Jeremia 44:10
De har ikke ydmyket seg den dag i dag; de har verken fryktet meg eller vandret etter min lov og mine forskrifter, som jeg la fram for dere og fedrene deres.
De har ikke ydmyket seg den dag i dag; de har verken fryktet meg eller vandret etter min lov og mine forskrifter, som jeg la fram for dere og fedrene deres.
De har ikke ydmyket seg til denne dag, de har ikke fryktet, de har ikke fulgt min lov og mine forskrifter, dem jeg ga for dere og for fedrene deres.
De har ikke blitt ydmyket til denne dag, de har ikke fryktet, og de har ikke vandret etter min lov og mine forskrifter, som jeg ga foran dere og deres fedre.
De har ikke ydmyket seg til denne dag, de har ikke fryktet og ikke vandret etter min lov og mine forskrifter, som jeg la fram for dere og deres fedre.
De har ikke omvendt seg frem til denne dag. De har ikke fryktet, og de har ikke vandret etter min lov og mine forskrifter som jeg ga deres fedre og til dem selv.
Fra den dagen til nå har de ikke vært ydmyke, de har ikke fryktet meg, og de har ikke fulgt min lov og mine vedtekter som jeg ga for dere og deres fedre.
De har ikke blitt ydmyket selv til i dag, hverken fryktet, eller vandret i min lov, eller i mine forordninger som jeg har satt foran dere og deres fedre.
De har ikke følt anger til denne dagen. De har ikke fryktet meg eller vandret i min lov og mine vedtekter, som jeg la foran dere og deres fedre.
Til denne dag er dere ikke ydmyket, eller har vist frykt, eller har fulgt min lov og mine bestemmelser som jeg ga dere og fedrene deres.
De har ikke ydmyket seg frem til denne dag, ikke fryktet, ikke gått etter min lov, eller mine forordninger, som jeg la frem for dere og deres fedre.
Frem til i dag har de ikke ydmyket seg; de har verken fryktet eller vandret etter min lov, eller etter de bud jeg ga dere og deres fedre.
De har ikke ydmyket seg frem til denne dag, ikke fryktet, ikke gått etter min lov, eller mine forordninger, som jeg la frem for dere og deres fedre.
De har ikke blitt ydmyket til denne dag, og de har ikke fryktet eller vandret etter min lov og mine forskrifter, som jeg satte for dere og deres fedre.
To this day, they have not humbled themselves, nor have they feared me or walked in my law and my decrees that I set before you and your ancestors.
De har ikke blitt ydmyket til denne dag, ikke fryktet meg og ikke fulgt min lov og mine forordninger, som jeg la frem for dere og deres fedre.
De ere (dog) ikke sønderknuste indtil denne Dag; og de frygtede ikke og vandrede ikke i min Lov og i mine Skikke, som jeg gav for eders Ansigt og for eders Fædres Ansigt.
They are not humbled even unto this day, neither have they feared, nor walked in my law, nor in my statutes, that I set before you and before your fathers.
De har ikke ydmyket seg til denne dag, heller ikke har de fryktet eller vandret i min lov eller mine vedtekter som jeg satte fremfor dere og deres fedre.
They are not humbled even to this day, neither have they feared, nor walked in my law, nor in my statutes, that I set before you and before your fathers.
De har ikke ydmyket seg til denne dag, heller ikke fryktet eller fulgt min lov eller mine forskrifter, som jeg ga dere og fedrene deres.
Inntil i dag har de ikke ydmyket seg, ikke fryktet, og heller ikke fulgt min lov og mine bud som jeg satte foran dere og deres fedre.
De er ikke ydmyket til denne dag, og de har verken fryktet eller vandret i min lov eller mine forskrifter, som jeg har fremholdt for dere og deres fedre.
Til denne dag har deres hjerter ikke vært knust, og de frykter ikke, og de har ikke vandret etter min lov eller mine regler, som jeg ga dere og deres fedre.
Yet are ye not sory this daye, ye feare not, nether walke ye in my lawe and in my commaundementes, that I haue geue vnto you and youre forefathers.
They are not humbled vnto this day, neither haue they feared nor walked in my lawe nor in my statutes, that I set before you and before your fathers.
Yet are ye not sorie this day, ye feare not, neither walke ye in my lawe, and in my commaundementes that I haue geuen vnto you and your forefathers.
They are not humbled [even] unto this day, neither have they feared, nor walked in my law, nor in my statutes, that I set before you and before your fathers.
They are not humbled even to this day, neither have they feared, nor walked in my law, nor in my statutes, that I set before you and before your fathers.
They have not been humbled unto this day, nor have they been afraid, nor have they walked in My law, and in My statutes, that I have set before you and before your fathers.
