Jeremia 17:23
Men de ville ikke høre og bøyde ikke øret; de gjorde nakken stiv, så de hverken ville høre eller ta imot rettledning.
Men de ville ikke høre og bøyde ikke øret; de gjorde nakken stiv, så de hverken ville høre eller ta imot rettledning.
Men de ville ikke høre og de ville ikke bøye øret; de gjorde nakken stiv, så de verken ville høre eller ta imot tukt.
Men de ville ikke høre og bøyde ikke øret; de gjorde nakken stiv, så de ikke hørte og ikke tok imot tukt.
Men de adlød ikke og bøyde ikke sitt øre. De gjorde sin nakke stiv og ville ikke høre og ikke ta imot tukt.
Men de hørte ikke og bøyde ikke øret, men lukket seg for å ikke høre og motta instruksjoner.
Men de adlød ikke, heller ikke bøyde de sitt øre, men gjorde sine nakker stive, slik at de ikke skulle høre, og kunne ikke ta instruksjon.
Men de adlød ikke, heller ikke bøyde de sitt øre, men gjorde nakken stiv, slik at de ikke ville høre eller ta imot veiledning.
Men de hørte ikke og vendte ikke sitt øre, men de gjorde nakken hard, så de ikke ville høre og ikke tok imot formaning.
Men de hørte ikke og vendte ikke øret til meg, men de gjorde nakken hard for å ikke høre og ikke ta imot formaning.
Men de adlød ikke, heller ikke bøyde de øret, men gjorde nakken stiv, slik at de ikke skulle høre, heller ikke motta instruksjon.
Men de hørte ikke etter; de bøyde ikke øret, men gjorde nakken hard slik at de verken ville høre eller ta imot læren.
Men de adlød ikke, heller ikke bøyde de øret, men gjorde nakken stiv, slik at de ikke skulle høre, heller ikke motta instruksjon.
Men de lyttet ikke og bøyde ikke sitt øre, men gjorde sin nakke stiv for å ikke høre og ikke ta imot rettledning.
Yet they did not listen or incline their ear. They stiffened their necks and would not listen or take correction.
Men de adlød ikke og vendte ikke øret til, men gjorde sin nakke stiv for ikke å høre og ta imot irettesettelse.
Men de hørte ikke og bøiede ikke deres Øre, men forhærdede deres Nakke, (at de vilde) ikke høre og ei annamme Tugt.
But they obeyed not, neither inclined their ear, but made their neck stiff, that they might not hear, nor receive instruction.
Men de adlød ikke, og lutet heller ikke øret sitt, men gjorde nakken sin stiv for å ikke høre, eller ta imot veiledning.
But they obeyed not, neither inclined their ear, but made their neck stiff, that they might not hear, nor receive instruction.
Men de hørte ikke, de vendte heller ikke sitt øre, men gjorde sine nakker stive, for å ikke høre og ikke ta imot instruksjon.
Men de lyttet ikke og vendte ikke øret sitt til, men gjorde nakken stiv for ikke å høre og for ikke å ta imot rettledning.
Men de hørte ikke, ei heller bøyde de sitt øre, men gjorde sine nakker stive, for at de ikke skulle høre, og for at de ikke skulle motta instruksjon.
Men de ga ingen oppmerksomhet og ville ikke lytte, men de gjorde nakken stiv slik at de ikke skulle lytte og ikke få opplæring.
But they hearkened not, neither inclined their ear, but made their neck stiff, that they might not hear, and might not receive instruction.
But they obeyed not, neither inclined their ear, but made their neck stiff, that they might not hear, nor receive instruction.
How be it they obeyed me not, nether herkened they vnto me: but were obstinate & stubburne, ad nether obeyed me, ner receaued my correccion.
But they obeied not, neither inclined their eares, but made their neckes stiffe and would not heare, nor receiue correction.
Howbeit they obeyed me not, neither hearkened they vnto me: but were obstinate & stubburne, and neither obeyed me, nor receaued my correction.
But they obeyed not, neither inclined their ear, but made their neck stiff, that they might not hear, nor receive instruction.
But they didn't listen, neither turn their ear, but made their neck stiff, that they might not hear, and might not receive instruction.
