hans dommer er sanne og rettferdige; han har dømt den store skjøgen som fordervet jorden med sitt horeri, og han har hevnet sine tjeneres blod på henne.
4Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen og smykket med gull, edelstener og perler. I hånden hadde hun en gullkopp, full av vederstyggeligheter og urenhetene fra hennes horeri.
5På pannen hennes var et navn skrevet: Hemmelighet: Babylon den store, mor til skjøger og til jordens vederstyggeligheter.
17De skal stemme i en klagesang over deg og si til deg: Hvordan er du blitt ødelagt, du som var bebodd av sjøfarere, den navngjetne byen som var sterk på havet — hun og hennes innbyggere — hun som spredte sin redsel over alle som ferdes på havet!
18Nå skal øyene og kystlandene skjelve den dagen du faller; ja, øyene som er ute på havet, skal komme i uro over din bortgang.
15Hev rop mot henne på alle kanter. Hun har gitt seg; hennes grunnvoller er falt, hennes murer er revet ned. For dette er Herrens hevn: Ta hevn over henne; som hun har gjort, slik skal dere gjøre mot henne.
13På grunn av Herrens vrede skal det ikke bli bebodd, men være helt øde. Hver den som går forbi Babylon, skal bli slått av undring og plystre over alle hennes plager.
54Et rop høres fra Babylon, og stor ødeleggelse fra kaldeernes land.
1En av de sju englene som hadde de sju skålene, kom og talte med meg og sa: Kom hit! Jeg vil vise deg dommen over den store skjøgen som sitter ved de mange vann.
2Med henne har jordens konger drevet hor, og jordens innbyggere er blitt beruset av vinen fra hennes horeri.
9Se, der kommer en vogn med menn, med et par ryttere. Han tok til orde og sa: Babylon er falt, er falt, og alle hennes guders utskårne bilder har han knust til jorden.
47Se, dager kommer da jeg vil holde dom over Babylons utskårne bilder. Hele landet hennes skal bli til skamme, og alle hennes drepte skal falle midt i henne.
46Ved bulderet når Babylon blir tatt, rister jorden, og ropet høres blant folkene.
15Han sa til meg: Vannene du så, der skjøgen sitter, er folk, skarer, folkeslag og språk.
16Og de ti hornene som du så på dyret, de skal hate skjøgen, legge henne øde og gjøre henne naken, ete hennes kjøtt og brenne henne opp med ild.
32I sin klagesang skal de stemme i en sørgesang over deg og klage: Hvilken by er som Tyrus, som den ødelagte midt ute på havet?
8Mange folkeslag skal gå forbi denne byen, og hver skal si til sin neste: Hvorfor har Herren gjort slik mot denne store byen?
18Folkene ble vrede, og din vrede er kommet, og tiden er kommet for de døde, at de skal bli dømt, og for at du skal gi lønn til dine tjenere, profetene, og til de hellige og til dem som frykter ditt navn, små og store, og for å ødelegge dem som ødelegger jorden.
14Det andre ve-ropet er forbi. Se, det tredje ve-ropet kommer snart.
17For hans store vredes dag er kommet, og hvem kan da bli stående?
26Hennes porter skal klage og sørge, og øde og forlatt skal hun sitte på bakken.
19Og Babylon, rikers herlighet, kaldeernes ypperste pryd, skal bli som da Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra.
13Du som bor ved mange vann, rik på skatter, din ende er kommet, og målet for din grådighet er fullt.