Sefanja 3:2

Norsk KJV Aug 2025

Hun adlød ikke røsten, hun tok ikke imot rettledning; hun stolte ikke på Herren, hun nærmet seg ikke sin Gud.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 5:3 : 3 Å, Herre, ser ikke dine øyne etter sannhet? Du har slått dem, men de sørget ikke; du har fortært dem, men de nektet å ta imot rettelse. De har gjort ansiktene sine hardere enn en klippe; de nektet å vende om.
  • Jer 7:23-28 : 23 Men dette befalte jeg dem: Hør på min røst, så vil jeg være deres Gud, og dere skal være mitt folk. Gå på alle de veiene jeg har befalt dere, så det kan gå dere godt. 24 Men de ville ikke høre og vendte ikke øret til. De fulgte sine egne råd og sitt onde hjertes innfall; de gikk bakover og ikke framover. 25 Fra den dagen fedrene deres drog ut av landet Egypt og til denne dag har jeg dag etter dag sendt dere alle mine tjenere, profetene, tidlig og stadig. 26 Men de hørte ikke på meg og vendte ikke øret til; de gjorde nakken hard. De gjorde verre enn fedrene sine. 27 Derfor skal du tale alle disse ordene til dem, men de vil ikke høre på deg. Du skal rope til dem, men de vil ikke svare deg. 28 Så skal du si til dem: Dette er det folket som ikke hører på Herren sin Guds røst og ikke tar imot tukt. Sannheten er gått tapt og er kuttet bort fra deres munn.
  • Jer 2:30 : 30 Forgjeves har jeg slått barna deres; de tok ikke imot tukt. Deres eget sverd har fortært profetene deres, som en ødeleggende løve.
  • Sal 78:22 : 22 fordi de ikke trodde på Gud og ikke satte sin lit til hans frelse.
  • Jer 22:21 : 21 Jeg talte til deg da det gikk deg godt, men du sa: Jeg vil ikke høre. Slik har du vært fra din ungdom av: Du har ikke lyttet til min røst.
  • Jer 32:33 : 33 De vendte meg ryggen og ikke ansiktet. Selv om jeg underviste dem, stod jeg tidlig opp og lærte dem, ville de likevel ikke høre for å ta imot rettledning.
  • Jer 35:13 : 13 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Gå og si til mennene i Juda og innbyggerne i Jerusalem: Vil dere ikke ta imot formaning og høre på mine ord? sier Herren.
  • Jer 35:17 : 17 Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg lar komme over Juda og over alle Jerusalems innbyggere alt det onde jeg har uttalt mot dem, fordi jeg har talt til dem, men de ville ikke høre; jeg har ropt til dem, men de har ikke svart.
  • Esek 24:13 : 13 I din urenhet er det skamløshet. Fordi jeg ville rense deg, men du lot deg ikke rense, skal du ikke mer bli renset for din urenhet før jeg lar min vrede få ro over deg.
  • Sak 7:11-14 : 11 Men de nektet å høre, trakk skulderen unna og holdt for ørene, så de ikke skulle høre. 12 Ja, de gjorde hjertene sine harde som diamant, for at de ikke skulle høre loven og ordene som Herren, hærskarenes Gud, hadde sendt ved sin Ånd gjennom de tidligere profetene. Derfor kom stor vrede fra Herren, hærskarenes Gud. 13 Og det skjedde: Liksom han ropte og de ikke ville høre, slik ropte de, og jeg ville ikke høre, sier Herren, hærskarenes Gud. 14 Men jeg spredte dem med en virvelvind blant alle de folkene de ikke kjente. Slik ble landet øde etter dem, så ingen dro gjennom det og ingen vendte tilbake; for de gjorde det herlige landet øde.
  • Joh 3:18-19 : 18 Den som tror på ham, blir ikke dømt; men den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. 19 Og dette er dommen: at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket mer enn lyset, fordi gjerningene deres var onde.
