Ingen tar det til hjertet; det er verken kunnskap eller innsikt til å si: Jeg har brent en del av det i ilden; jeg har også bakt brød på glørne av det, jeg har stekt kjøtt og spist det. Skulle jeg da gjøre resten til noe avskyelig? Skulle jeg falle ned for en trestokk?
Ingen tar det til hjertet, det er verken kunnskap eller innsikt til å si: Halvparten brente jeg i ilden, jeg bakte brød på glørne, stekte kjøtt og åt. Skulle jeg av resten gjøre en vederstyggelighet? Skulle jeg bøye meg for en vedkubbe?
Han tar det ikke til hjertet, har verken kunnskap eller innsikt til å si: «Halvparten brente jeg i ild; på glørne bakte jeg brød, jeg steker kjøtt og spiser. Og det som er igjen, skulle jeg gjøre til en styggedom? Skulle jeg bøye meg for en vedkubbe?»
Ingen tenker seg om, det finnes verken kunnskap eller forståelse til å si: Halvparten brente jeg i ilden, ja, jeg bakte brød på glødene, stekte kjøtt og spiste. Og av resten lager jeg noe avskyelig? Skal jeg falle ned for en trekubbe?
Ingen vender seg til dette, ingen har vett eller forstand til å si: Halvparten av det brente laget jeg i ilden, også bakte jeg brød på glørne, stekte kjøtt og spiste. Og skal jeg lage restene til en styggedom? Skal jeg bøye meg for en klump av tre?
Ingen tar det til hjertet, og det er ingen kunnskap eller forstand til å si: 'Halvparten av det brente jeg i ild, ja, jeg bakte brød på dens kull, jeg stekte kjøtt og spiste det. Skal jeg så gjøre resten av det til en styggedom? Skal jeg falle ned for en trestokk?'
Og ingen tenker i sitt hjerte; det er ingen kunnskap eller forståelse til å si: Jeg har brent en del av det i ilden; ja, også har jeg bakt brød på kullene; jeg har stekt kjøtt, og spist det: og skal jeg lage resten til noe avskyelig? Skal jeg bøye meg for et tre?
Ingen tar det til hjertet, det er ingen kunnskap eller forstand til å si: Jeg har brent opp halvparten av det i ild, og bakt brød over kullene derav, jeg har stekt kjøtt og spist; skulle jeg lage det som er igjen til en styggedom? Skulle jeg falle ned for en trestokk?
Ingen tenker dypt over dette, ingen har kunnskap eller forstand til å si: 'Halvparten av det brente jeg i ilden, og jeg bakte brød over glørne, stekte kjøtt og spiste det. Skal jeg så lage noe vederstyggelig av resten? Skal jeg bøye meg for en vedkubbe?'
Og ingen overveier i sitt hjerte, det er ingen kunnskap eller forstand til å si: Jeg har brent en del av det i ilden, ja, jeg har også bakt brød på kullene derfra, jeg har stekt kjøtt og spist det. Skal jeg gjøre resten til en styggedom? Skal jeg falle ned for trestokken?
Ingen reflekterer over det i sitt hjerte; det finnes verken visdom eller forståelse til å si: 'Jeg har brent en del av det i ilden, bakt brød på asken, stekt kjøtt og spist det – skal jeg gjøre resten til noe avskyelig? Skal jeg bøye meg ned for et trestokk?'
Og ingen overveier i sitt hjerte, det er ingen kunnskap eller forstand til å si: Jeg har brent en del av det i ilden, ja, jeg har også bakt brød på kullene derfra, jeg har stekt kjøtt og spist det. Skal jeg gjøre resten til en styggedom? Skal jeg falle ned for trestokken?
Han tar det ikke til hjerte og har ingen kunnskap eller forstand til å si: Halvparten har jeg brent i ilden, og jeg har bakt brød på glørne, jeg har stekt kjøtt og spist. Og skal jeg nå gjøre det resterende til en avskyelighet? Skal jeg bøye meg ned for en klump av tre?
No one considers in his heart, no one has the knowledge or insight to say, 'Half of it I burned in the fire; I also baked bread on its coals, roasted meat, and ate. Now, should I make an abomination of the rest? Should I bow down to a block of wood?'
Ingen legger det på hjertet, ingen har nok kunnskap eller forstand til å si: 'Jeg har brent en del av det i ilden, og også bakt brød over dets glør, jeg har stekt kjøtt og spist. Skal jeg da gjøre det som er igjen til en avskyelig ting? Skal jeg falle ned for et stykke tre?'
Og Ingen tager sig til Hjerte, og der er hverken Kundskab eller Forstand, at (han skulde) sige: Jeg haver opbrændt Halvdelen deraf med Ild, og bagt ogsaa Brød paa Kul deraf, jeg haver stegt Kjød og ædet; skulde jeg (da) gjøre det Øvrige deraf til en Vederstyggelighed? skulde jeg falde paa Knæ for en Trægreen?
And none considereth in his heart, neither is there knowledge nor understanding to say, I have burned part of it in the fire; yea, also I have baked bread upon the coals thereof; I have roasted flesh, and eaten it: and shall I make the residue thereof an abomination? shall I fall down to the stock of a tree?
Ingen tenker etter i sitt hjerte, ingen har forstand eller innsikt til å si: 'Jeg har brent en del av det i ilden, ja, jeg har også bakt brød på dets kullribber, stekt kjøtt og spist. Skal jeg bruke resten til en avskyelighet? Skal jeg falle ned for det som er laget av et trestykke?'
And none considers in his heart, neither is there knowledge nor understanding to say, I have burned part of it in the fire; yes, also I have baked bread on the coals of it; I have roasted flesh, and eaten it: and shall I make the rest of it an abomination? shall I fall down to the stump of a tree?
Ingen tenker etter eller har innsikt til å si: Jeg har brent en del av det i ilden; ja, jeg har også bakt brød på kullene; jeg har stekt kjøtt og spist det: Skal jeg gjøre resten til en styggedom? Skal jeg bøye meg for den nedhuggede delen av et tre?
Og ingen tenker etter hjertet sitt, ingen har kunnskap eller forstand til å si: Halvparten av det har jeg brent i ilden. Ja, jeg har bakt brød over glørne, stekt kjøtt og spist, og resten har jeg gjort til styggedom, over en trestamme faller jeg ned.
Og ingen husker, ingen har forståelse eller innsikt til å si: Jeg har brent halvparten av det i ilden; ja, jeg har også bakt brød på glørne, stekt kjøtt og spist det. