Sefanja 3:1
Ve henne som er uren og besmittet, den undertrykkende byen!
Ve henne som er uren og besmittet, den undertrykkende byen!
Ve den opprørske og besmittede, den undertrykkende byen!
Ve, du opprørske og besmittede, du undertrykkende by!
Ve den opprøerske og urene, den undertrykkende byen!
Ve deg, den opprørske og skitne byen, som har vendt bort fra sin Gud!
Ve over den skitne og forurensede, over den undertrykkende byen!
Ve over henne som er skittent og fordervet, den undertrykkende byen!
Ve den opprørske og urene byen, som plyndrer andre!
Ve den opprørske og forurensede, den voldelige byen!
Ve henne som er uren og forurenset, den undertrykkende byen!
Ve den uren og forurensede, du undertrykkende by!
Ve henne som er uren og forurenset, den undertrykkende byen!
Ve byen til hun er opprørsk og forurenset, byen som undertrykker.
Woe to the rebellious and defiled city, the oppressive one!
Ve deg, den opprørske og urene byen, den voldelige byen!
Vee den Gjenstridige og Besmittede, den Stad, som berøver (Andre)!
Woe to her that is filthy and polluted, to the oppressing city!
Ve til den byen som er uren og forurenset, til den undertrykkende byen!
Woe to her that is filthy and polluted, to the oppressing city!
Ve den opprørske og urene byen, den undertrykkende byen!
Ve den opprørske og forurensede, den undertrykkende byen!
Ve til den opprørske og urene byen! Til undertrykkerbyen!
Ve til henne som er villfarende og uren, den grusomme byen!
Woe to her that is rebellious and polluted! to the oppressing city!
Woe to her that is filthy and polluted, to the oppressing city!
Wo to the abhominable, fylthie and cruel cite:
Woe to her that is filthie and polluted, to the robbing citie.
Wo to that abhominable, filthy, and cruel citie.
¶ Woe to her that is filthy and polluted, to the oppressing city!
Woe to her who is rebellious and polluted, the oppressing city!
Wo `to' the rebellious and polluted, The oppressing city!
Woe to her that is rebellious and polluted! to the oppressing city!
Woe to her that is rebellious and polluted! to the oppressing city!
Sorrow to her who is uncontrolled and unclean, the cruel town!
Woe to her who is rebellious and polluted, the oppressing city!
Jerusalem is Corrupt Beware to the filthy, stained city; the city filled with oppressors!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Ve over den blodige byen! Den er full av løgn og rov; byttet tar aldri slutt.
2Hun adlød ikke røsten, hun tok ikke imot rettledning; hun stolte ikke på Herren, hun nærmet seg ikke sin Gud.
3Fyrstene i henne er brølende løver; dommerne er kveldsvarger; de lar ikke noe bein være igjen til morgendagen.
4Profetene hennes er lettsindige og troløse; prestene har gjort helligdommen uren, de har gjort vold på loven.
8Jerusalem har syndet grovt; derfor er hun blitt til noe en vender seg bort fra. Alle som æret henne, forakter henne, fordi de har sett hennes nakenhet. Ja, hun sukker og vender seg bort.
9Hennes urenhet sitter i skjørtene; hun tenkte ikke på sin endelikt. Derfor sank hun forferdelig; hun har ingen trøster. Å, HERRE, se min nød, for fienden har gjort seg stor.
10Motstanderen har rakt ut hånden mot alle hennes kostelige ting. For hun har sett hedningene gå inn i hennes helligdom, dem du bød at de ikke skulle gå inn i din forsamling.
26Hennes porter skal klage og sørge, og øde og forlatt skal hun sitte på bakken.
21Hvordan er den trofaste byen blitt en hore! Den var full av rett, rettferd bodde i den, men nå – mordere.
22Sølvet ditt er blitt slagg, vinen din er blandet med vann.
6Derfor sier Herren Gud: Ve over den blodige byen, over gryten som er full av rust, og der rusten ikke går av! Ta den ut bit for bit; det skal ikke kastes lodd om den.
15Dette er den jublende byen som levde sorgløst og sa i sitt hjerte: Jeg er den eneste, det finnes ingen ved siden av meg. Hvordan er hun blitt til en ødemark, et hvilested for dyr! Hver den som går forbi, skal plystre hånlig og riste på hånden.
6For så har Herren, hærskarenes Gud, sagt: Hogg ned trær og kast opp en voll mot Jerusalem! Dette er byen som skal straffes; i hennes indre er det bare undertrykkelse.
7Som en kilde lar vannet strømme ut, slik lar hun ondskapen strømme ut. Vold og plyndring høres i henne; for mitt ansikt er det stadig sorg og sår.
1Hvor ensomt sitter byen, hun som var full av folk! Hvordan er hun blitt som en enke! Hun som var stor blant folkene og fyrstinne blant provinsene, er blitt tributtpliktig.
2Hun gråter bittert om natten, tårene renner nedover kinnene. Blant alle sine elskere har hun ingen som trøster henne. Alle hennes venner har handlet svikefullt mot henne, de er blitt hennes fiender.
10Dag og natt går de omkring på dens murer; ondskap og ulykke er midt i den.
11Ondskap er midt i den; svik og list viker ikke fra hennes gater.
35Derfor, du skjøge, hør Herrens ord!
12Ve den som bygger en by med blod og grunnlegger en by på urett!
5Hennes motstandere er blitt herrer, fiendene hennes har fremgang; for HERREN har gjort henne elendig for hennes mange overtredelser. Barna hennes er gått i fangenskap foran fienden.
23Og det skjedde etter all din ondskap — ve, ve over deg! sier Herren Gud —
8For Jerusalem er ødelagt, og Juda er falt, fordi deres tale og deres gjerninger er mot Herren, for å utfordre hans herlighets åsyn.
9Deres ansiktsuttrykk vitner mot dem; de bærer sin synd fram som Sodoma, de skjuler den ikke. Ve deres sjel! For de har ført ondt over seg selv.
10Stå opp og dra bort! For dette er ikke stedet for hvile. Fordi det er urent, skal det ødelegge dere — ja, med en hard ødeleggelse.
27Jeg har sett dine ekteskapsbrudd og din lystne vrinsking, din skamløshet i hor og dine styggedommer på høydene i markene. Ve deg, Jerusalem! Vil du ikke la deg rense? Hvor lenge skal det vare?
17Sion rekker ut hendene, men det er ingen som trøster henne. HERREN har befalt om Jakob at hans motstandere skal være rundt omkring ham. Jerusalem er som en uren kvinne blant dem.
9Og det skjedde ved lettsindigheten i hennes hor at hun gjorde landet urent, og hun drev ekteskapsbrudd med steiner og trestubber.
3Si da: Så sier Herren Gud: Byen utgyter blod midt i seg for at hennes tid skal komme, og hun gjør seg avguder mot seg selv for å gjøre seg uren.
3Hun har sendt ut sine tjenestekvinner; hun roper fra byens høyeste steder:
1Ve dere som lever trygt på Sion og stoler på Samarias fjell, dere som kalles de fremste blant folkene, som Israels hus kommer til!
14Jerusalem, vask hjertet ditt rent fra ondskap, så du kan bli frelst. Hvor lenge skal dine tomme tanker bo i deg?
12Hun har slitt seg ut med løgner, men den store rusten gikk ikke ut av henne; rusten hennes skal brennes i ilden.
13I din urenhet er det skamløshet. Fordi jeg ville rense deg, men du lot deg ikke rense, skal du ikke mer bli renset for din urenhet før jeg lar min vrede få ro over deg.
7I samme grad som hun har opphøyet seg og levd i luksus, så mye pine og sorg skal dere gi henne; for hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning, jeg er ingen enke, og jeg skal aldri se sorg.
9For hennes sår er uhelbredelig; det har nådd til Juda. Det er kommet helt til mitt folks port, til Jerusalem.
6Og det har vendt mine dommer til ondskap mer enn folkene, og mine forskrifter mer enn landene rundt det; for de har forkastet mine dommer og mine forskrifter, de har ikke vandret etter dem.
4For alle hennes mange horerier skyld, den tiltrekkende skjøgen, mesterinne i trolldom, hun som selger folkeslag gjennom sitt horeri og slekter gjennom sine trolldomskunster.
5Se, jeg er imot deg, sier Herren, hærskarenes Gud. Jeg vil løfte opp skjørtet ditt over ansiktet ditt og vise folkeslagene din nakenhet og rikene din skam.
6Jeg vil kaste avskyelig skitt på deg, gjøre deg foraktet og sette deg til spott og spe.
12Derfor skal Sion for deres skyld pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget bli som høydene i skogen.
5For hennes synder har nådd opp til himmelen, og Gud har husket hennes misgjerninger.
15Hev rop mot henne på alle kanter. Hun har gitt seg; hennes grunnvoller er falt, hennes murer er revet ned. For dette er Herrens hevn: Ta hevn over henne; som hun har gjort, slik skal dere gjøre mot henne.
9Derfor sier Herren Gud: Ve over den blodige byen! Jeg vil gjøre vedstabelen stor.
24Menneskesønn, si til landet: Du er det landet som ikke er renset og ikke fikk regn på vredens dag.
2Løft dine øyne mot høydene og se: Finnes det et sted der du ikke er blitt ligget med? Ved veiene satt du og ventet på dem, som en araber i ørkenen; du har gjort landet urent med ditt hor og din ondskap.
11Ve den ugudelige! Det skal gå ham ille, for hans henders gjerning skal gjengjeldes ham.
8Jeg vil gjøre denne byen til en ødemark og til spott; hver den som går forbi, skal bli forferdet og plystre hånlig på grunn av alle dens plager.
15Hva har min elskede i mitt hus, siden hun har drevet skamløshet med mange, og det hellige kjøttet er gått fra deg? Når du gjør ondt, da jubler du.
16og si: Ve, ve, du store by, som var kledd i fint lin og purpur og skarlagen, og prydet med gull og edelstener og perler!