  • Hebr 10:22 : 22 la oss tre fram med et oppriktig hjerte i full visshet i troen, med hjertene våre stenket rene fra en ond samvittighet og våre legemer vasket med rent vann.
  • Ordsp 1:7 : 7 Frykt for Herren er begynnelsen til kunnskap; dårer forakter visdom og rettledning.
  • Ordsp 5:12 : 12 og si: Hvordan kunne jeg hate formaning, og mitt hjerte forakte tilrettevisning,
  • Jes 1:5 : 5 Hvorfor skal dere bli slått enda mer? Dere vil bare gjøre mer opprør. Hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
  • Jes 29:13 : 13 Og Herren sa: Fordi dette folket kommer meg nær med munnen og ærer meg med leppene, men har fjernet sitt hjerte langt fra meg, og deres frykt for meg er en lærdom de har lært av menneskebud,
  • Jes 30:1-3 : 1 Ve de opprørske barna, sier Herren, som søker råd, men ikke hos meg, og som legger planer og slutter forbund, men ikke ved min Ånd, for å legge synd til synd. 2 De drar av sted for å gå ned til Egypt uten å ha rådført seg med meg, for å styrke seg ved Faraos kraft og sette sin lit til Egypts skygge. 3 Derfor skal Faraos kraft bli til skam for dere, og tilliten til Egypts skygge til vanære.
  • Jes 31:1 : 1 Ve dem som drar ned til Egypt for å få hjelp, som støtter seg på hester og stoler på stridsvogner fordi de er mange, og på ryttere fordi de er svært sterke, men ikke ser til Israels Hellige og ikke søker Herren!
  • Jes 43:22 : 22 Men du har ikke påkalt meg, Jakob; du har vært trett av meg, Israel.
  • Jer 17:5-6 : 5 Så sier HERREN: Forbannet er den mann som stoler på mennesker, som lar det som er av kjøtt og blod være hans styrke, og hvis hjerte vender seg bort fra HERREN. 6 Han skal være som en busk i ørkenen og skal ikke se når det kommer noe godt; han skal bo på svidde steder i ødemarken, i et saltland uten innbyggere.
  • 5 Mos 28:15-68 : 15 Men om du ikke vil høre på Herren din Guds røst og ikke passer på å gjøre alle hans bud og forskrifter som jeg i dag befaler deg, da skal alle disse forbannelsene komme over deg og nå deg igjen. 16 Forbannet skal du være i byen, og forbannet skal du være på marken. 17 Forbannet skal kurven din og deigtrauet ditt være. 18 Forbannet skal frukten av ditt morsliv være, og frukten av din jord, tilveksten blant storfeet ditt og hjordene av småfeet ditt. 19 Forbannet skal du være når du går inn, og forbannet skal du være når du går ut. 20 Herren skal sende over deg forbannelse, uro og refs i alt du tar deg fore, til du blir ødelagt og går fort til grunne, på grunn av ondskapen i dine gjerninger, ved at du har forlatt meg. 21 Herren skal la pesten holde seg til deg, til han har utryddet deg fra landet som du går inn i for å ta i eie. 22 Herren skal slå deg med tæring og feber, med betennelse og brennende hete, med sverdet, med uttørking og med meldugg; de skal forfølge deg til du går til grunne. 23 Himmelen over hodet ditt skal være som kobber, og jorden under deg skal være som jern. 24 Herren skal gjøre landets regn til støv og sandstøv; fra himmelen skal det falle over deg til du blir ødelagt. 25 Herren skal la deg bli slagen for dine fiender; du skal gå ut mot dem på én vei og flykte foran dem på sju veier, og du skal bli drevet bort til alle jordens riker. 