Jeremia 44:21
Røkelsen dere brente i Judas byer og på Jerusalems gater – dere og fedrene deres, kongene, fyrstene og folket i landet – det husket Herren; det kom ham i hu.
Røkelsen dere brente i Judas byer og på Jerusalems gater – dere og fedrene deres, kongene, fyrstene og folket i landet – det husket Herren; det kom ham i hu.
Var det ikke røkelsen dere brente i byene i Juda og på gatene i Jerusalem – du og fedrene deres, kongene deres og lederne deres og folket i landet – det Herren husket? Det kom opp for hans tanke.
Var det ikke røkelsen dere brente i Judas byer og på Jerusalems gater – du og fedrene dine, kongene deres og fyrster og hele folket i landet – var det ikke dette Herren husket, og det kom ham i hu?
Den røkelsen dere brente i Judas byer og på Jerusalems gater, dere og deres fedre, deres konger og stormenn og landets folk -- husket ikke HERREN det, og kom det ikke opp i hans hjerte?
Husker dere ikke røkelsen dere brente i byene i Juda og gatene i Jerusalem, dere selv, deres fedre, deres konger, deres høvdinger og folket i landet? Det kom opp i Herrens minne, og det kom frem for hans ansikt.
Røkelsen dere brente i Juda og Jerusalems gater, dere, deres fedre, konger, fyrster og folk av landet – kom ikke Herren det i hu, og tenkte han ikke på det?
Den røkelsen dere brente i byene i Juda og i gatene i Jerusalem, i overensstemmelse med hva dere og deres fedre, deres konger, og prinsene, og folket i landet gjorde, glemte ikke HERREN, og kom det ikke inn i hans sinn?
Har ikke Herren husket og tenkt på røkelsen dere brente i Judas byer og på Jerusalems gater, dere, deres fedre, konger og ledere, og folket i landet?
Var det ikke røkelsen dere brente i Juda byer og på Jerusalems gater som kom Herren i hu, både dere, deres fedre, deres konger, deres fyrster, og folket i landet, og kom opp i hans tanke?
Røkelsen som dere brente i Judas byer og Jerusalems gater, dere, deres fedre, deres konger, deres fyrster og landets folk, har ikke Herren husket dem, og kom det ikke opp i hans sinne?
«Den røkelsen dere brente i Judas byer og på Jerusalems gater – dere, deres fedre, deres konger, deres fyrster og alle i landet – ble den ikke husket av Herren, og kom den ikke inn på hans sinn?»
Røkelsen som dere brente i Judas byer og Jerusalems gater, dere, deres fedre, deres konger, deres fyrster og landets folk, har ikke Herren husket dem, og kom det ikke opp i hans sinne?
Har ikke Herren husket og kalt til minne for hvordan dere brente røkelse i Juda byer og Jerusalems gater, både dere, deres fedre, deres konger og deres høvdinger, og folkets gjerninger?
Does the burning of incense you, your ancestors, your kings, your officials, and the people of the land did in the cities of Judah and the streets of Jerusalem not remain in the LORD's memory and come to his attention?
Både røkelsen som dere brente i Judas byer og i Jerusalems gater, dere og deres fedre, deres konger og fyrster, og folkene i landet, husket ikke Herren det, og kom det ikke i hans sinn?
Mon ikke den Røgen, som I røgede i Judæ Stæder og paa Jerusalems Gader, I og eders Fædre, eders Konger og eders Fyrster og Folket i Landet, (ja, mon ikke) Herren haver kommet de Ting ihu, og er det ikke opkommet i hans Hjerte?
The incense that ye burned in the cities of Judah, and in the streets of usalem, ye, and your fathers, your kings, and your princes, and the people of the land, did not the LORD remember them, and came it not into his mind?
Røkelsen dere brente i byene i Juda og på gatene i Jerusalem, dere og deres fedre, deres konger, deres fyrster og folkene i landet, var det ikke slik at Herren husket dem, og kom ikke de inn i hans sinn?
