Sefanja 3:2
Hun adlød ikke røsten, hun tok ikke imot rettledning; hun stolte ikke på Herren, hun nærmet seg ikke sin Gud.
Hun adlød ikke røsten, hun tok ikke imot rettledning; hun stolte ikke på Herren, hun nærmet seg ikke sin Gud.
Hun lyttet ikke til røsten, tok ikke imot tukt. Til Herren satte hun ikke sin lit, til sin Gud nærmet hun seg ikke.
Hun hørte ikke på røsten, hun tok ikke imot tilrettevisning. Hun satte ikke sin lit til Herren, og hun nærmet seg ikke sin Gud.
Hun adlød ikke røsten, hun tok ikke imot tukt. På HERREN stolte hun ikke, til sin Gud nærmet hun seg ikke.
Den hører ikke på stemmen, tar ikke imot straff. Den stoler ikke på Herren, søker ikke etter sin Gud.
Hun hørte ikke på stemmen; hun tok ikke imot formaning. Hun stolte ikke på Herren, og hun nærmet seg ikke sin Gud.
Hun hørte ikke stemmen; hun tok ikke imot veiledning; hun stolte ikke på Herren; hun kom ikke nær til sin Gud.
Den vil ikke høre profetenes stemme og tar ikke til seg rettledning; den stoler ikke på Herren og holder seg ikke nær til sin Gud.
Den har ikke lyttet til noen stemme, ikke tatt imot noen tilrettevisning; den har ikke stolt på Herren og ikke nærmet seg sin Gud.
Hun adlød ikke stemmen, hun tok ikke imot rettledning, hun stolte ikke på Herren, hun nærmet seg ikke sin Gud.
Hun hørte ikke på stemmen; hun tok imot ingen oppdragelse; hun stolte ikke på HERREN; hun nærmet seg ikke sin Gud.
Hun adlød ikke stemmen, hun tok ikke imot rettledning, hun stolte ikke på Herren, hun nærmet seg ikke sin Gud.
Hun lyttet ikke til stemmen, tok ikke imot korreksjon. Hun stolte ikke på Herren, kom ikke nær til sin Gud.
She listens to no voice, she accepts no discipline; she does not trust in the LORD, nor does she draw near to her God.
Den hørte ikke på noen stemme, tok ikke til seg formaning. Den stolte ikke på Herren, den søkte ikke sin Gud.
Den vil ikke høre paa (Propheternes) Røst, den annammer ikke Tugt; den forlader sig ikke paa Herren, den holder sig ikke nær til sin Gud.
She obeyed not the voice; she received not correction; she trusted not in the LORD; she drew not near to her God.
Hun adlød ikke stemmen; hun tok ikke imot tilrettevisning; hun stolte ikke på Herren; hun nærmet seg ikke sin Gud.
She did not obey the voice; she did not receive correction; she did not trust in the LORD; she did not draw near to her God.
Hun hørte ikke stemmen. Hun tok ikke imot rettledning. Hun stolte ikke på Herren. Hun kom ikke nær til sin Gud.
Hun har ikke lyttet til røsten, hun har ikke tatt imot tukt, på Herren har hun ikke stolt, til sin Gud har hun ikke nærmet seg.
Hun adlød ikke stemmen; hun tok ikke imot korreksjon; hun stolte ikke på Herren; hun nærmet seg ikke sin Gud.
Hun lyttet ikke til røsten, brydde seg ikke om lærdom, satte ikke sin lit til Herren, nærmet seg ikke sin Gud.
She obeyed not the voice; she received not correction; she trusted not in Jehovah; she drew not near to her God.
She obeyed not the voice; she received not correction; she trusted not in the LORD; she drew not near to her God.
which wil not heare, ner be refourmed. Hir trust is not in the LORDE, nether wil she holde her to hir God.
She heard not the voyce: she receiued not correction: she trusted not in the Lord: she drew not neere to her God.
She hearde not the voyce, she receaued not correction, she trusted not in the Lorde, she drewe not neare to her God.
She obeyed not the voice; she received not correction; she trusted not in the LORD; she drew not near to her God.
She didn't obey the voice. She didn't receive correction. She didn't trust in Yahweh. She didn't draw near to her God.