26 Ditt lik skal bli føde for himmelens fugler og for jordens dyr, og ingen skal skremme dem bort. 27 Herren vil slå deg med Egypts byller, med svulster, skabb og kløe, som du ikke kan bli helbredet for. 28 Herren skal slå deg med villskap, blindhet og forvirring i hjertet. 29 Du skal famle ved høylys dag som den blinde famler i mørke; på dine veier skal du ikke ha fremgang. Du skal bare bli undertrykt og ranet hele tiden, og ingen skal frelse deg. 30 Du skal forlove deg med en kvinne, men en annen mann skal ligge med henne; du skal bygge et hus, men ikke bo i det; du skal plante en vingård, men ikke høste druene. 31 Oksen din skal bli slaktet for øynene dine, men du skal ikke få spise av den. Eselet ditt skal bli røvet bort rett for øynene dine og ikke bli gitt tilbake til deg. Sauene dine skal bli gitt til fiendene dine, og ingen skal redde dem. 32 Sønnene og døtrene dine skal bli gitt til et annet folk; øynene dine skal se etter dem og tæres bort av lengsel etter dem hele dagen, men du har ingen makt i din hånd. 33 Frukten av landet ditt og alt ditt arbeid skal et folk som du ikke kjenner, spise opp. Du skal bare bli undertrykt og knust alltid. 34 Du skal bli fra vettet av det synet øynene dine må se. 35 Herren skal slå deg på knærne og leggene med onde byller som ikke kan helbredes, fra fotsålen til issen. 36 Herren skal føre deg og kongen du setter over deg, til et folk som verken du eller fedrene dine har kjent, og der skal du tjene andre guder, av tre og stein. 37 Du skal bli til skrekk, til et ordtak og et spottord blant alle de folk Herren fører deg til. 38 Du skal bære mye såkorn ut på marken, men samle lite inn, for gresshoppen skal fortære det. 39 Du skal plante vingårder og stelle dem, men verken drikke vinen eller høste druene, for mark skal ete dem. 40 Du skal ha oliventrær over hele ditt land, men du skal ikke salve deg med oljen, for oliventreet skal felle frukten sin. 41 Du skal få sønner og døtre, men du skal ikke få glede av dem, for de skal gå i fangenskap. 42 Alle trærne dine og landets frukt skal gresshoppen ete. 43 Innflytteren som bor hos deg, skal stige svært høyt over deg, og du skal synke meget lavt ned. 44 Han skal låne til deg, men du skal ikke låne til ham; han skal være hodet, og du skal være halen. 45 Alle disse forbannelsene skal komme over deg, forfølge deg og nå deg igjen, til du blir ødelagt, fordi du ikke hørte på Herren din Guds røst og ikke holdt hans bud og forskrifter som han befalte deg. 46 De skal være til tegn og under over deg og din ætt for alltid. 47 Fordi du ikke tjente Herren din Gud med glede og hjertets fryd, i overflod av alt, 48 skal du tjene dine fiender, som Herren sender mot deg, i hunger og tørst, nakenhet og mangel på alt. Han skal legge et jernåk på nakken din, til han har ødelagt deg. 49 Herren skal føre et folk mot deg langt borte fra, fra jordens ende, like raskt som ørnen flyr – et folk hvis språk du ikke forstår, 50 et folk med et hardt ansikt, som ikke tar hensyn til den gamle og ikke viser nåde mot den unge. 51 De skal ete avkommet av buskapen din og frukten av landet ditt til du er ødelagt; de skal ikke la deg bli igjen korn, vin eller olje, eller tilveksten blant storfeet ditt eller småfeet ditt, til de har gjort ende på deg. 52 De skal beleire deg innenfor alle dine porter, til de høye og befestede murene du stolte på, faller i hele landet ditt. De skal beleire deg innenfor alle dine porter i hele landet som Herren din Gud har gitt deg. 53 I beleiringen og trengselen som dine fiender legger på deg, skal du spise frukten av ditt eget morsliv – kjøttet av dine sønner og døtre som Herren din Gud har gitt deg. 54 Den ømmeste og mest forfinede mannen blant dere skal se med onde øyne på sin bror, på hustruen i sin favn og på resten av barna sine som han har igjen, 55 så han ikke vil gi noen av dem noe av kjøttet av barna sine som han spiser, fordi han ikke har noe igjen i beleiringen og trengselen som fiendene dine presser deg med i alle dine porter. 56 Den ømmeste og mest forfinede kvinnen blant dere, som av ømhet og finhet ikke våget å sette fotsålen på bakken, hennes øye skal være ondt mot mannen i hennes favn, mot sønnen hennes og datteren hennes, 57 og mot barnet hun føder, det som kommer ut mellom hennes ben, og mot de barna hun får. For i mangel på alt skal hun i hemmelighet spise dem under beleiringen og trengselen som fienden din presser deg med i dine porter. 58 Hvis du ikke passer på å gjøre alle ordene i denne loven som er skrevet i denne boken, så du frykter dette herlige og fryktinngytende navnet, Herren din Gud, 59 da skal Herren slå deg og din ætt med store og langvarige plager, med alvorlige og langvarige sykdommer. 60 Han skal også føre over deg alle de sykdommene i Egypt som du var redd for, og de skal holde seg til deg. 61 Også hver sykdom og hver plage som ikke er skrevet i denne lovens bok, dem skal Herren føre over deg, til du blir ødelagt. 62 Dere skal bli få i tallet, enda dere var som himmelens stjerner i mengde, fordi dere ikke ville høre på Herren din Guds røst. 63 Og det skal skje: Likesom Herren gledet seg over å gjøre godt mot dere og gjøre dere mange, slik skal Herren glede seg over å ødelegge dere og utslette dere. Dere skal rykkes opp fra det landet som dere går inn i for å ta i eie. 64 Herren skal spre deg blant alle folk, fra den ene enden av jorden til den andre, og der skal du tjene andre guder som verken du eller fedrene dine har kjent – av tre og stein. 65 Og blant disse folkene skal du ikke finne ro, og fotsålen din skal ikke ha hvile. Herren skal gi deg der et skjelvende hjerte, sviktende øyne og en angstfull sjel. 66 Ditt liv skal henge i en tråd foran deg; du skal frykte dag og natt og ikke være sikker på ditt liv. 67 Om morgenen skal du si: Bare det var kveld! og om kvelden skal du si: Bare det var morgen! på grunn av frykten i ditt hjerte som du skal være grepet av, og for det synet som øynene dine skal se. 68 Herren skal føre deg tilbake til Egypt i skip, på den veien som jeg sa deg at du aldri mer skulle se. Der skal dere bli solgt til fiendene deres som treller og trellkvinner, men det er ingen som vil kjøpe.
  • Neh 9:26 : 26 Likevel var de ulydige og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak ryggen, drepte dine profeter som vitnet mot dem for å føre dem tilbake til deg, og de gjorde seg skyldige i store krenkelser.
  • Sal 10:4 : 4 I sin stolthet vil den ugudelige ikke søke Gud; Gud er ikke i hans tanker.
  • Sal 50:17 : 17 Du som hater formaning og kaster mine ord bak deg.
  • Sal 73:28 : 28 Men for meg er det godt å være nær Gud; jeg har satt min lit til Herren Gud, for at jeg kan fortelle om alle dine gjerninger.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1Ve henne som er uren og besmittet, den undertrykkende byen!