The incense that you burned in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem, you, and your fathers, your kings, and your princes, and the people of the land, did not the LORD remember them, and did it not come into his mind?
Røkelsen dere brente i Juda byer og i Jerusalems gater, du og fedrene dine, kongene dine og fyrster, og folket i landet — har ikke Herren husket dem, og har det ikke kommet opp i hans tanke?
«Røkelsen dere brente i Judas byer og Jerusalems gater, dere, deres fedre, konger, ledere og folk av landet, ble ikke glemt av Herren, det lå ham på hjertet.
Røkelsen som dere brente i Judas byer og Jerusalems gater, dere og deres fedre, deres konger og deres fyrster og folket i landet, kom ikke Herren det i hu, og kom det ikke opp i hans tanker?
Røkelsen dere brant i byene Juda og i Jerusalems gater, både dere, deres fedre, konger og fyrster, mens folk flest, hadde Herren erindret dem ikke, og holdt dem i tankene?
Dyd not the LORDE remembre the sacrifices that ye, yor forefathers, youre kiges & rulers (wt all the people) haue offred in the cities of Iuda, in the stretes and londe off Ierusalem? and hath he not considered this in his mynde?
Did not the Lorde remember the incense, that yee burnt in the cities of Iudah, and in the streetes of Ierusalem, both you, and your fathers, your Kinges, and your princes, and the people of the land, and hath he not considered it?
Dyd not the Lorde remember the sacrifices that ye, your forefathers, your kynges and rulers, with all the people, haue offred in the cities of Iuda, in the streetes of Hierusalem? and hath he not considered this in his minde?
The incense that ye burned in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem, ye, and your fathers, your kings, and your princes, and the people of the land, did not the LORD remember them, and came it [not] into his mind?
The incense that you burned in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem, you and your fathers, your kings and your princes, and the people of the land, didn't Yahweh remember them, and didn't it come into his mind?
`The perfume that ye made in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem, ye, and your fathers, your kings, and your heads, and the people of the land, hath not Jehovah remembered it? yea, it cometh up on His heart.
The incense that ye burned in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem, ye and your fathers, your kings and your princes, and the people of the land, did not Jehovah remember them, and came it not into his mind?
The incense that ye burned in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem, ye and your fathers, your kings and your princes, and the people of the land, did not Jehovah remember them, and came it not into his mind?
The perfumes which you have been burning in the towns of Judah and in the streets of Jerusalem, you and your fathers and your kings and your rulers and the people of the land, had the Lord no memory of them, and did he not keep them in mind?
The incense that you burned in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem, you and your fathers, your kings and your princes, and the people of the land, didn't Yahweh remember them, and didn't it come into his mind?
“The LORD did indeed remember and call to mind what you did! He remembered the sacrifices you and your ancestors, your kings, your leaders, and all the rest of the people of the land offered to other gods in the towns of Judah and in the streets of Jerusalem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Så han ikke lenger kunne bære det på grunn av det onde dere gjorde og de avskyeligheter dere begikk. Derfor er landet deres blitt en ødemark, en skrekk og en forbannelse, uten innbygger, som det er i dag.
23Fordi dere har brent røkelse og syndet mot Herren og ikke adlydt Herrens røst og ikke vandret etter hans lov, hans forskrifter og hans vitnesbyrd, derfor har denne ulykken rammet dere, som det er i dag.
5Men de ville ikke høre og vendte ikke om fra sin ondskap; de sluttet ikke å brenne røkelse for andre guder.
6Derfor ble min vrede og harme øst ut; den flammet opp i Judas byer og på Jerusalems gater, og de ble ødelagt og ligger øde, som de gjør i dag.
7Derfor sier Herren nå, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere denne store ondskapen mot dere selv, så dere utrydder fra Juda både mann og kvinne, barn og spedbarn, og ikke lar noen bli igjen?