She hath not hearkened to the voice, She hath not accepted instruction, In Jehovah she hath not trusted, Unto her God she hath not drawn near.
She obeyed not the voice; she received not correction; she trusted not in Jehovah; she drew not near to her God.
She obeyed not the voice; she received not correction; she trusted not in Jehovah; she drew not near to her God.
She gave no attention to the voice, she had no use for teaching, she put no faith in the Lord, she did not come near to her God.
She didn't obey the voice. She didn't receive correction. She didn't trust in Yahweh. She didn't draw near to her God.
She is disobedient; she has refused correction. She does not trust the LORD; she has not sought the advice of her God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Ve henne som er uren og besmittet, den undertrykkende byen!
3Fyrstene i henne er brølende løver; dommerne er kveldsvarger; de lar ikke noe bein være igjen til morgendagen.
4Profetene hennes er lettsindige og troløse; prestene har gjort helligdommen uren, de har gjort vold på loven.
8Jerusalem har syndet grovt; derfor er hun blitt til noe en vender seg bort fra. Alle som æret henne, forakter henne, fordi de har sett hennes nakenhet. Ja, hun sukker og vender seg bort.
9Hennes urenhet sitter i skjørtene; hun tenkte ikke på sin endelikt. Derfor sank hun forferdelig; hun har ingen trøster. Å, HERRE, se min nød, for fienden har gjort seg stor.
10Motstanderen har rakt ut hånden mot alle hennes kostelige ting. For hun har sett hedningene gå inn i hennes helligdom, dem du bød at de ikke skulle gå inn i din forsamling.
11(Hun er høylytt og trassig; føttene hennes holder seg ikke i huset hennes:
7Og jeg sa: Etter at hun hadde gjort alt dette, vend tilbake til meg! Men hun vendte ikke tilbake. Og hennes troløse søster Juda så det.
8Og jeg så at nettopp fordi det frafalne Israel hadde begått ekteskapsbrudd på alle vis, skilte jeg meg fra henne og ga henne et skilsmissebrev; likevel fryktet ikke hennes troløse søster Juda, men gikk også av sted og drev hor.
9Og det skjedde ved lettsindigheten i hennes hor at hun gjorde landet urent, og hun drev ekteskapsbrudd med steiner og trestubber.
10Men for alt dette har hennes troløse søster Juda ikke vendt om til meg av hele sitt hjerte, men bare i det ytre, sier Herren.
11Og Herren sa til meg: Det frafalne Israel har rettferdiggjort seg selv mer enn den troløse Juda.
6Og det har vendt mine dommer til ondskap mer enn folkene, og mine forskrifter mer enn landene rundt det; for de har forkastet mine dommer og mine forskrifter, de har ikke vandret etter dem.
23Men de ville ikke høre og bøyde ikke øret; de gjorde nakken stiv, så de hverken ville høre eller ta imot rettledning.
5Men de ville ikke høre og vendte ikke om fra sin ondskap; de sluttet ikke å brenne røkelse for andre guder.
5Hennes motstandere er blitt herrer, fiendene hennes har fremgang; for HERREN har gjort henne elendig for hennes mange overtredelser. Barna hennes er gått i fangenskap foran fienden.
19Din egen ondskap tukter deg, og dine frafall refser deg. Forstå derfor og se at det er ondt og bittert at du har forlatt Herren din Gud, og at min frykt ikke er i deg, sier Herren, hærskarenes Gud.
6Derfor, se, jeg vil gjerde hennes vei med torner og sette opp en mur, så hun ikke finner sine stier.
7Hun skal jage etter sine elskere, men ikke nå dem; hun skal lete etter dem, men ikke finne dem. Da skal hun si: Jeg vil gå tilbake til min første mann, for da hadde jeg det bedre enn nå.
8For hun skjønte ikke at det var jeg som gav henne korn, vin og olje, og lot hennes sølv og gull øke, som de brukte til Baal.
21Jeg gav henne tid til å omvende seg fra sin utukt, men hun ville ikke omvende seg.
28Så skal du si til dem: Dette er det folket som ikke hører på Herren sin Guds røst og ikke tar imot tukt. Sannheten er gått tapt og er kuttet bort fra deres munn.
