Johannes' åpenbaring 18:2
Han ropte med mektig røst og sa: Babylon, den store, er falt, er falt, og er blitt et tilhold for demoner, et fengsel for hver uren ånd og et bur for hver uren og avskyelig fugl.
Han ropte med mektig røst og sa: Babylon, den store, er falt, er falt, og er blitt et tilhold for demoner, et fengsel for hver uren ånd og et bur for hver uren og avskyelig fugl.
Han ropte med mektig røst: "Falt, falt er Babylon, den store! Hun er blitt et tilholdssted for demoner, et tilholdssted for hver uren ånd, et tilholdssted for hver uren og avskyelig fugl."
Han ropte med kraftig røst: Falt, falt er Babylon den store! Den er blitt en bolig for demoner, et tilholdssted for hver uren ånd og et tilholdssted for hver uren og avskyet fugl.
Og han ropte med mektig røst: Falt, falt er Babylon den store! Den er blitt en bolig for onde ånder, et tilholdssted for hver uren ånd og et skjulested for hver uren og forhatt fugl.
Og han ropte høyt med sterk røst, og sa: Babylon den store er falt, er falt, og er blitt til et bosted for demoner, og et tilholdssted for hvert urent ånd, og en fangekasse for hver uren og hatet fugl.
Og han ropte med en sterk stemme og sa: «Fallen, fallen er den store Babylon! Den er blitt en fengsel for demoner, og en bolig for hver uren ånd, og en bolig for hvert urent og hatet fugl.»
Og han ropte sterkt med høy røst og sa: Babylon den store er falt, er falt, og er blitt et bosted for demoner, og et skjul for hver uren ånd, og et bur for hver uren og avskyelig fugl.
Han ropte med kraftig røst: Babylon den store har falt, har falt, og er blitt demoners bolig, et fengsel for alle urene ånder og alle urene og avskyelige fugler.
Og han ropte med sterk røst, og sa: Babylon den store er falt, er falt, og er blitt et tilholdssted for djevler, et fengsel for hver uren ånd, og et bur for hver uren og hatet fugl.
Han ropte med en mektig stemme: 'Falt, falt er det store Babylon! Det har blitt til en bolig for demoner, en tilholdssted for alle slags urene ånder, og et tilfluktssted for alle slags urene og avskyelige fugler.'
Han ropte med kraftig røst:
Og han ropte med mektig røst: «Store Babylon er falt, falt, og har blitt et tilholdssted for djevlene, et skjul for alle urene ånder, og et bur for hver uren og avskyelig fugl.»
Og han ropte med kraftig røst og sa: «Falt, falt er Babylon den store, og hun er blitt bosted for demoner og tilhold for enhver uren ånd og bur for alle slags urene og avskyelige fugler.»
Og han ropte med kraftig røst og sa: «Falt, falt er Babylon den store, og hun er blitt bosted for demoner og tilhold for enhver uren ånd og bur for alle slags urene og avskyelige fugler.»
Han ropte med sterk røst og sa: 'Falt, falt er Babylon den store! Den er blitt et tilholdssted for demoner, et fengsel for enhver uren ånd og et bur for enhver uren og forhatt fugl.
He cried out with a mighty voice, saying, 'Fallen, fallen is Babylon the Great! She has become a dwelling place for demons, a prison for every unclean spirit, and a cage for every unclean and detested bird.'
Han ropte med kraftig, høy røst og sa: «Falt, falt er Babylon den store! Den har blitt et tilholdssted for demoner, et fengsel for alle slags urene ånder, og et fengsel for alle slags urene og avskyelige fugler.»
Og han raabte med Styrke, med høi Røst, og sagde: Den er falden, den er falden, Babylon den store, og er bleven Djævlenes Bolig, og et Fængsel for alle urene Aander, og et Fængsel for alle urene og afskyede Fugle.
And he cried mightily with a strong voice, saying, Babylon the gat is fallen, is fallen, and is become the habitation of devils, and the hold of every foul spirit, and a cage of every unclean and hateful bird.
Han ropte med en mektig stemme og sa: Babylon, den store, har falt, har falt. Og den er blitt et tilholdssted for demoner, et fengsel for hver urene ånd og en bur for hver uren og hatet fugl.
And he cried out mightily with a strong voice, saying, Babylon the great is fallen, is fallen, and has become the dwelling of demons, and the prison of every foul spirit, and a cage of every unclean and hateful bird.
Han ropte med kraftig stemme: 'Falt, falt er Babylon, den store, hun har blitt et tilholdssted for demoner, et fengsel for alle urene ånder, og et fengsel for alle urene og hatefulle fugler!
Han ropte med kraftig stemme: 'Falt, falt er Babel, den store byen! Den har blitt en bolig for demoner, et tilholdssted for hver uren ånd og hvert urent og avskyelig dyr.
Og han ropte med høy røst, og sa: «Falt, falt er Babylon den store! Hun har blitt en bolig for demoner, et tilholdssted for hver uren ånd, og et rede for hver uren og hatet fugl.
