Esekiel 24:12
Hun har slitt seg ut med løgner, men den store rusten gikk ikke ut av henne; rusten hennes skal brennes i ilden.
Hun har slitt seg ut med løgner, men den store rusten gikk ikke ut av henne; rusten hennes skal brennes i ilden.
Hun sliter og strever, men mye av rusten går ikke fra henne; i ilden skal rusten hennes fortæres.
Slit og strev – men den store rusten går ikke av; ilden skal fortære rusten.
Med løgner har hun slitt seg ut, og den store irren vil ikke gå av henne. Hennes irr skal være i ilden.
Det har vært tungt arbeid, men rusten lar seg ikke lett fjerne. Selv i flammene forsvinner ikke rusten.
Hun har gjort seg trett med løgner, og hennes store skum gikk ikke ut av henne: hennes skitt skal være i ilden.
Hun har slitt seg ut med løgner, og hennes store skum er ikke blitt fjernet; hennes skum skal brennes.
Den har gitt meg besvær med sin store urenhet; skummet har ikke gått ut av den, skummet skal fortæres i ilden.
Innvendig tretthet! Urenhetene går ikke bort fra den. Ut av den med mye avskum. I ild skal avskummet bli.
Hun har strevd seg ut med løgner, og hennes store skum gikk ikke ut av henne; skummet skal være i ilden.
Hun har slitt seg selv med løgn, og hennes store avskum har ikke forsvunnet fra henne; det skal bli i ilden.
Hun har strevd seg ut med løgner, og hennes store skum gikk ikke ut av henne; skummet skal være i ilden.
Hun har slitt seg ut; men stor er rusten i henne. Med ild skal rusten bort.
She has wearied herself with toil, and her heavy corrosion has not gone from her; her rust will be burned away in the fire.
Men slitet er nytteløst, selv dens mange ruster skal ikke gå bort fra den. Den må brennes i ilden.
Den gjorde (mig) Møie med (idel) Uret, og dens meget Skum udkom ikke af den, dens Skum (skal fortæres) i Ilden.
She hath wearied herself with lies, and her great scum went not forth out of her: her scum shall be in the fire.
Hun har trettet seg ut med løgner, og hennes store skum gikk ikke ut av henne: hennes skum skal være i ilden.
She has wearied herself with lies, and her great scum did not go out of her: her scum shall be in the fire.
Hun har strevet seg ut med slit; likevel går ikke hennes store rust bort fra henne; hennes rust går ikke bort med ild.
Hun har slitt seg ut med trengsler, men den store rusten går ikke ut av henne; i ilden blir rusten hennes.
Hun har slitt seg ut med arbeid; likevel går ikke hennes store rust ut av henne; hennes rust går ikke bort ved ild.
Jeg har gjort meg selv trett uten nytte: fortsatt har ikke alt avfallet i henne kommet ut, det har en vond lukt.
But it will not go off, there is so moch off it: the rustinesse must be brent out.
She hath wearied her selfe with lyes, and her great skomme went not out of her: therefore her skomme shall be consumed with fire.
She hath weeried her selfe with labour, yet her great scum is not gone of her, in the fire her scum must be consumed.
She hath wearied [herself] with lies, and her great scum went not forth out of her: her scum [shall be] in the fire.
She has wearied [herself] with toil; yet her great rust doesn't go forth out of her; her rust doesn't [go forth] by fire.
`With' sorrows she hath wearied herself, And the abundance of her scum goeth not out of her, In the fire `is' her scum.
She hath wearied `herself' with toil; yet her great rust goeth not forth out of her; her rust `goeth not forth' by fire.
She hath wearied [herself] with toil; yet her great rust goeth not forth out of her; her rust [goeth not forth] by fire.
I have made myself tired to no purpose: still all the waste which is in her has not come out, it has an evil smell.
She has wearied [herself] with toil; yet her great rust doesn't go forth out of her; her rust doesn't [go forth] by fire.
It has tried my patience; yet its thick rot is not removed from it. Subject its rot to the fire!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Stable på ved, tenn ilden, la kjøttet fortæres, krydre det godt, og la knoklene brenne opp.
11Sett den så tom på glørne, så kobberet blir varmt og glødende, urenheten smelter i den og rusten blir oppbrent.
13I din urenhet er det skamløshet. Fordi jeg ville rense deg, men du lot deg ikke rense, skal du ikke mer bli renset for din urenhet før jeg lar min vrede få ro over deg.
8Jerusalem har syndet grovt; derfor er hun blitt til noe en vender seg bort fra. Alle som æret henne, forakter henne, fordi de har sett hennes nakenhet. Ja, hun sukker og vender seg bort.
9Hennes urenhet sitter i skjørtene; hun tenkte ikke på sin endelikt. Derfor sank hun forferdelig; hun har ingen trøster. Å, HERRE, se min nød, for fienden har gjort seg stor.
10Motstanderen har rakt ut hånden mot alle hennes kostelige ting. For hun har sett hedningene gå inn i hennes helligdom, dem du bød at de ikke skulle gå inn i din forsamling.
6Derfor sier Herren Gud: Ve over den blodige byen, over gryten som er full av rust, og der rusten ikke går av! Ta den ut bit for bit; det skal ikke kastes lodd om den.
7For blodet hennes er midt i henne; hun har satt det på toppen av en stein. Hun helte det ikke ut på jorden for å dekke det med støv.
18Ved dine mange misgjerninger, ved uretten i din handel, har du vanhelliget dine helligdommer. Derfor lar jeg ild bryte fram fra ditt indre; den skal fortære deg, og jeg gjør deg til aske på jorden for øynene på alle som ser deg.
7I samme grad som hun har opphøyet seg og levd i luksus, så mye pine og sorg skal dere gi henne; for hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning, jeg er ingen enke, og jeg skal aldri se sorg.
8Derfor skal hennes plager komme på én dag: død, sorg og hungersnød; og hun skal helt bli oppbrent med ild, for sterk er Herren Gud som dømmer henne.
9Og jordens konger, som har drevet hor og levd i luksus med henne, skal gråte over henne og klage når de ser røyken av hennes brann,
17Da kom babylonerne til henne, inn i kjærlighetens leie; de gjorde henne uren med sitt hor. Hun ble gjort uren med dem, og hennes hjerte vendte seg fra dem.
18Da åpenbarte hun sitt hor og blottet sin nakenhet. Da vendte også mitt hjerte seg fra henne, slik mitt hjerte hadde vendt seg fra hennes søster.
5For hennes synder har nådd opp til himmelen, og Gud har husket hennes misgjerninger.
7Alle hennes utskårne bilder skal slås i stykker, all hennes horelønn skal brennes med ild, og alle hennes avguder vil jeg gjøre øde. For hun samlet det av en skjøges lønn, og til en skjøges lønn skal det bli igjen.
10Tomt, øde og ødelagt! Hjertet smelter, knærne skjelver, det er stor smerte i alle hofter, og alle ansikter blir bleke.
7Som en kilde lar vannet strømme ut, slik lar hun ondskapen strømme ut. Vold og plyndring høres i henne; for mitt ansikt er det stadig sorg og sår.
15Hva har min elskede i mitt hus, siden hun har drevet skamløshet med mange, og det hellige kjøttet er gått fra deg? Når du gjør ondt, da jubler du.
35Derfor, du skjøge, hør Herrens ord!
36Så sier Herren Gud: Fordi din skamløshet ble øst ut og din nakenhet ble blottet gjennom ditt horeri med dine elskere og med alle dine motbydelige avguder, og ved blodet av dine barn, som du ga dem,
22Sølvet ditt er blitt slagg, vinen din er blandet med vann.
24Menneskesønn, si til landet: Du er det landet som ikke er renset og ikke fikk regn på vredens dag.
1Ve henne som er uren og besmittet, den undertrykkende byen!
30Jeg gjør dette mot deg fordi du har drevet hor med hedningene og gjort deg uren med deres avguder.
41De skal brenne husene dine med ild og holde dom over deg for øynene på mange kvinner. Jeg vil få deg til å slutte å drive hor, og du skal heller ikke gi lønn mer.
4Se, Herren vil drive henne bort, han vil slå hennes makt på havet, og hun skal bli fortært av ild.
4Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen og smykket med gull, edelstener og perler. I hånden hadde hun en gullkopp, full av vederstyggeligheter og urenhetene fra hennes horeri.
5På pannen hennes var et navn skrevet: Hemmelighet: Babylon den store, mor til skjøger og til jordens vederstyggeligheter.
29Belgene er brent opp, blyet er fortært av ilden; smelteren smelter forgjeves, for de onde blir ikke skilt ut.
58du har båret din skamløshet og dine vederstyggeligheter, sier Herren.
10Stå opp og dra bort! For dette er ikke stedet for hvile. Fordi det er urent, skal det ødelegge dere — ja, med en hard ødeleggelse.
4For alle hennes mange horerier skyld, den tiltrekkende skjøgen, mesterinne i trolldom, hun som selger folkeslag gjennom sitt horeri og slekter gjennom sine trolldomskunster.
14Hun økte sin hor; for da hun så menn avbildet på veggen, bilder av kaldeere malt i cinnoberrødt,
9Og det skjedde ved lettsindigheten i hennes hor at hun gjorde landet urent, og hun drev ekteskapsbrudd med steiner og trestubber.
28Og landets profeter har strøket over for dem med puss som ikke holder, de ser tomme syner og spår løgn for dem; de sier: Så sier Herren Gud, enda Herren ikke har talt.
7Slik drev hun hor med dem, med alle de utvalgte menn i Assyria, med alle dem hun var betatt av. Med alle deres avguder gjorde hun seg uren.
8Hun slapp heller ikke tak i det hor hun hadde tatt med seg fra Egypt. I sin ungdom lå de med henne, de knadde jomfrubrystene hennes og østet sitt hor over henne.
22Se, jeg kaster henne på en seng, og dem som driver ekteskapsbrudd med henne, ut i stor trengsel, hvis de ikke omvender seg fra sine gjerninger.
22Likesom sølv smeltes midt i smelteovnen, slik skal dere smeltes midt i den. Da skal dere kjenne at jeg, Herren, har øst ut min harme over dere.
11Ondskap er midt i den; svik og list viker ikke fra hennes gater.
22Om du så vasket deg med lut og brukte mye såpe, er din skyld likevel merket for mitt ansikt, sier Herren Gud.
23Hvordan kan du si: Jeg er ikke uren, jeg har ikke gått etter Baalene? Se din vei i dalen, forstå hva du har gjort! Du er en rask dromedar som farer omkring på sine veier.
38Tørke over hennes vann; de skal tørke ut. For det er et land av utskårne bilder, og de er besatt av sine avguder.
30Hvor svak er ikke ditt hjerte, sier Herren Gud, siden du gjør alt dette — gjerninger som hører en herskesyk skjøgekvinne til.
18Menneskesønn, Israels hus er blitt slagg for meg; alle sammen er kobber og tinn og jern og bly midt i smelteovnen; de er slagg av sølv.
43Da sa jeg om henne som var blitt gammel i hor: Skal de nå drive hor med henne, og hun med dem?
16Du tok klærne dine og pyntet dine høye offersteder med mange farger og drev hor på dem. Slikt har ikke hendt, og det skal ikke skje.
26Kom mot henne fra de ytterste grensene, åpne hennes forrådshus. Kast opp hauger mot henne og legg henne helt øde; la ingenting av henne bli tilbake.
13Se, er det ikke fra Herren, hærskarenes Gud, at folk arbeider for ilden, og folkeslag gjør seg trette for tomhet?