  • Sef 3:3-4
    2 vers
    79%

    3Fyrstene i henne er brølende løver; dommerne er kveldsvarger; de lar ikke noe bein være igjen til morgendagen.

    4Profetene hennes er lettsindige og troløse; prestene har gjort helligdommen uren, de har gjort vold på loven.

  • 73%

    8Jerusalem har syndet grovt; derfor er hun blitt til noe en vender seg bort fra. Alle som æret henne, forakter henne, fordi de har sett hennes nakenhet. Ja, hun sukker og vender seg bort.

    9Hennes urenhet sitter i skjørtene; hun tenkte ikke på sin endelikt. Derfor sank hun forferdelig; hun har ingen trøster. Å, HERRE, se min nød, for fienden har gjort seg stor.

    10Motstanderen har rakt ut hånden mot alle hennes kostelige ting. For hun har sett hedningene gå inn i hennes helligdom, dem du bød at de ikke skulle gå inn i din forsamling.

  • 11(Hun er høylytt og trassig; føttene hennes holder seg ikke i huset hennes:

  • 73%

    7Og jeg sa: Etter at hun hadde gjort alt dette, vend tilbake til meg! Men hun vendte ikke tilbake. Og hennes troløse søster Juda så det.

    8Og jeg så at nettopp fordi det frafalne Israel hadde begått ekteskapsbrudd på alle vis, skilte jeg meg fra henne og ga henne et skilsmissebrev; likevel fryktet ikke hennes troløse søster Juda, men gikk også av sted og drev hor.

    9Og det skjedde ved lettsindigheten i hennes hor at hun gjorde landet urent, og hun drev ekteskapsbrudd med steiner og trestubber.

    10Men for alt dette har hennes troløse søster Juda ikke vendt om til meg av hele sitt hjerte, men bare i det ytre, sier Herren.

    11Og Herren sa til meg: Det frafalne Israel har rettferdiggjort seg selv mer enn den troløse Juda.

  • 6Og det har vendt mine dommer til ondskap mer enn folkene, og mine forskrifter mer enn landene rundt det; for de har forkastet mine dommer og mine forskrifter, de har ikke vandret etter dem.

  • 23Men de ville ikke høre og bøyde ikke øret; de gjorde nakken stiv, så de hverken ville høre eller ta imot rettledning.

  • 5Men de ville ikke høre og vendte ikke om fra sin ondskap; de sluttet ikke å brenne røkelse for andre guder.

  • 5Hennes motstandere er blitt herrer, fiendene hennes har fremgang; for HERREN har gjort henne elendig for hennes mange overtredelser. Barna hennes er gått i fangenskap foran fienden.

  • 19Din egen ondskap tukter deg, og dine frafall refser deg. Forstå derfor og se at det er ondt og bittert at du har forlatt Herren din Gud, og at min frykt ikke er i deg, sier Herren, hærskarenes Gud.

  • Hos 2:6-8
    3 vers
    70%

    6Derfor, se, jeg vil gjerde hennes vei med torner og sette opp en mur, så hun ikke finner sine stier.

    7Hun skal jage etter sine elskere, men ikke nå dem; hun skal lete etter dem, men ikke finne dem. Da skal hun si: Jeg vil gå tilbake til min første mann, for da hadde jeg det bedre enn nå.

    8For hun skjønte ikke at det var jeg som gav henne korn, vin og olje, og lot hennes sølv og gull øke, som de brukte til Baal.

  • 21Jeg gav henne tid til å omvende seg fra sin utukt, men hun ville ikke omvende seg.

  • 28Så skal du si til dem: Dette er det folket som ikke hører på Herren sin Guds røst og ikke tar imot tukt. Sannheten er gått tapt og er kuttet bort fra deres munn.

  • 17som forlater sin ungdoms venn og glemmer sin Guds pakt.

  • 2Hun gråter bittert om natten, tårene renner nedover kinnene. Blant alle sine elskere har hun ingen som trøster henne. Alle hennes venner har handlet svikefullt mot henne, de er blitt hennes fiender.

  • 17Som markvoktere er de mot henne rundt omkring, fordi hun har vært opprørsk mot meg, sier Herren.

  • 21Jeg talte til deg da det gikk deg godt, men du sa: Jeg vil ikke høre. Slik har du vært fra din ungdom av: Du har ikke lyttet til min røst.

