Johannes' åpenbaring 18:7
I samme grad som hun har opphøyet seg og levd i luksus, så mye pine og sorg skal dere gi henne; for hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning, jeg er ingen enke, og jeg skal aldri se sorg.
I samme grad som hun har opphøyet seg og levd i luksus, så mye pine og sorg skal dere gi henne; for hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning, jeg er ingen enke, og jeg skal aldri se sorg.
Så mye som hun har herliggjort seg selv og levd i luksus, så mye pine og sorg skal dere gi henne. For hun sier i sitt hjerte: "Jeg sitter som dronning, jeg er ingen enke, og sorg skal jeg aldri se."
Så mye som hun har opphøyet seg og levd i luksus, så mye skal dere gi henne pine og sorg. For hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning, jeg er ingen enke, og sorg skal jeg aldri se.
Gi henne så mye pine og sorg som hun ga seg selv av ære og nytelse! For i sitt hjerte sier hun: Jeg sitter som dronning og er ikke enke, og sorg skal jeg aldri se.
I den grad hun har forherliget seg selv og levd i velstand, gi henne så mye kval og sorg; for hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som en dronning, og er ikke en enke, og jeg vil ikke se sorg.
Alt det hun har gitt seg selv ære og lever i overdådighet, gi henne så mye plager og sorg; for i sitt hjerte sier hun: «Jeg sitter som dronning, og er hverken en enke, og jeg skal aldri oppleve sorg.»
Så mye hun har forherliget seg selv, og levd i overdådighet, så mye kval og sorg gi henne: for hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som en dronning, jeg er ikke en enke, og jeg skal ikke sørge.
Så mye som hun har herliggjort seg selv og levd i luksus, så mye gi henne av plage og sorg. For i sitt hjerte sier hun: Jeg sitter som dronning, jeg er ikke enke og skal aldri se sorg.
Så mye som hun har herliggjort seg selv og levd i overflod, gi henne så mye pine og sorg: for hun sier i sitt hjerte, Jeg sitter som dronning, og er ingen enke, og skal ikke se sorg.
Like mye som hun har prydet seg selv og levd i luksus, like mye gi henne av pine og sorg. For hun sier i sitt hjerte: 'Jeg sitter som dronning, jeg er ingen enke, og sorgen skal jeg aldri se.'
Så mye som hun har herliggjort seg selv og levd i luksus, så mye plage og sorg gi henne: for hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning, og er ikke enke, og skal ikke se sorg.
Så mye hun har herliggjort seg selv og levd i overflod, gi henne tilsvarende pine og sorg; for hun sier i sitt hjerte: «Jeg er en dronning, jeg er ikke enke, og jeg skal ikke erfare sorg.»
Så mye hun har forherliget seg selv og levd i luksus, like mye pine og sorg skal dere gi henne; for hun sa i sitt hjerte: «Jeg sitter som dronning, er ingen enke, og skal aldri sørge.»
Så mye hun har forherliget seg selv og levd i luksus, like mye pine og sorg skal dere gi henne; for hun sa i sitt hjerte: «Jeg sitter som dronning, er ingen enke, og skal aldri sørge.»
Så mye hun har tilbedt seg selv og levd i luksus, gi henne like mye pine og sorg, for hun sier i sitt hjerte: 'Jeg sitter som dronning, og jeg er ikke enke og skal aldri se sorg.'
As much as she glorified herself and lived luxuriously, give her that much torment and grief, because in her heart she says, 'I sit as a queen, I am no widow, and I will never see grief.'
Så mye som hun har levd i herlighet og luksus, gi henne like mye pine og sorg. For i sitt hjerte sier hun: «Jeg troner som en dronning, jeg er ikke enke, og jeg skal aldri se sorg.»
Saameget som hun haver ophøiet sig selv og levet i Yppighed, saameget giver hende af Pine og Sorrig. Fordi hun siger i sit Hjerte: Jeg sidder som Dronning og er ikke Enke, og Sorrig skal jeg ingenlunde see,
How much she hath glorified herself, and lived deliciously, so much torment and sorrow give her: for she saith in her heart, I sit a queen, and am no widow, and shall see no sorrow.
Slik hun har opphøyd seg selv og levd i luksus, gi henne like mye pest og sorg. For i sitt hjerte sier hun: Jeg sitter som en dronning og er ikke enke, jeg skal aldri se sorg.
As much as she has glorified herself, and lived luxuriously, give her that much torment and sorrow: for she says in her heart, I sit as a queen, and am no widow, and shall see no sorrow.
Hvor mye hun har æret seg selv og levd i luksus, gi henne like mye av kval og sorg. For hun sier i sitt hjerte: 'Jeg sitter som dronning og er ikke enke, og skal ikke se sorg.'
Så mye som hun har æret seg selv og levd i luksus, så mye pine og sorg gi henne. For hun sier i sitt hjerte: 'Jeg sitter som dronning, er ikke enke, og sorg skal jeg aldri se.'
Så mye som hun har herliggjort seg selv og levd i sanselighet, så mye gi henne av lidelse og sorg. For hun sier i sitt hjerte: «Jeg sitter som dronning, jeg er ikke enke, og skal aldeles ikke kjenne sorg.»
Gi henne like mye pine og sorg som hun i stolthet har prydet seg selv og levd i luksus. Hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning og er ingen enke, sorg skal jeg ikke se.
And as moche as she gloryfied her silfe and lyved wantanly so moche poure ye in for her of punysshment and sorowe for she sayde in her herte: I sytt beinge a quene and am no wyddowe and shall se no sorowe.
And as moche as she gloryfied her selfe and lyued wantanly, so moch poure ye in for her of punysshmet, and sorowe, for she sayeth in her herte: I syt beinge a quene, and am no wyddowe, and shall se no sorowe.
In as much as she glorified her selfe, and liued in pleasure, so much giue ye to her torment & sorow: for she saith in her heart, I sit being a queene, and am no widowe, and shall see no mourning.
And as much as she glorified her selfe & lyued wantonly, so much powre ye in for her of punishement & sorowe: for she said in her heart, I sit being a queene, and am no wydowe, and shall see no sorowe.
How much she hath glorified herself, and lived deliciously, so much torment and sorrow give her: for she saith in her heart, I sit a queen, and am no widow, and shall see no sorrow.
However much she glorified herself, and grew wanton, so much give her of torment and mourning. For she says in her heart, 'I sit a queen, and am no widow, and will in no way see mourning.'
`As much as she did glorify herself and did revel, so much torment and sorrow give to her, because in her heart she saith, I sit a queen, and a widow I am not, and sorrow I shall not see;
How much soever she glorified herself, and waxed wanton, so much give her of torment and mourning: for she saith in her heart, I sit a queen, and am no widow, and shall in no wise see mourning.
How much soever she glorified herself, and waxed wanton, so much give her of torment and mourning: for she saith in her heart, I sit a queen, and am no widow, and shall in no wise see mourning. [
As she gave glory to herself, and became more evil in her ways, in the same measure give her pain and weeping: for she says in her heart, I am seated here a queen, and am no widow, and will in no way see sorrow.
However much she glorified herself, and grew wanton, so much give her of torment and mourning. For she says in her heart, 'I sit a queen, and am no widow, and will in no way see mourning.'
As much as she exalted herself and lived in sensual luxury, to this extent give her torment and grief because she said to herself,‘I rule as queen and am no widow; I will never experience grief!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Derfor skal hennes plager komme på én dag: død, sorg og hungersnød; og hun skal helt bli oppbrent med ild, for sterk er Herren Gud som dømmer henne.
9Og jordens konger, som har drevet hor og levd i luksus med henne, skal gråte over henne og klage når de ser røyken av hennes brann,
10mens de står langt borte i frykt for hennes pine og sier: Ve, ve, du store by Babylon, du mektige by! For på én time er din dom kommet.
11Og jordens kjøpmenn skal gråte og sørge over henne, fordi ingen lenger kjøper deres varer.
2Han ropte med mektig røst og sa: Babylon, den store, er falt, er falt, og er blitt et tilhold for demoner, et fengsel for hver uren ånd og et bur for hver uren og avskyelig fugl.
3For alle folk har drukket av vredens vin fra hennes horeliv, og jordens konger har drevet hor med henne, og jordens kjøpmenn er blitt rike av overfloden av hennes luksus.
4Og jeg hørte en annen røst fra himmelen si: Gå ut fra henne, mitt folk, så dere ikke blir delaktige i hennes synder og ikke får del i hennes plager.
5For hennes synder har nådd opp til himmelen, og Gud har husket hennes misgjerninger.
6Gi henne igjen slik hun har gitt dere, ja, gi henne dobbelt igjen etter hennes gjerninger; i begeret hun har fylt, skal dere fylle henne dobbelt.
7Du sa: Jeg skal være herskerinne for alltid. Derfor tok du ikke dette til hjertet og tenkte ikke på hvordan det skulle ende.
8Så hør nå dette, du som hengir deg til lyst, som bor sorgløst, som sier i ditt hjerte: Jeg er, og ingen ved siden av meg. Jeg skal ikke sitte som enke, og jeg skal ikke oppleve å miste barn.
14Og fruktene som din sjel begjærte, er gått bort fra deg, og alt som var kostelig og praktfullt, er gått bort fra deg, og du skal aldri finne dem igjen.
15Kjøpmennene som handlet med disse tingene, og som ble rike ved henne, skal stå langt borte i frykt for hennes pine, gråtende og klagende,
16og si: Ve, ve, du store by, som var kledd i fint lin og purpur og skarlagen, og prydet med gull og edelstener og perler!
17For på én time ble så stor rikdom brakt til intet. Og hver skipsfører, alle som var om bord på skip, sjøfolkene og alle som driver handel på havet, sto langt borte
18og ropte da de så røyken av hennes brann: Hvilken by er lik denne store byen!
19Og de kastet støv på hodene sine og ropte, gråt og klaget: Ve, ve, du store by, hvor alle som hadde skip på havet ble rike av din kostbarhet! For på én time er du lagt øde.
20Gled dere over henne, du himmel, og dere hellige apostler og profeter, for Gud har hevnet dere på henne.
1En av de sju englene som hadde de sju skålene, kom og talte med meg og sa: Kom hit! Jeg vil vise deg dommen over den store skjøgen som sitter ved de mange vann.
2Med henne har jordens konger drevet hor, og jordens innbyggere er blitt beruset av vinen fra hennes horeri.
3Han førte meg i Ånden ut i ørkenen. Der så jeg en kvinne som satt på et skarlagenrødt dyr, fullt av spottenavn; det hadde sju hoder og ti horn.
4Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen og smykket med gull, edelstener og perler. I hånden hadde hun en gullkopp, full av vederstyggeligheter og urenhetene fra hennes horeri.
5På pannen hennes var et navn skrevet: Hemmelighet: Babylon den store, mor til skjøger og til jordens vederstyggeligheter.
6Jeg så at kvinnen var beruset av blodet fra de hellige og av blodet fra Jesu martyrer. Da jeg så henne, undret jeg meg stort.
18Og kvinnen du så, er den store byen som hersker over jordens konger.
21Jeg gav henne tid til å omvende seg fra sin utukt, men hun ville ikke omvende seg.
22Se, jeg kaster henne på en seng, og dem som driver ekteskapsbrudd med henne, ut i stor trengsel, hvis de ikke omvender seg fra sine gjerninger.
15Hev rop mot henne på alle kanter. Hun har gitt seg; hennes grunnvoller er falt, hennes murer er revet ned. For dette er Herrens hevn: Ta hevn over henne; som hun har gjort, slik skal dere gjøre mot henne.
2For hans dommer er sanne og rettferdige; han har dømt den store skjøgen som fordervet jorden med sitt horeri, og han har hevnet sine tjeneres blod på henne.
8Og en annen engel fulgte etter og sa: Falt, falt er Babylon, den store byen, for hun har fått alle folkeslag til å drikke av sin horelivs vredes vin.
4For alle hennes mange horerier skyld, den tiltrekkende skjøgen, mesterinne i trolldom, hun som selger folkeslag gjennom sitt horeri og slekter gjennom sine trolldomskunster.
15Han sa til meg: Vannene du så, der skjøgen sitter, er folk, skarer, folkeslag og språk.
16Og de ti hornene som du så på dyret, de skal hate skjøgen, legge henne øde og gjøre henne naken, ete hennes kjøtt og brenne henne opp med ild.
8Jerusalem har syndet grovt; derfor er hun blitt til noe en vender seg bort fra. Alle som æret henne, forakter henne, fordi de har sett hennes nakenhet. Ja, hun sukker og vender seg bort.
9Hennes urenhet sitter i skjørtene; hun tenkte ikke på sin endelikt. Derfor sank hun forferdelig; hun har ingen trøster. Å, HERRE, se min nød, for fienden har gjort seg stor.
19Den store byen ble delt i tre deler, og folkeslagenes byer falt. Og det store Babylon kom for Gud i minne, så han ga henne begeret med vinen av hans brennende vrede.
35Derfor, du skjøge, hør Herrens ord!
12Hun har slitt seg ut med løgner, men den store rusten gikk ikke ut av henne; rusten hennes skal brennes i ilden.
38Jeg vil dømme deg slik kvinner som bryter ekteskapet og utgyter blod blir dømt, og jeg vil la din blodskyld komme over deg i harme og nidkjærhet.
41De skal brenne husene dine med ild og holde dom over deg for øynene på mange kvinner. Jeg vil få deg til å slutte å drive hor, og du skal heller ikke gi lønn mer.
1Hvor ensomt sitter byen, hun som var full av folk! Hvordan er hun blitt som en enke! Hun som var stor blant folkene og fyrstinne blant provinsene, er blitt tributtpliktig.
30Hvor svak er ikke ditt hjerte, sier Herren Gud, siden du gjør alt dette — gjerninger som hører en herskesyk skjøgekvinne til.
23Og lampelyset skal aldri mer skinne i deg, og brudgommens og brudens røst skal aldri mer høres i deg. For dine kjøpmenn var jordens stormenn, og ved din trolldom ble alle folk forført.
24Og i henne ble funnet blodet av profeter og hellige og av alle som var drept på jorden.
9Her trengs visdom: De sju hodene er sju fjell som kvinnen sitter på.
15Dette er den jublende byen som levde sorgløst og sa i sitt hjerte: Jeg er den eneste, det finnes ingen ved siden av meg. Hvordan er hun blitt til en ødemark, et hvilested for dyr! Hver den som går forbi, skal plystre hånlig og riste på hånden.
7Babylon har vært et gullbeger i Herrens hånd og gjort hele jorden drukken; folkene har drukket av vinen hennes, derfor har folkene tapt vettet.
26Hennes porter skal klage og sørge, og øde og forlatt skal hun sitte på bakken.
3Hun har sendt ut sine tjenestekvinner; hun roper fra byens høyeste steder:
17Da kom babylonerne til henne, inn i kjærlighetens leie; de gjorde henne uren med sitt hor. Hun ble gjort uren med dem, og hennes hjerte vendte seg fra dem.