Lovens ofre er skygge og kan ikke ta bort synd
For loven har bare en skygge av de kommende goder, ikke tingenes virkelige skikkelse; derfor kan den aldri, med de ofrene som bæres fram år etter år, stadig gjøre dem som kommer, fullkomne.
For ellers ville de vel ha opphørt å bli båret fram, fordi de som kom for å tilbe, når de én gang var renset, ikke lenger ville ha bevissthet om synd.
Men i disse ofrene ligger det hvert år en påminnelse om synd.
For det er umulig at blod av okser og geiter kan ta bort synder.
Kristus kommer for å gjøre Guds vilje med sitt legeme
Derfor sier han når han kommer inn i verden: «Slaktoffer og offergave ville du ikke ha, men et legeme har du gjort i stand for meg.»
«I brennoffer og syndoffer hadde du ikke behag.»
«Da sa jeg: Se, jeg kommer — i bokrullen er det skrevet om meg — for å gjøre din vilje, Gud.»
Først sier han: «Slaktoffer og offergave og brennoffer og syndoffer ville du ikke ha, og du hadde ikke behag i dem» — slike som bæres fram etter loven.
Deretter sier han: «Se, jeg kommer for å gjøre din vilje.» Han tar bort det første for å innsette det andre.
Ved denne viljen er vi blitt helliggjort ved at Jesu Kristi legeme én gang for alle ble ofret.
Ett fullkomment offer, i motsetning til prestenes daglige ofre
Hver prest står dessuten daglig og gjør tjeneste og bærer gang på gang fram de samme ofrene, som aldri kan ta bort synder.
Men han bar fram ett eneste offer for synder for alle tider, og satte seg ved Guds høyre hånd,
og derfra venter han nå til hans fiender blir lagt som en fotskammel for hans føtter.
For med ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliggjort.
Ånden vitner om ny pakt, full forlatelse, intet mer offer
Og om dette vitner også Den hellige ånd for oss; for etter at han tidligere har sagt:
«Dette er den pakten jeg vil slutte med dem etter disse dagene, sier Herren: Jeg vil legge mine lover i deres hjerter, og i deres sinn vil jeg skrive dem.»
«Og deres synder og deres misgjerninger vil jeg ikke mer minnes.»
Men der det er forlatelse for dette, er det ikke lenger noe offer for synd.
Frimodig adgang og formaning til trofasthet, renhet og fellesskap
Brødre, vi har altså frimodighet til å gå inn i det aller helligste ved Jesu blod,
ved en ny og levende vei som han har innviet for oss gjennom forhenget, det vil si hans kropp,
og siden vi har en yppersteprest over Guds hus,
la oss tre fram med et oppriktig hjerte i full visshet i troen, med hjertene våre stenket rene fra en ond samvittighet og våre legemer vasket med rent vann.
La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vår tro uten å vakle, for han er trofast som har gitt løftet.
Og la oss gi akt på hverandre, så vi oppmuntrer hverandre til kjærlighet og gode gjerninger,
og ikke holde oss borte når vi samles, slik noen har for vane, men tvert imot oppmuntre hverandre — og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.
Alvorlig advarsel mot forsettlig synd og forestående dom
For dersom vi synder med vilje etter at vi har fått kunnskap om sannheten, finnes det ikke lenger noe offer for synder,
men bare en viss fryktelig forventning om dom og en flammende vrede som skal fortære motstanderne.
Den som foraktet Mose lov, døde uten barmhjertighet på to eller tre vitners utsagn.
Hvor mye strengere straff mener dere vel at den fortjener som har tråkket Guds Sønn under fot, vanhelliget paktens blod som han ble helliggjort ved, og spottet nådens Ånd?
For vi kjenner ham som har sagt: «Hevnen hører meg til, jeg vil gjengjelde», sier Herren. Og igjen: «Herren skal dømme sitt folk.»
Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender.
Husk tidligere utholdenhet, og hold fast til løftet oppfylles
Men hent fram i minnet de første dagene, da dere, etter å ha blitt opplyst, holdt ut en stor kamp i lidelser,
dels ved at dere ble gjort til skue gjennom spott og trengsler, dels ved at dere ble delaktige med dem som ble behandlet slik.
For dere hadde medfølelse med meg i mine lenker, og dere tok med glede at deres eiendeler ble røvet, fordi dere visste at dere selv har i himmelen en bedre og varig eiendom.
Kast derfor ikke bort frimodigheten, den har stor lønn.
For dere trenger utholdenhet, for at dere, etter å ha gjort Guds vilje, kan motta det som er lovt.
For ennå en liten stund, så kommer han som skal komme, og han skal ikke drøye.
Men den rettferdige skal leve ved tro; og om noen trekker seg tilbake, har min sjel ikke behag i ham.
Men vi hører ikke til dem som trekker seg tilbake til undergang, men til dem som tror, så sjelen blir frelst.