8Ved at dere gjør meg rasende med deres henders verk, idet dere brenner røkelse for andre guder i Egypt, dit dere er kommet for å bo, vil dere utrydde dere selv og bli til forbannelse og spott blant alle jordens folkeslag?
9Har dere glemt ondskapen til fedrene deres, ondskapen til Judas konger, ondskapen til konene deres, og deres egen ondskap og konenes ondskap – det de gjorde i landet Juda og på Jerusalems gater?
10De har ikke ydmyket seg den dag i dag; de har verken fryktet meg eller vandret etter min lov og mine forskrifter, som jeg la fram for dere og fedrene deres.
2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har sett all den ulykken jeg har latt komme over Jerusalem og over alle byene i Juda. Se, i dag ligger de øde, uten noen som bor der.
3Dette skjedde på grunn av ondskapen deres, fordi de gjorde meg rasende ved å brenne røkelse og tjene andre guder som verken de, dere eller fedrene deres kjente.
15Da svarte alle mennene som visste at konene deres hadde brent røkelse for andre guder, og alle kvinnene som sto der, en stor forsamling – hele folket som bodde i Egypt, i Patros – de svarte Jeremia og sa:
16Det ordet du har talt til oss i Herrens navn, vil vi ikke høre på.
17Nei, vi vil gjøre alt det vi har sagt: Vi vil brenne røkelse for himmeldronningen og helle ut drikkoffer for henne, slik vi gjorde – vi og fedrene våre, kongene våre og fyrstene våre – i Judas byer og på Jerusalems gater. For den gang hadde vi rikelig med mat, vi hadde det godt og så ingen ulykke.
18Men siden vi sluttet å brenne røkelse for himmeldronningen og helle ut drikkoffer for henne, har vi manglet alt og er blitt utryddet av sverdet og sulten.
19Og når vi brente røkelse for himmeldronningen og helte ut drikkoffer for henne, bakte vi da kaker for å ære henne og helte ut drikkoffer for henne uten våre menns samtykke?
20Da sa Jeremia til hele folket – til mennene og kvinnene, til alle som hadde gitt ham dette svaret:
17Ser du ikke hva de gjør i byene i Juda og på gatene i Jerusalem?
17Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder og vekket min vrede med alle sine henders gjerninger, skal min vrede tennes mot dette stedet og ikke slukkes.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,
12Da skal Judas byer og Jerusalems innbyggere gå og rope til de gudene som de brenner røkelse for, men de skal slett ikke frelse dem når ulykken kommer over dem.
13For så mange guder som du har byer, Juda, og etter tallet på Jerusalems gater har dere reist altere for det skammelige—ja, altere for å brenne røkelse for Baal.
14Derfor skal du ikke be for dette folket; løft ikke rop eller bønn for dem. For jeg vil ikke høre når de roper til meg i sin nød.
7for deres misgjerninger og deres fedres misgjerninger sammen, sier Herren, de som har brent røkelse på fjellene og hånet meg på haugene. Derfor vil jeg måle deres tidligere gjerninger tilbake i fanget på dem.
11Der brente de røkelse på alle offerhaugene, slik de folkene gjorde som Herren hadde ført bort for dem. De gjorde onde gjerninger for å vekke Herrens vrede.
25Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder for å vekke min vrede med alle sine henders gjerninger, derfor skal min vrede bli utøst over dette stedet og ikke slukkes.
26Men når det gjelder Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
13Og husene i Jerusalem og husene til Judas konger skal bli urene som stedet Tofet, fordi de på alle hustakene har brent røkelse for hele himmelens hær og øst ut drikkoffer for andre guder.
6For våre fedre har vært troløse og gjort det som var ondt i Herren vår Guds øyne. De har forlatt ham og vendt ansiktet bort fra Herrens bolig og snudd ryggen til.
7De har også stengt dørene til forhallen, slokket lampene og verken brent røkelse eller ofret brennoffer i helligdommen for Israels Gud.
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem; han overga dem til ulykke, til forferdelse og til hånlig plystring, slik dere ser med egne øyne.