And they have not hearkened nor inclined their ear, And they stiffen their neck not to hear, And not to receive instruction.
But they hearkened not, neither inclined their ear, but made their neck stiff, that they might not hear, and might not receive instruction.
But they hearkened not, neither inclined their ear, but made their neck stiff, that they might not hear, and might not receive instruction.
But they gave no attention and would not give ear, but they made their necks stiff so that they might not give ear and might not get teaching.
But they didn't listen, neither turn their ear, but made their neck stiff, that they might not hear, and might not receive instruction.
Your ancestors, however, did not listen to me or pay any attention to me. They stubbornly refused to pay attention or to respond to any discipline.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Men de ville ikke høre; de forherdet nakken, slik deres fedre gjorde, de som ikke trodde på Herren sin Gud.
15De forkastet hans forskrifter og den pakten han hadde sluttet med fedrene deres, og de vitnesbyrdene han hadde vitnet mot dem. De fulgte tomme avguder og ble selv tomme. De gikk etter folkene omkring seg, som Herren hadde pålagt dem at de ikke skulle ligne.
11Men de nektet å høre, trakk skulderen unna og holdt for ørene, så de ikke skulle høre.
12Ja, de gjorde hjertene sine harde som diamant, for at de ikke skulle høre loven og ordene som Herren, hærskarenes Gud, hadde sendt ved sin Ånd gjennom de tidligere profetene. Derfor kom stor vrede fra Herren, hærskarenes Gud.
13Og det skjedde: Liksom han ropte og de ikke ville høre, slik ropte de, og jeg ville ikke høre, sier Herren, hærskarenes Gud.
26Men de hørte ikke på meg og vendte ikke øret til; de gjorde nakken hard. De gjorde verre enn fedrene sine.
27Derfor skal du tale alle disse ordene til dem, men de vil ikke høre på deg. Du skal rope til dem, men de vil ikke svare deg.
28Så skal du si til dem: Dette er det folket som ikke hører på Herren sin Guds røst og ikke tar imot tukt. Sannheten er gått tapt og er kuttet bort fra deres munn.
8Men de adlød ikke og vendte ikke øret til; hver og en fulgte sitt onde hjertes tanker. Derfor vil jeg la alle ordene i denne pakten komme over dem—dem jeg befalte dem å gjøre, men som de ikke gjorde.
16Men de og våre fedre handlet hovmodig, de forherdet nakken og ville ikke høre på dine bud.
17De nektet å lyde, og de mintes ikke de under du gjorde blant dem. De forherdet nakken, og i sin opprørskhet satte de seg en leder for å vende tilbake til slaveriet. Men du er en Gud som gjerne tilgir, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og du forlot dem ikke.
24Men de ville ikke høre og vendte ikke øret til. De fulgte sine egne råd og sitt onde hjertes innfall; de gikk bakover og ikke framover.
5Men de ville ikke høre og vendte ikke om fra sin ondskap; de sluttet ikke å brenne røkelse for andre guder.
29Du advarte dem for å føre dem tilbake til din lov, men de bar seg hovmodig og ville ikke høre dine bud. De syndet mot dine dommer (den som gjør etter dem, skal leve ved dem), de trakk skulderen unna, forherdet nakken og ville ikke høre.
40Likevel ville de ikke høre, men de gjorde som før.
7Men Israels hus vil ikke høre på deg, for de vil ikke høre på meg. Hele Israels hus er skamløse og hardhjertede.
33De vendte meg ryggen og ikke ansiktet. Selv om jeg underviste dem, stod jeg tidlig opp og lærte dem, ville de likevel ikke høre for å ta imot rettledning.
24Og det skal skje: Hvis dere nøye hører på meg, sier HERREN, så dere ikke bærer noen byrde gjennom portene i denne byen på sabbatsdagen, men holder sabbatsdagen hellig ved ikke å gjøre noe arbeid på den,
15Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg fører over denne byen og over alle byene som hører til den, alt det onde jeg har forkynt mot den, fordi de har gjort nakken stiv for ikke å høre mine ord.
13og ikke lyttet til mine læreres røst og ikke bøyd øret til dem som veiledet meg!