They are not humbled even unto this day, neither have they feared, nor walked in my law, nor in my statutes, that I set before you and before your fathers.
They are not humbled even unto this day, neither have they feared, nor walked in my law, nor in my statutes, that I set before you and before your fathers.
Even to this day their hearts are not broken, and they have no fear, and have not gone in the way of my law or of my rules which I gave to you and to your fathers.
They are not humbled even to this day, neither have they feared, nor walked in my law, nor in my statutes, that I set before you and before your fathers.
To this day your people have shown no contrition! They have not revered me nor followed the laws and statutes I commanded you and your ancestors.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
34Til denne dag gjør de etter de gamle skikkene: De frykter ikke Herren og følger verken hans forskrifter eller hans ordninger eller loven og budet som Herren befalte Jakobs barn, han som han ga navnet Israel.
13Herren sier: Fordi de har forlatt min lov, som jeg la fram for dem, og ikke har hørt på min røst og ikke vandret etter den,
14men fulgt sitt eget hjertes innfall og Baal-gudene som fedrene deres lærte dem,
9Har dere glemt ondskapen til fedrene deres, ondskapen til Judas konger, ondskapen til konene deres, og deres egen ondskap og konenes ondskap – det de gjorde i landet Juda og på Jerusalems gater?
34Våre konger, våre fyrster, våre prester og våre fedre har verken holdt din lov eller hørt på dine bud og dine vitnesbyrd som du vitnet mot dem med.
35De har ikke tjent deg i sitt kongedømme og i din store godhet som du ga dem, og ikke i det vide og fruktbare landet som du satte foran dem; de vendte ikke fra sine onde gjerninger.
40Likevel ville de ikke høre, men de gjorde som før.
41Slik fryktet disse folkene Herren, men de tjente sine utskårne bilder. Både barna deres og barnebarna gjør som fedrene gjorde; slik gjør de til denne dag.
11Da skal du si til dem: Fordi fedrene deres har forlatt meg, sier HERREN. De vandret etter andre guder, tjente dem og tilbad dem; de forlot meg og holdt ikke min lov.
12Men dere har gjort verre enn fedrene deres. Se, hver og en følger sitt onde hjertes innfall, så dere ikke vil høre på meg.
4Du skal si til dem: Så sier HERREN: Hvis dere ikke vil høre på meg og leve etter min lov, som jeg har lagt fram for dere,
10De har vendt tilbake til sine forfedres misgjerninger, de som nektet å høre mine ord. De gikk etter andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg sluttet med deres fedre.
26Men de hørte ikke på meg og vendte ikke øret til; de gjorde nakken hard. De gjorde verre enn fedrene sine.
3Dette skjedde på grunn av ondskapen deres, fordi de gjorde meg rasende ved å brenne røkelse og tjene andre guder som verken de, dere eller fedrene deres kjente.
4Vær ikke som fedrene deres, som de tidligere profetene ropte til og sa: Så sier Herren, over hærskarene: Vend nå om fra deres onde veier og deres onde gjerninger! Men de ville ikke høre og lyttet ikke til meg, sier Herren.
5Hvor er fedrene deres nå? Og profetene – lever de evig?
6Men mine ord og mine forskrifter, som jeg påla mine tjenere, profetene – innhentet de ikke fedrene deres? Da vendte de om og sa: Slik Herren, over hærskarene, hadde tenkt å gjøre med oss etter våre veier og våre gjerninger, slik har han handlet med oss.
24fordi de ikke hadde satt mine rettsregler i verk, men foraktet mine forskrifter og vanhelliget mine sabbater, og fordi øynene deres var vendt mot fedrenes avguder.
5Men de ville ikke høre og vendte ikke om fra sin ondskap; de sluttet ikke å brenne røkelse for andre guder.
14Men de ville ikke høre; de forherdet nakken, slik deres fedre gjorde, de som ikke trodde på Herren sin Gud.
15De forkastet hans forskrifter og den pakten han hadde sluttet med fedrene deres, og de vitnesbyrdene han hadde vitnet mot dem. De fulgte tomme avguder og ble selv tomme. De gikk etter folkene omkring seg, som Herren hadde pålagt dem at de ikke skulle ligne.
7Vær ikke som fedrene deres og brødrene deres, som var troløse mot Herren, deres fedres Gud. Derfor overgav han dem til ødeleggelse, slik dere ser.
10Vi har heller ikke vært lydige mot Herren vår Guds røst, så vi vandret etter hans lover, som han la fram for oss ved sine tjenere profetene.
16Men de og våre fedre handlet hovmodig, de forherdet nakken og ville ikke høre på dine bud.
23Men de ville ikke høre og bøyde ikke øret; de gjorde nakken stiv, så de hverken ville høre eller ta imot rettledning.
33De vendte meg ryggen og ikke ansiktet. Selv om jeg underviste dem, stod jeg tidlig opp og lærte dem, ville de likevel ikke høre for å ta imot rettledning.
8Men de adlød ikke og vendte ikke øret til; hver og en fulgte sitt onde hjertes tanker. Derfor vil jeg la alle ordene i denne pakten komme over dem—dem jeg befalte dem å gjøre, men som de ikke gjorde.
29Du advarte dem for å føre dem tilbake til din lov, men de bar seg hovmodig og ville ikke høre dine bud. De syndet mot dine dommer (den som gjør etter dem, skal leve ved dem), de trakk skulderen unna, forherdet nakken og ville ikke høre.
24Men de ville ikke høre og vendte ikke øret til. De fulgte sine egne råd og sitt onde hjertes innfall; de gikk bakover og ikke framover.
6For våre fedre har vært troløse og gjort det som var ondt i Herren vår Guds øyne. De har forlatt ham og vendt ansiktet bort fra Herrens bolig og snudd ryggen til.
23De kom dit og tok det i eie, men de hørte ikke på din røst og vandret ikke etter din lov; de gjorde ikke noe av alt det du hadde pålagt dem. Derfor lot du all denne ulykken komme over dem.
5Så sier Herren: Hvilken urett fant fedrene deres hos meg, siden de gikk langt bort fra meg, fulgte etter tomhet og ble selv tomme?
23Fordi dere har brent røkelse og syndet mot Herren og ikke adlydt Herrens røst og ikke vandret etter hans lov, hans forskrifter og hans vitnesbyrd, derfor har denne ulykken rammet dere, som det er i dag.
33For de har forlatt meg og har tilbedt Astarte, sidoniernes gudinne, Kemosj, moabittenes gud, og Milkom, ammonittenes gud, og de har ikke vandret på mine veier og gjort det som er rett i mine øyne, og holdt mine forskrifter og mine dommer, slik hans far David gjorde.
26Likevel var de ulydige og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak ryggen, drepte dine profeter som vitnet mot dem for å føre dem tilbake til deg, og de gjorde seg skyldige i store krenkelser.
9ikke som den pakten jeg sluttet med deres fedre den dagen jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av landet Egypt. For de ble ikke værende i min pakt, og jeg brydde meg ikke lenger om dem, sier Herren.
10Så sier Herren om dette folket: Slik elsker de å flakke omkring; de har ikke holdt seg tilbake. Derfor godtar Herren dem ikke. Nå vil han huske deres misgjerning og hjemsøke deres synder.
9Derfor har jeg gjort dere foraktet og ringe for hele folket, fordi dere ikke har holdt mine veier, men vist partiskhet i loven.
6Vi har heller ikke lyttet til dine tjenere profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre fyrster og våre fedre og til hele folket i landet.
40så de kan frykte deg alle de dager de lever i det landet du ga våre fedre.
6Og det har vendt mine dommer til ondskap mer enn folkene, og mine forskrifter mer enn landene rundt det; for de har forkastet mine dommer og mine forskrifter, de har ikke vandret etter dem.
7Jeg sa: Sannelig, du vil frykte meg, du vil ta imot formaning, da skulle ikke deres bosted bli ødelagt, hvilken straff jeg enn ga. Men de skyndte seg og fordervet alt det de gjorde.
10De holdt ikke Guds pakt og nektet å vandre etter hans lov.
7Vi har handlet svært ille mot deg. Vi har ikke holdt budene, forskriftene og lovene som du ga din tjener Moses.
16fordi de foraktet mine rettsregler, ikke vandret etter mine forskrifter, men vanhelliget mine sabbater; for hjertet deres fulgte etter deres avguder.
8Prestene sa ikke: Hvor er Herren? De som forvalter loven, kjente meg ikke. Hyrdene brøt også med meg, og profetene profeterte ved Baal og fulgte det som ikke gagner.
40Men hvis de bekjenner sin skyld og sine fedres skyld, deres troløshet som de var troløse med mot meg, og at de også gikk meg imot,
12Da skal dere kjenne at jeg er Herren, for dere har ikke vandret etter mine lover og ikke holdt mine dommer, men handlet etter skikkene til hedningene som er rundt dere.
21Røkelsen dere brente i Judas byer og på Jerusalems gater – dere og fedrene deres, kongene, fyrstene og folket i landet – det husket Herren; det kom ham i hu.
17Men de ville ikke høre på sine dommere; de drev hor med andre guder og bøyde seg for dem. De vek raskt av fra den veien deres fedre hadde vandret – de hadde lydd Herrens bud; men det gjorde ikke de.