Jesaja 47:7

Norsk KJV Aug 2025

Du sa: Jeg skal være herskerinne for alltid. Derfor tok du ikke dette til hjertet og tenkte ikke på hvordan det skulle ende.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 47:5 : 5 Sitt i stillhet, og gå inn i mørket, du kaldeernes datter; for du skal ikke lenger kalles herskerinnen over rikene.
  • 5 Mos 32:29 : 29 Å, om de var vise, om de forstod dette, om de ville tenke på hva enden blir!
  • Jer 5:31 : 31 Profetene profeterer løgn, prestene styrer med egenmakt, og mitt folk elsker det slik. Men hva vil dere gjøre når enden kommer?
  • Esek 7:3-9 : 3 Nå er enden kommet over deg; jeg sender min vrede mot deg, jeg vil dømme deg etter dine veier og la deg få igjen for alle dine avskyelige handlinger. 4 Mitt øye skal ikke vise deg skånsel, og jeg vil ikke ha medlidenhet. Jeg vil la dine veier komme over deg, og dine avskyelige handlinger skal være midt iblant deg. Da skal dere kjenne at jeg er Herren. 5 Så sier Herren Gud: En ulykke, ja, en eneste ulykke – se, den kommer. 6 Enden er kommet, ja, enden er kommet; den ligger på lur etter deg. Se, den kommer. 7 Morgenen er kommet over deg, du som bor i landet. Tiden er inne, ulykkens dag er nær – ikke jubelrop i fjellene. 8 Snart vil jeg øse ut min harme over deg og fullbyrde min vrede mot deg. Jeg vil dømme deg etter dine veier og la deg få igjen for alle dine avskyelige handlinger. 9 Mitt øye skal ikke vise skånsel, og jeg vil ikke ha medlidenhet. Jeg vil la deg få igjen etter dine veier og for dine avskyelige handlinger som er midt iblant deg. Da skal dere kjenne at jeg er Herren, han som slår.
  • Esek 28:2 : 2 Menneskesønn, si til fyrsten av Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi hjertet ditt er blitt hovmodig, og du har sagt: Jeg er en gud; jeg sitter på Guds sete, midt ute på havene. Men du er et menneske og ikke Gud, selv om du gjør hjertet ditt som Guds hjerte.
  • Esek 28:12-14 : 12 Menneskesønn, stem i en klagesang over kongen av Tyrus og si til ham: Så sier Herren Gud: Du var seglet på fullkommenhet, full av visdom og fullkommen i skjønnhet. 13 Du var i Eden, Guds hage; hver kostbar stein var ditt dekke: karneol, topas og diamant, beryll, onyks og jaspis, safir, smaragd og karbunkel og gull. Dine tamburiner og dine fløyter var gjort i stand for deg den dagen du ble skapt. 14 Du var den salvede kjerub som dekker; jeg hadde innsatt deg. Du var på Guds hellige fjell; du vandret omkring midt blant ildsteinene.
  • Esek 29:3 : 3 Tal og si: Så sier Herren Gud: Se, jeg er imot deg, Farao, konge av Egypt, det store uhyret som ligger midt i elvene sine, som har sagt: Min elv er min, jeg har laget den for meg selv.
  • Dan 4:29 : 29 Ved slutten av tolv måneder spaserte han i palasset i kongeriket Babylon.
  • Dan 5:18-23 : 18 Konge, Den høyeste Gud ga din far Nebukadnesar kongedømme, storhet, herlighet og ære. 19 Og for den storhet han ga ham, skalv og fryktet alle folk og nasjoner og tungemål for ham. Han drepte hvem han ville, og lot leve hvem han ville; han opphøyet hvem han ville, og han satte ned hvem han ville. 20 Men da hjertet hans ble hovmodig, og sinnet ble forherdet i stolthet, ble han avsatt fra sin kongetrone, og hans herlighet ble tatt fra ham. 21 Han ble drevet bort fra menneskene, og hjertet hans ble gjort som dyrenes, og hans bolig var hos de ville eslene. De ga ham gress å ete som oksene, og kroppen hans ble våt av himmelens dugg, til han erkjente at Den høyeste Gud rår i menneskers rike og setter over det hvem han vil. 22 Men du, hans sønn, Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, enda du visste alt dette. 23 Du har i stedet løftet deg opp mot himmelens Herre. De har båret karene fra hans hus fram for deg, og du og dine stormenn, dine hustruer og dine medhustruer har drukket vin av dem. Du har prist gudene av sølv og gull, av bronse, jern, tre og stein, som verken ser, hører eller forstår; men den Gud i hvis hånd din ånde er, og som råder over alle dine veier, har du ikke æret.
  • Jes 42:25 : 25 Derfor lot han sin brennende vrede og krigens styrke komme over dem; den satte dem i brann rundt omkring, men de forsto det ikke; den brant dem, men de tok det ikke til hjerte.
  • Jes 46:8-9 : 8 Husk dette og vis dere som menn; legg det på hjertet igjen, dere overtredere. 9 Husk det som skjedde før i gammel tid: For jeg er Gud, og det finnes ingen annen; jeg er Gud, og ingen er lik meg,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    8Så hør nå dette, du som hengir deg til lyst, som bor sorgløst, som sier i ditt hjerte: Jeg er, og ingen ved siden av meg. Jeg skal ikke sitte som enke, og jeg skal ikke oppleve å miste barn.