4Fordi de har forlatt meg og gjort dette stedet fremmed, og brent røkelse her for andre guder som verken de eller fedrene deres eller Judas konger har kjent, og fordi de har fylt dette stedet med uskyldiges blod;
32på grunn av all ondskapen til Israels barn og Judas barn, som de har gjort for å vekke min vrede – de, deres konger, deres fyrster, deres prester og deres profeter, mennene i Juda og Jerusalems innbyggere.
34Våre konger, våre fyrster, våre prester og våre fedre har verken holdt din lov eller hørt på dine bud og dine vitnesbyrd som du vitnet mot dem med.
35De har ikke tjent deg i sitt kongedømme og i din store godhet som du ga dem, og ikke i det vide og fruktbare landet som du satte foran dem; de vendte ikke fra sine onde gjerninger.
25Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere og konene deres har med munnen lovet og med hendene oppfylt: «Vi skal sannelig holde våre løfter: vi skal brenne røkelse for himmeldronningen og helle ut drikkoffer for henne.» Ja, hold bare løftene deres, innfri bare løftene deres!
16Og jeg vil avsi mine dommer over dem for all deres ondskap – at de har forlatt meg, brent røkelse for andre guder og tilbedt sine egne henders verk.
20Hva skal jeg med røkelse fra Saba og krydderrør fra et fjernt land? Deres brennoffer er ikke til behag for meg, og deres slaktoffer er ikke til behag for meg.
25Og i hver eneste by i Juda bygde han høye offersteder for å brenne røkelse for andre guder, og han vakte Herren, sine fedres Gud, til vrede.
35De bygde offerhaugene for Baal i Hinnoms dal, for å la sine sønner og døtre gå gjennom ilden for Molek – noe jeg ikke befalte dem, og som ikke engang kom opp i mitt sinn – for å få Juda til å synde.
18Gjorde ikke fedrene deres slik, og førte ikke vår Gud all denne ulykken over oss og over denne byen? Likevel drar dere mer vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten.
15Men mitt folk har glemt meg; de har brent røkelse til tomhet, og de har fått dem til å snuble på sine veier, bort fra de urgamle stiene, så de går i stier, på en vei som ikke er ryddet,
17For Herren, hærskarenes Gud, han som plantet deg, har uttalt ulykke over deg på grunn av det onde som Israels hus og Judas hus har gjort mot seg selv for å vekke min vrede ved å brenne røkelse for Baal.
14For Israel har glemt sin skaper og bygger templer, og Juda har mangedoblet sine befestede byer. Men jeg vil sende ild mot byene hans, og den skal fortære palassene i dem.
31Jeg vil legge byene deres øde og legge helligdommene deres øde. Jeg vil ikke lenger kjenne den behagelige duften av offerne deres.
27Men hvis dere ikke vil høre på meg og holde sabbatsdagen hellig, og dere bærer en byrde, ja, går inn gjennom Jerusalems porter på sabbatsdagen, da vil jeg tenne en ild i portene der; den skal fortære Jerusalems palasser og ikke slukkes.
11Og om Judas konges hus skal du si: Hør Herrens ord!
23Du har ikke brakt meg småfeet til dine brennoffer, og du har ikke æret meg med dine slaktoffer. Jeg har ikke pålagt deg å tjene meg med offer, eller trettet deg med røkelse.
31De har bygd offerhaugene i Tofet, som er i Hinnom-dalen, for å brenne sønnene og døtrene sine i ilden, noe jeg ikke befalte og som ikke en gang falt meg inn.
19Ingen tar det til hjertet; det er verken kunnskap eller innsikt til å si: Jeg har brent en del av det i ilden; jeg har også bakt brød på glørne av det, jeg har stekt kjøtt og spist det. Skulle jeg da gjøre resten til noe avskyelig? Skulle jeg falle ned for en trestokk?
17Alt dette har kommet over oss; likevel har vi ikke glemt deg, og vi har ikke vært troløse mot din pakt.