  • 4De innretter ikke sine gjerninger slik at de kan vende om til sin Gud; for utuktens ånd er midt iblant dem, og de kjenner ikke Herren.

  • 3Hun har sendt ut sine tjenestekvinner; hun roper fra byens høyeste steder:

  • 13og ikke lyttet til mine læreres røst og ikke bøyd øret til dem som veiledet meg!

  • 7Jeg sa: Sannelig, du vil frykte meg, du vil ta imot formaning, da skulle ikke deres bosted bli ødelagt, hvilken straff jeg enn ga. Men de skyndte seg og fordervet alt det de gjorde.

  • 35Derfor, du skjøge, hør Herrens ord!

  • 13Herren sier: Fordi de har forlatt min lov, som jeg la fram for dem, og ikke har hørt på min røst og ikke vandret etter den,

  • 13Jeg vil straffe henne for Baalenes dager, da hun brente røkelse for dem; hun pyntet seg med øreringer og smykker og gikk etter sine elskere, men meg glemte hun, sier Herren.

  • 15Hva har min elskede i mitt hus, siden hun har drevet skamløshet med mange, og det hellige kjøttet er gått fra deg? Når du gjør ondt, da jubler du.

  • 30de ville ikke ha mine råd, de foraktet all min tilrettevisning,

  • 9Hennes porter er sunket i jorden; han har ødelagt og brutt hennes bommer. Hennes konge og hennes fyrster er blant hedningene; loven finnes ikke mer, og hennes profeter får heller ikke noe syn fra HERREN.

  • 17Men de ville ikke høre på sine dommere; de drev hor med andre guder og bøyde seg for dem. De vek raskt av fra den veien deres fedre hadde vandret – de hadde lydd Herrens bud; men det gjorde ikke de.

  • 8Men de adlød ikke og vendte ikke øret til; hver og en fulgte sitt onde hjertes tanker. Derfor vil jeg la alle ordene i denne pakten komme over dem—dem jeg befalte dem å gjøre, men som de ikke gjorde.

  • 69%

    16Hun er hard mot ungene sine som om de ikke var hennes; hennes strev er forgjeves, og hun bryr seg ikke.

    17For Gud har nektet henne visdom, han har ikke gitt henne forstand.

  • 2Israels jomfru er falt; hun reiser seg ikke mer. Hun ligger forlatt på sitt land; ingen reiser henne opp.

  • 69%

    20Sannelig, som en hustru troløst forlater sin mann, slik har dere handlet troløst mot meg, Israels hus, sier Herren.

    21En røst ble hørt på høydene: gråt og ydmyke bønner fra Israels barn, fordi de har forvrengt sin vei og glemt Herren sin Gud.

  • 10Så sier Herren om dette folket: Slik elsker de å flakke omkring; de har ikke holdt seg tilbake. Derfor godtar Herren dem ikke. Nå vil han huske deres misgjerning og hjemsøke deres synder.

  • 6og dem som har vendt seg bort fra Herren, og dem som ikke har søkt Herren eller spurt etter ham.

  • 26Hennes porter skal klage og sørge, og øde og forlatt skal hun sitte på bakken.

  • 15Dette er den jublende byen som levde sorgløst og sa i sitt hjerte: Jeg er den eneste, det finnes ingen ved siden av meg. Hvordan er hun blitt til en ødemark, et hvilested for dyr! Hver den som går forbi, skal plystre hånlig og riste på hånden.

  • 3Derfor er regnskyllene holdt tilbake, og senregnet har ikke kommet; men du hadde en skjøges panne, du nektet å skamme deg.

  • 1Ve de opprørske barna, sier Herren, som søker råd, men ikke hos meg, og som legger planer og slutter forbund, men ikke ved min Ånd, for å legge synd til synd.

  • 27fordi de vendte seg bort fra ham og ikke ville bry seg om noen av hans veier,