    9Men disse to tingene skal komme over deg plutselig, på én og samme dag: barns tap og enkestand. De skal komme over deg i fullt mål, for dine mange trolldomskunster og for den store mengden av dine besvergelser.

    10For du har satt din lit til din ondskap; du sa: Ingen ser meg. Din visdom og din kunnskap har forført deg, og du har sagt i ditt hjerte: Jeg er, og ingen ved siden av meg.

    11Derfor skal ulykke komme over deg; du skal ikke vite hvor den stiger opp fra. Uhell skal falle over deg; du skal ikke kunne avverge det. Ødeleggelse skal komme plutselig over deg, uten at du vet av det.

  • 43Fordi du ikke husket ungdommens dager, men egget meg til vrede med alt dette, se, derfor vil også jeg la din ferd komme tilbake over ditt eget hode, sier Herren Gud. Og du skal ikke mer gjøre denne skamløshet over alle dine vederstyggeligheter.

  • 7I samme grad som hun har opphøyet seg og levd i luksus, så mye pine og sorg skal dere gi henne; for hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning, jeg er ingen enke, og jeg skal aldri se sorg.

  • 74%

    5Sitt i stillhet, og gå inn i mørket, du kaldeernes datter; for du skal ikke lenger kalles herskerinnen over rikene.

    6Jeg var vred på mitt folk, jeg vanhelliget min arv og ga dem i din hånd. Du viste dem ingen barmhjertighet; på de gamle la du ditt åk svært tungt.

  • 74%

    9Du gikk til kongen med salve, du økte dine vellukter; du sendte dine sendebud langt av sted, og du fornedret deg helt til dødsriket.

    10Du ble trett på din lange vei, men du sa ikke: Det er håpløst. Du fant ny livskraft i dine hender; derfor ble du ikke motløs.

    11Hvem var det du fryktet og gruet for, siden du løy og ikke husket meg, ikke tok det til hjertet? Har jeg ikke lenge tiet stille, og derfor frykter du meg ikke?

  • 40Og jeg vil la en evig vanære og en varig skam komme over dere, som ikke skal bli glemt.

  • 35Derfor, så sier Herren Gud: Fordi du har glemt meg og kastet meg bak ryggen, skal du selv bære din skamløshet og ditt hor.

  • 73%

    30Hvor svak er ikke ditt hjerte, sier Herren Gud, siden du gjør alt dette — gjerninger som hører en herskesyk skjøgekvinne til.

    31Du bygger din opphøyede plass ved hvert veikryss og gjør ditt høye offersted på hver eneste gate. Men du har ikke vært som en vanlig skjøge, for du foraktet lønn.

  • 19Alle som kjenner deg blant folkene, skal bli slått av skrekk over deg; du blir til et skremsel, og aldri mer skal du finnes.

  • 9Hennes urenhet sitter i skjørtene; hun tenkte ikke på sin endelikt. Derfor sank hun forferdelig; hun har ingen trøster. Å, HERRE, se min nød, for fienden har gjort seg stor.

  • 72%

    15Men du stolte på din egen skjønnhet og drev hor på grunn av ditt ry. Du øste ut ditt horeri over hver den som gikk forbi; han fikk deg.

    16Du tok klærne dine og pyntet dine høye offersteder med mange farger og drev hor på dem. Slikt har ikke hendt, og det skal ikke skje.

    17Du tok også dine vakre smykker av mitt gull og mitt sølv, som jeg hadde gitt deg, og laget deg bilder av menn, og med dem drev du hor.

  • 21Jeg talte til deg da det gikk deg godt, men du sa: Jeg vil ikke høre. Slik har du vært fra din ungdom av: Du har ikke lyttet til min røst.

  • 21Hva vil du si når han straffer deg? Du lærte dem jo å være herrer, til å være ledere over deg. Skal ikke smerter gripe deg som hos en kvinne i barnsnød?

  • 25Dette er din lodd, den del jeg tilmåler deg fra meg, sier Herren, fordi du har glemt meg og satt din lit til løgn.

  • 4Og du, ja du selv, skal måtte gi avkall på arven jeg ga deg; jeg lar deg tjene dine fiender i et land du ikke kjenner. For dere har tent en ild i min vrede, som skal brenne til evig tid.

  • 71%

    22Midt i alle dine vederstyggeligheter og ditt horeri husket du ikke ungdommens dager, da du var naken og bar og lå tilsølt i ditt blod.

    23Og det skjedde etter all din ondskap — ve, ve over deg! sier Herren Gud —

  • 20For for lenge siden brøt jeg ditt åk og sprengte dine bånd. Men du sa: Jeg vil ikke overtre. Likevel vandret du på hver høy haug og under hvert grønt tre og drev hor.

  • 30Jeg gjør dette mot deg fordi du har drevet hor med hedningene og gjort deg uren med deres avguder.

  • 4Hvorfor skryter du av dalene, din frodige dal, du frafalne datter, du som stolte på dine skatter og sa: Hvem kan komme mot meg?

  • 27Slik vil jeg få slutt på din skamløshet og på det hor du brakte med deg fra landet Egypt, så du ikke skal løfte øynene mot dem eller huske Egypt mer.

  • 4Du er blitt skyldig på grunn av det blodet du har utgytt, og du har gjort deg uren ved dine avguder som du har laget; du har ført dine straffedager nær, ja, du er kommet til din tid. Derfor har jeg gjort deg til spott for hedningene og til hån for alle land.

  • 70%

    57Før din ondskap ble avslørt — slik det skjedde da du fikk spott fra Syrias døtre og fra alle rundt henne, filisternes døtre, som foraktet deg rundt omkring —

    58du har båret din skamløshet og dine vederstyggeligheter, sier Herren.

  • 17Hjertet ditt ble hovmodig på grunn av din skjønnhet; du fordervet din visdom ved din glans. Jeg kaster deg til jorden, jeg stiller deg fram for konger, så de kan se på deg.

  • 28Du drev også hor med assyrerne, fordi du var umettelig. Ja, du drev hor med dem, men ble likevel ikke tilfreds.

  • 3Hjertets stolthet har forført deg, du som bor i klippekløftene, du som har din bolig høyt oppe, du som sier i ditt hjerte: 'Hvem kan styrte meg ned til jorden?'

  • 5Vil han bevare sin vrede for alltid, vil han holde på den til enden? Se, du har talt og gjort onde ting så mye du kunne.

  • 63så du kan huske det og skamme deg, og aldri mer åpne din munn på grunn av din skam, når jeg er blidgjort mot deg for alt det du har gjort, sier Herren Gud.

  • 60Likevel vil jeg huske min pakt med deg i din ungdoms dager, og jeg vil opprette en evig pakt med deg.

  • 13Slik ble du prydet med gull og sølv, og klærne dine var av fint lin og silke og broderte stoffer. Du åt fineste mel, honning og olje. Du ble overmåte vakker, og du fikk så stor fremgang at du ble til et rike.

  • 15Hvorfor roper du over din lidelse? Din smerte er ulægelig for dine mange misgjerningers skyld; fordi dine synder ble mange, har jeg gjort dette mot deg.

  • 35Derfor, du skjøge, hør Herrens ord!

  • 47Men du vandret ikke på deres veier og gjorde ikke etter deres vederstyggeligheter. Nei, som om det var en liten ting, ble du mer fordervet enn de på alle dine veier.

  • 26Fra deg skal en ikke ta en stein til hjørne eller en stein til grunnvoll; for du skal være øde for alltid, sier Herren.

  • 30Og når du er plyndret, hva vil du gjøre? Om du så kler deg i skarlagen, om du pryder deg med gullsmykker, om du maler øynene dine med sminke – forgjeves gjør du deg vakker; dine elskere vil forakte deg, de vil stå deg etter livet.

  • 8Ja, du hørte ikke, ja, du visste ikke; fra den tid var ikke øret ditt åpnet. For jeg visste at du ville handle svært troløst, og fra mors liv ble du kalt en lovbryter.

  • 41De skal brenne husene dine med ild og holde dom over deg for øynene på mange kvinner. Jeg vil få deg til å slutte å drive hor, og du skal heller ikke gi lønn mer.

  • 20Hvorfor glemmer du oss for alltid og forlater oss så lenge?

  • 7Og jeg sa: Etter at hun hadde gjort alt dette, vend tilbake til meg! Men hun vendte ikke tilbake. Og hennes troløse søster Juda så det.

  • 7Jeg sa: Sannelig, du vil frykte meg, du vil ta imot formaning, da skulle ikke deres bosted bli ødelagt, hvilken straff jeg enn ga. Men de skyndte seg og fordervet alt det de gjorde.