17som forlater sin ungdoms venn og glemmer sin Guds pakt.
2Hun gråter bittert om natten, tårene renner nedover kinnene. Blant alle sine elskere har hun ingen som trøster henne. Alle hennes venner har handlet svikefullt mot henne, de er blitt hennes fiender.
17Som markvoktere er de mot henne rundt omkring, fordi hun har vært opprørsk mot meg, sier Herren.
21Jeg talte til deg da det gikk deg godt, men du sa: Jeg vil ikke høre. Slik har du vært fra din ungdom av: Du har ikke lyttet til min røst.
4De innretter ikke sine gjerninger slik at de kan vende om til sin Gud; for utuktens ånd er midt iblant dem, og de kjenner ikke Herren.
3Hun har sendt ut sine tjenestekvinner; hun roper fra byens høyeste steder:
13og ikke lyttet til mine læreres røst og ikke bøyd øret til dem som veiledet meg!
7Jeg sa: Sannelig, du vil frykte meg, du vil ta imot formaning, da skulle ikke deres bosted bli ødelagt, hvilken straff jeg enn ga. Men de skyndte seg og fordervet alt det de gjorde.
35Derfor, du skjøge, hør Herrens ord!
13Herren sier: Fordi de har forlatt min lov, som jeg la fram for dem, og ikke har hørt på min røst og ikke vandret etter den,
13Jeg vil straffe henne for Baalenes dager, da hun brente røkelse for dem; hun pyntet seg med øreringer og smykker og gikk etter sine elskere, men meg glemte hun, sier Herren.
15Hva har min elskede i mitt hus, siden hun har drevet skamløshet med mange, og det hellige kjøttet er gått fra deg? Når du gjør ondt, da jubler du.
30de ville ikke ha mine råd, de foraktet all min tilrettevisning,
9Hennes porter er sunket i jorden; han har ødelagt og brutt hennes bommer. Hennes konge og hennes fyrster er blant hedningene; loven finnes ikke mer, og hennes profeter får heller ikke noe syn fra HERREN.
17Men de ville ikke høre på sine dommere; de drev hor med andre guder og bøyde seg for dem. De vek raskt av fra den veien deres fedre hadde vandret – de hadde lydd Herrens bud; men det gjorde ikke de.
8Men de adlød ikke og vendte ikke øret til; hver og en fulgte sitt onde hjertes tanker. Derfor vil jeg la alle ordene i denne pakten komme over dem—dem jeg befalte dem å gjøre, men som de ikke gjorde.
16Hun er hard mot ungene sine som om de ikke var hennes; hennes strev er forgjeves, og hun bryr seg ikke.
17For Gud har nektet henne visdom, han har ikke gitt henne forstand.
2Israels jomfru er falt; hun reiser seg ikke mer. Hun ligger forlatt på sitt land; ingen reiser henne opp.
20Sannelig, som en hustru troløst forlater sin mann, slik har dere handlet troløst mot meg, Israels hus, sier Herren.
21En røst ble hørt på høydene: gråt og ydmyke bønner fra Israels barn, fordi de har forvrengt sin vei og glemt Herren sin Gud.
10Så sier Herren om dette folket: Slik elsker de å flakke omkring; de har ikke holdt seg tilbake. Derfor godtar Herren dem ikke. Nå vil han huske deres misgjerning og hjemsøke deres synder.
6og dem som har vendt seg bort fra Herren, og dem som ikke har søkt Herren eller spurt etter ham.
26Hennes porter skal klage og sørge, og øde og forlatt skal hun sitte på bakken.
15Dette er den jublende byen som levde sorgløst og sa i sitt hjerte: Jeg er den eneste, det finnes ingen ved siden av meg. Hvordan er hun blitt til en ødemark, et hvilested for dyr! Hver den som går forbi, skal plystre hånlig og riste på hånden.
3Derfor er regnskyllene holdt tilbake, og senregnet har ikke kommet; men du hadde en skjøges panne, du nektet å skamme deg.
1Ve de opprørske barna, sier Herren, som søker råd, men ikke hos meg, og som legger planer og slutter forbund, men ikke ved min Ånd, for å legge synd til synd.
27fordi de vendte seg bort fra ham og ikke ville bry seg om noen av hans veier,