Jesaja 47:7
Du sa: Jeg skal være herskerinne for alltid. Derfor tok du ikke dette til hjertet og tenkte ikke på hvordan det skulle ende.
Du sa: Jeg skal være herskerinne for alltid. Derfor tok du ikke dette til hjertet og tenkte ikke på hvordan det skulle ende.
Du sa: «For alltid skal jeg være dronning.» Men du la ikke dette på hjertet, du tenkte ikke på hvordan det skulle ende.
Du sa: «Jeg skal være dronning for alltid.» Men du la ikke dette på hjertet, du tenkte ikke på hvordan det skulle ende.
Du sa: Til evig tid skal jeg være dronning! Du la deg ikke dette på hjertet og tenkte ikke på hvordan det ville ende.
Du sa: 'Jeg skal alltid være dronning,' uten å innse din fatale oversikt, og uten å huske hvordan det vil ende.
Du sa: 'Jeg skal være herskerinne for alltid,' så du tenkte ikke på dette i ditt hjerte, og du husket ikke hvordan det ville ende.
Og du sa: Jeg skal være dronning for alltid; så du la ikke merke til undergangen som kommer.
Du sa: Jeg skal være dronning for alltid. Du la det ikke på hjertet, du husket ikke slutten på det.
Du sa: 'Jeg skal alltid være herre'. Men du tenkte ikke på dette i ditt hjerte, du husket ikke slutten.
Og du sa: Jeg skal være en frue for alltid: så du tenkte ikke på disse tingene, og du husket ikke hva slutten ville bli.
Og du sa: «Jeg skal være dronning for alltid»; derfor tok du ikke disse advarsler til hjerte, og du husket ikke konsekvensen.
Og du sa: Jeg skal være en frue for alltid: så du tenkte ikke på disse tingene, og du husket ikke hva slutten ville bli.
Du sa: 'Jeg skal være herskerinne for alltid,' men du la det ikke på hjertet ditt og tenkte ikke over sluttresultatet.
You said, 'I will be a mistress forever,' but you did not take these things to heart or remember their outcome.
Du sa: 'For alltid skal jeg være dronning,' så du tenkte ikke på dette i ditt hjerte, og du husket ikke slutten på det.
Og du sagde: Jeg skal være en Dronning evindeligen; indtil (nu) haver du ikke lagt det paa dit Hjerte, du haver ei kommet Enden derpaa ihu.
And thou saidst, I shall be a lady for ever: so that thou didst not lay these things to thy heart, neither didst remember the latter end of it.
Og du sa: Jeg skal være en herskerinne for alltid; så du tenkte ikke på disse tingene i ditt hjerte, og du husket ikke hvor det til slutt ville føre.
And you said, 'I shall be a lady forever,' so that you did not lay these things to heart, nor remember their end.
Du sa, jeg skal være herskerinne for alltid; slik at du ikke la disse tingene på hjertet, og heller ikke husket slutten på det.
Og du sier: 'Jeg er herskerinne for alltid,' mens du ikke har lagt disse tingene på hjertet, du har ikke husket slutten på det.
Og du sa, jeg skal være herskerinne for alltid; derfor la du ikke disse ting på ditt hjerte, heller ikke husket du slutten av det.
Og du sa: Jeg skal være dronning for alltid. Du tenkte ikke på dette, og brydde deg ikke om hva som skulle komme.
& thou thoughtest thus: I shalbe lady for euer. And besyde all that, thou hast not regarded these thinges, nether cast, what shulde come after.
And thou saidest, I shal be a ladie for euer, so that thou diddest not set thy mind to these things, neither diddest thou remeber ye latter end therof.
And thou thoughtest thus: I shalbe lady for euer, and beside all that, thou hast not regarded these thinges, neither remembred what was the ende of that citie Hierusalem.
¶ And thou saidst, I shall be a lady for ever: [so] that thou didst not lay these [things] to thy heart, neither didst remember the latter end of it.
You said, I shall be mistress forever; so that you did not lay these things to your heart, neither did remember the latter end of it.
And thou sayest, `To the age I am mistress,' While thou hast not laid these things to thy heart, Thou hast not remembered the latter end of it.
And thou saidst, I shall be mistress for ever; so that thou didst not lay these things to thy heart, neither didst remember the latter end thereof.
And thou saidst, I shall be mistress for ever; so that thou didst not lay these things to thy heart, neither didst remember the latter end thereof.
And you said, I will be a queen for ever: you did not give attention to these things, and did not keep in mind what would come after.
You said, I shall be mistress forever; so that you did not lay these things to your heart, neither did remember the latter end of it.
You said,‘I will rule forever as permanent queen!’ You did not think about these things; you did not consider how it would turn out.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Så hør nå dette, du som hengir deg til lyst, som bor sorgløst, som sier i ditt hjerte: Jeg er, og ingen ved siden av meg. Jeg skal ikke sitte som enke, og jeg skal ikke oppleve å miste barn.
9Men disse to tingene skal komme over deg plutselig, på én og samme dag: barns tap og enkestand. De skal komme over deg i fullt mål, for dine mange trolldomskunster og for den store mengden av dine besvergelser.
10For du har satt din lit til din ondskap; du sa: Ingen ser meg. Din visdom og din kunnskap har forført deg, og du har sagt i ditt hjerte: Jeg er, og ingen ved siden av meg.
11Derfor skal ulykke komme over deg; du skal ikke vite hvor den stiger opp fra. Uhell skal falle over deg; du skal ikke kunne avverge det. Ødeleggelse skal komme plutselig over deg, uten at du vet av det.
43Fordi du ikke husket ungdommens dager, men egget meg til vrede med alt dette, se, derfor vil også jeg la din ferd komme tilbake over ditt eget hode, sier Herren Gud. Og du skal ikke mer gjøre denne skamløshet over alle dine vederstyggeligheter.
7I samme grad som hun har opphøyet seg og levd i luksus, så mye pine og sorg skal dere gi henne; for hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning, jeg er ingen enke, og jeg skal aldri se sorg.
5Sitt i stillhet, og gå inn i mørket, du kaldeernes datter; for du skal ikke lenger kalles herskerinnen over rikene.
6Jeg var vred på mitt folk, jeg vanhelliget min arv og ga dem i din hånd. Du viste dem ingen barmhjertighet; på de gamle la du ditt åk svært tungt.
9Du gikk til kongen med salve, du økte dine vellukter; du sendte dine sendebud langt av sted, og du fornedret deg helt til dødsriket.
10Du ble trett på din lange vei, men du sa ikke: Det er håpløst. Du fant ny livskraft i dine hender; derfor ble du ikke motløs.
11Hvem var det du fryktet og gruet for, siden du løy og ikke husket meg, ikke tok det til hjertet? Har jeg ikke lenge tiet stille, og derfor frykter du meg ikke?
40Og jeg vil la en evig vanære og en varig skam komme over dere, som ikke skal bli glemt.
35Derfor, så sier Herren Gud: Fordi du har glemt meg og kastet meg bak ryggen, skal du selv bære din skamløshet og ditt hor.
30Hvor svak er ikke ditt hjerte, sier Herren Gud, siden du gjør alt dette — gjerninger som hører en herskesyk skjøgekvinne til.
31Du bygger din opphøyede plass ved hvert veikryss og gjør ditt høye offersted på hver eneste gate. Men du har ikke vært som en vanlig skjøge, for du foraktet lønn.
19Alle som kjenner deg blant folkene, skal bli slått av skrekk over deg; du blir til et skremsel, og aldri mer skal du finnes.
9Hennes urenhet sitter i skjørtene; hun tenkte ikke på sin endelikt. Derfor sank hun forferdelig; hun har ingen trøster. Å, HERRE, se min nød, for fienden har gjort seg stor.
15Men du stolte på din egen skjønnhet og drev hor på grunn av ditt ry. Du øste ut ditt horeri over hver den som gikk forbi; han fikk deg.
16Du tok klærne dine og pyntet dine høye offersteder med mange farger og drev hor på dem. Slikt har ikke hendt, og det skal ikke skje.
17Du tok også dine vakre smykker av mitt gull og mitt sølv, som jeg hadde gitt deg, og laget deg bilder av menn, og med dem drev du hor.
21Jeg talte til deg da det gikk deg godt, men du sa: Jeg vil ikke høre. Slik har du vært fra din ungdom av: Du har ikke lyttet til min røst.
21Hva vil du si når han straffer deg? Du lærte dem jo å være herrer, til å være ledere over deg. Skal ikke smerter gripe deg som hos en kvinne i barnsnød?
25Dette er din lodd, den del jeg tilmåler deg fra meg, sier Herren, fordi du har glemt meg og satt din lit til løgn.
4Og du, ja du selv, skal måtte gi avkall på arven jeg ga deg; jeg lar deg tjene dine fiender i et land du ikke kjenner. For dere har tent en ild i min vrede, som skal brenne til evig tid.
22Midt i alle dine vederstyggeligheter og ditt horeri husket du ikke ungdommens dager, da du var naken og bar og lå tilsølt i ditt blod.
23Og det skjedde etter all din ondskap — ve, ve over deg! sier Herren Gud —
20For for lenge siden brøt jeg ditt åk og sprengte dine bånd. Men du sa: Jeg vil ikke overtre. Likevel vandret du på hver høy haug og under hvert grønt tre og drev hor.
30Jeg gjør dette mot deg fordi du har drevet hor med hedningene og gjort deg uren med deres avguder.
4Hvorfor skryter du av dalene, din frodige dal, du frafalne datter, du som stolte på dine skatter og sa: Hvem kan komme mot meg?
27Slik vil jeg få slutt på din skamløshet og på det hor du brakte med deg fra landet Egypt, så du ikke skal løfte øynene mot dem eller huske Egypt mer.
4Du er blitt skyldig på grunn av det blodet du har utgytt, og du har gjort deg uren ved dine avguder som du har laget; du har ført dine straffedager nær, ja, du er kommet til din tid. Derfor har jeg gjort deg til spott for hedningene og til hån for alle land.
57Før din ondskap ble avslørt — slik det skjedde da du fikk spott fra Syrias døtre og fra alle rundt henne, filisternes døtre, som foraktet deg rundt omkring —
58du har båret din skamløshet og dine vederstyggeligheter, sier Herren.
17Hjertet ditt ble hovmodig på grunn av din skjønnhet; du fordervet din visdom ved din glans. Jeg kaster deg til jorden, jeg stiller deg fram for konger, så de kan se på deg.
28Du drev også hor med assyrerne, fordi du var umettelig. Ja, du drev hor med dem, men ble likevel ikke tilfreds.
3Hjertets stolthet har forført deg, du som bor i klippekløftene, du som har din bolig høyt oppe, du som sier i ditt hjerte: 'Hvem kan styrte meg ned til jorden?'
5Vil han bevare sin vrede for alltid, vil han holde på den til enden? Se, du har talt og gjort onde ting så mye du kunne.
63så du kan huske det og skamme deg, og aldri mer åpne din munn på grunn av din skam, når jeg er blidgjort mot deg for alt det du har gjort, sier Herren Gud.
60Likevel vil jeg huske min pakt med deg i din ungdoms dager, og jeg vil opprette en evig pakt med deg.
13Slik ble du prydet med gull og sølv, og klærne dine var av fint lin og silke og broderte stoffer. Du åt fineste mel, honning og olje. Du ble overmåte vakker, og du fikk så stor fremgang at du ble til et rike.
15Hvorfor roper du over din lidelse? Din smerte er ulægelig for dine mange misgjerningers skyld; fordi dine synder ble mange, har jeg gjort dette mot deg.
35Derfor, du skjøge, hør Herrens ord!
47Men du vandret ikke på deres veier og gjorde ikke etter deres vederstyggeligheter. Nei, som om det var en liten ting, ble du mer fordervet enn de på alle dine veier.
26Fra deg skal en ikke ta en stein til hjørne eller en stein til grunnvoll; for du skal være øde for alltid, sier Herren.
30Og når du er plyndret, hva vil du gjøre? Om du så kler deg i skarlagen, om du pryder deg med gullsmykker, om du maler øynene dine med sminke – forgjeves gjør du deg vakker; dine elskere vil forakte deg, de vil stå deg etter livet.
8Ja, du hørte ikke, ja, du visste ikke; fra den tid var ikke øret ditt åpnet. For jeg visste at du ville handle svært troløst, og fra mors liv ble du kalt en lovbryter.
41De skal brenne husene dine med ild og holde dom over deg for øynene på mange kvinner. Jeg vil få deg til å slutte å drive hor, og du skal heller ikke gi lønn mer.
20Hvorfor glemmer du oss for alltid og forlater oss så lenge?
7Og jeg sa: Etter at hun hadde gjort alt dette, vend tilbake til meg! Men hun vendte ikke tilbake. Og hennes troløse søster Juda så det.
7Jeg sa: Sannelig, du vil frykte meg, du vil ta imot formaning, da skulle ikke deres bosted bli ødelagt, hvilken straff jeg enn ga. Men de skyndte seg og fordervet alt det de gjorde.