Og han ropte med høy røst og sa: Falt, falt er det store Babylon, hun har blitt et tilholdssted for onde ånder og for alle urene ånder, og et fengsel for hver uren og hatet fugl.
And he cryed myghtyly with a stronge voyce sayinge: Great Babilon is fallen ys fallen and ys become the habitation of devels and the holde of all fowle sprettes and a cage of all vnclene and hatefull byrdes
And he cryed mightely with a stronge voyce, sayenge: She is fallen, she is fallen, euen greate Babilon, and is become the habitacion of deuels, and ye holde of all fowle spretes, and a cage of all vncleane and hatefull byrdes:
And he cryed out mightily with a loud voyce, saying, It is fallen, it is fallen, Babylon that great citie, and is become the habitation of deuils, and the holde of all foule spirits, and a cage of euery vncleane and hatefull birde.
And he cryed myghtyly with a strong voyce, saying: Great Babylon is fallen is fallen, and is become the habitation of deuyls, and the holde of all foule spirites, and a cage of all vncleane and hatefull byrdes:
And he cried mightily with a strong voice, saying, Babylon the great is fallen, is fallen, and is become the habitation of devils, and the hold of every foul spirit, and a cage of every unclean and hateful bird.
He cried with a mighty voice, saying, "Fallen, fallen is Babylon the great, and she has become a habitation of demons, a prison of every unclean spirit, and a prison of every unclean and hateful bird!
and he did cry in might -- a great voice, saying, `Fall, fall did Babylon the great, and she became a habitation of demons, and a hold of every unclean spirit, and a hold of every unclean and hateful bird,
And he cried with a mighty voice, saying, Fallen, fallen is Babylon the great, and is become a habitation of demons, and a hold of every unclean spirit, and a hold of every unclean and hateful bird.
And he cried with a mighty voice, saying, Fallen, fallen is Babylon the great, and is become a habitation of demons, and a hold of every unclean spirit, and a hold of every unclean and hateful bird.
And he gave a loud cry, saying, Babylon the great has come down from her high place, she has come to destruction and has become a place of evil spirits, and of every unclean spirit, and a hole for every unclean and hated bird.
He cried with a mighty voice, saying, "Fallen, fallen is Babylon the great, and she has become a habitation of demons, a prison of every unclean spirit, and a prison of every unclean and hateful bird!
He shouted with a powerful voice:“Fallen, fallen, is Babylon the great! She has become a lair for demons, a haunt for every unclean spirit, a haunt for every unclean bird, a haunt for every unclean and detested beast.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Han sa med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet. Tilbe ham som skapte himmelen og jorden og havet og vannkildene.
8Og en annen engel fulgte etter og sa: Falt, falt er Babylon, den store byen, for hun har fått alle folkeslag til å drikke av sin horelivs vredes vin.
9En tredje engel fulgte dem og sa med høy røst: Hvis noen tilber dyret og dets bilde og tar merket på pannen sin eller på hånden,
1Etter dette så jeg en annen engel stige ned fra himmelen, med stor makt; og jorden ble opplyst av hans herlighet.
3For alle folk har drukket av vredens vin fra hennes horeliv, og jordens konger har drevet hor med henne, og jordens kjøpmenn er blitt rike av overfloden av hennes luksus.
4Og jeg hørte en annen røst fra himmelen si: Gå ut fra henne, mitt folk, så dere ikke blir delaktige i hennes synder og ikke får del i hennes plager.
5For hennes synder har nådd opp til himmelen, og Gud har husket hennes misgjerninger.
19Den store byen ble delt i tre deler, og folkeslagenes byer falt. Og det store Babylon kom for Gud i minne, så han ga henne begeret med vinen av hans brennende vrede.
20Hver øy forsvant, og fjellene fantes ikke mer.
7I samme grad som hun har opphøyet seg og levd i luksus, så mye pine og sorg skal dere gi henne; for hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning, jeg er ingen enke, og jeg skal aldri se sorg.
8Derfor skal hennes plager komme på én dag: død, sorg og hungersnød; og hun skal helt bli oppbrent med ild, for sterk er Herren Gud som dømmer henne.
9Og jordens konger, som har drevet hor og levd i luksus med henne, skal gråte over henne og klage når de ser røyken av hennes brann,
10mens de står langt borte i frykt for hennes pine og sier: Ve, ve, du store by Babylon, du mektige by! For på én time er din dom kommet.
11Og jordens kjøpmenn skal gråte og sørge over henne, fordi ingen lenger kjøper deres varer.
15Kjøpmennene som handlet med disse tingene, og som ble rike ved henne, skal stå langt borte i frykt for hennes pine, gråtende og klagende,
16og si: Ve, ve, du store by, som var kledd i fint lin og purpur og skarlagen, og prydet med gull og edelstener og perler!
17For på én time ble så stor rikdom brakt til intet. Og hver skipsfører, alle som var om bord på skip, sjøfolkene og alle som driver handel på havet, sto langt borte
18og ropte da de så røyken av hennes brann: Hvilken by er lik denne store byen!
19Og de kastet støv på hodene sine og ropte, gråt og klaget: Ve, ve, du store by, hvor alle som hadde skip på havet ble rike av din kostbarhet! For på én time er du lagt øde.
20Gled dere over henne, du himmel, og dere hellige apostler og profeter, for Gud har hevnet dere på henne.
21Og en mektig engel tok opp en stein som en stor kvernstein og kastet den i havet og sa: Slik skal den store byen Babylon med voldsom kraft bli styrtet ned og aldri mer finnes.
9Se, der kommer en vogn med menn, med et par ryttere. Han tok til orde og sa: Babylon er falt, er falt, og alle hennes guders utskårne bilder har han knust til jorden.
7Babylon har vært et gullbeger i Herrens hånd og gjort hele jorden drukken; folkene har drukket av vinen hennes, derfor har folkene tapt vettet.
8Brått er Babylon falt og knust. Klag over henne! Ta balsam for hennes smerte – kanskje hun kan bli helbredet.
2For hans dommer er sanne og rettferdige; han har dømt den store skjøgen som fordervet jorden med sitt horeri, og han har hevnet sine tjeneres blod på henne.
3Og igjen sa de: Halleluja! Og røyken hennes stiger opp i all evighet.
1En av de sju englene som hadde de sju skålene, kom og talte med meg og sa: Kom hit! Jeg vil vise deg dommen over den store skjøgen som sitter ved de mange vann.
2Med henne har jordens konger drevet hor, og jordens innbyggere er blitt beruset av vinen fra hennes horeri.
3Han førte meg i Ånden ut i ørkenen. Der så jeg en kvinne som satt på et skarlagenrødt dyr, fullt av spottenavn; det hadde sju hoder og ti horn.
4Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen og smykket med gull, edelstener og perler. I hånden hadde hun en gullkopp, full av vederstyggeligheter og urenhetene fra hennes horeri.
5På pannen hennes var et navn skrevet: Hemmelighet: Babylon den store, mor til skjøger og til jordens vederstyggeligheter.
6Jeg så at kvinnen var beruset av blodet fra de hellige og av blodet fra Jesu martyrer. Da jeg så henne, undret jeg meg stort.
17Og jeg så en engel som sto i solen, og han ropte med høy røst til alle fuglene som flyr midt under himmelen: Kom, samle dere til måltidet hos den store Gud,
54Et rop høres fra Babylon, og stor ødeleggelse fra kaldeernes land.
55For Herren har ødelagt Babylon og gjort slutt på den mektige røsten i henne. Når bølgene hennes bruser som store vann, høres drønnet av deres røst.
15Hev rop mot henne på alle kanter. Hun har gitt seg; hennes grunnvoller er falt, hennes murer er revet ned. For dette er Herrens hevn: Ta hevn over henne; som hun har gjort, slik skal dere gjøre mot henne.
18Og kvinnen du så, er den store byen som hersker over jordens konger.
23Og lampelyset skal aldri mer skinne i deg, og brudgommens og brudens røst skal aldri mer høres i deg. For dine kjøpmenn var jordens stormenn, og ved din trolldom ble alle folk forført.
24Og i henne ble funnet blodet av profeter og hellige og av alle som var drept på jorden.
15Han sa til meg: Vannene du så, der skjøgen sitter, er folk, skarer, folkeslag og språk.
16Og de ti hornene som du så på dyret, de skal hate skjøgen, legge henne øde og gjøre henne naken, ete hennes kjøtt og brenne henne opp med ild.
37Og Babylon skal bli til ruinhauger, et tilholdssted for sjakaler, en forferdelse og en hvislen – uten innbyggere.
13Og jeg så og hørte en engel som fløy midt på himmelen og ropte med høy røst: Ve, ve, ve over dem som bor på jorden, på grunn av de andre basunstøtene fra de tre englene som ennå skal blåse!
46Ved bulderet når Babylon blir tatt, rister jorden, og ropet høres blant folkene.
13På grunn av Herrens vrede skal det ikke bli bebodd, men være helt øde. Hver den som går forbi Babylon, skal bli slått av undring og plystre over alle hennes plager.
1Den femte engelen blåste i basunen, og jeg så en stjerne falle fra himmelen ned på jorden, og til ham ble gitt nøkkelen til avgrunnen.
14For det er demoniske ånder som gjør tegn. De går ut til jordens konger, ja til hele verden, for å samle dem til krigen på Guds, Den Allmektiges, store dag.
18Og enda en engel kom ut fra alteret, han som har makt over ilden, og ropte med høy røst til ham som hadde den skarpe sigden: Sving din skarpe sigd og samle klaser av jordens vinranke, for druene hennes er fullmodne.
4For alle hennes mange horerier skyld, den tiltrekkende skjøgen, mesterinne i trolldom, hun som selger folkeslag gjennom sitt horeri og slekter gjennom sine trolldomskunster.
10Og han førte meg i Ånden opp på et stort og høyt fjell og viste meg den store byen, det hellige Jerusalem, som steg ned fra himmelen fra Gud,