12Dette skjedde fordi de ikke ville lyde Herren sin Guds røst, men brøt hans pakt – alt det som Herrens tjener Moses hadde befalt – og de ville verken høre på det eller gjøre etter det.
10De har ikke ydmyket seg den dag i dag; de har verken fryktet meg eller vandret etter min lov og mine forskrifter, som jeg la fram for dere og fedrene deres.
17Jeg satte også vektere over dere og sa: Lytt til basunens lyd! Men de sa: Vi vil ikke høre.
10Herren talte til Manasse og til folket hans, men de ville ikke høre.
14Men hvis dere ikke vil høre på meg og ikke gjør alle disse budene,
22Bær heller ikke en byrde ut av husene deres på sabbatsdagen, og gjør ikke noe arbeid, men hold sabbatsdagen hellig, slik jeg befalte fedrene deres.
26Likevel var de ulydige og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak ryggen, drepte dine profeter som vitnet mot dem for å føre dem tilbake til deg, og de gjorde seg skyldige i store krenkelser.
10De har vendt tilbake til sine forfedres misgjerninger, de som nektet å høre mine ord. De gikk etter andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg sluttet med deres fedre.
11Derfor, så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dem som de ikke skal kunne slippe unna. Når de roper til meg, vil jeg ikke høre dem.
17Men de ville ikke høre på sine dommere; de drev hor med andre guder og bøyde seg for dem. De vek raskt av fra den veien deres fedre hadde vandret – de hadde lydd Herrens bud; men det gjorde ikke de.
13Herren sier: Fordi de har forlatt min lov, som jeg la fram for dem, og ikke har hørt på min røst og ikke vandret etter den,
19Likevel sendte han profeter til dem for å føre dem tilbake til HERREN; de vitnet mot dem, men de ville ikke høre.
10Hvem skal jeg tale til og advare, så de hører? Se, deres øre er uomskåret, og de kan ikke lytte. Se, Herrens ord er til spott for dem; de finner ingen glede i det.
19fordi de ikke har lyttet til mine ord, sier Herren, som jeg sendte til dem gjennom mine tjenere profetene, igjen og igjen. Men dere ville ikke høre, sier Herren.
7Men dere ville ikke høre på meg, sier Herren. Slik vekker dere min vrede med deres henders verk, til deres egen ulykke.
13Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Gå og si til mennene i Juda og innbyggerne i Jerusalem: Vil dere ikke ta imot formaning og høre på mine ord? sier Herren.
11Men mitt folk ville ikke høre på min røst; Israel ville ikke ha noe med meg å gjøre.
4Vær ikke som fedrene deres, som de tidligere profetene ropte til og sa: Så sier Herren, over hærskarene: Vend nå om fra deres onde veier og deres onde gjerninger! Men de ville ikke høre og lyttet ikke til meg, sier Herren.
17Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg lar komme over Juda og over alle Jerusalems innbyggere alt det onde jeg har uttalt mot dem, fordi jeg har talt til dem, men de ville ikke høre; jeg har ropt til dem, men de har ikke svart.
30de ville ikke ha mine råd, de foraktet all min tilrettevisning,
4Så adlød ikke Johanan, sønn av Karea, og alle hærførerne og hele folket Herrens røst om å bli boende i landet Juda.
2Men verken han, hans tjenere eller landets folk ville høre på HERRENS ord, som han talte gjennom profeten Jeremia.
9for dette er et opprørsk folk, løgnaktige barn, barn som ikke vil høre Herrens lov,
23De kom dit og tok det i eie, men de hørte ikke på din røst og vandret ikke etter din lov; de gjorde ikke noe av alt det du hadde pålagt dem. Derfor lot du all denne ulykken komme over dem.
21Jeg talte til deg da det gikk deg godt, men du sa: Jeg vil ikke høre. Slik har du vært fra din ungdom av: Du har ikke lyttet til min røst.
12han som sa: Dette er hvilen, la den trette få hvile; og dette er forfriskningen. Men de ville ikke høre.
27fordi de vendte seg bort fra ham og ikke ville bry seg om noen av hans veier,
21Hør dette nå, du uforstandige folk uten innsikt, som har øyne, men ikke ser, som har ører, men ikke hører.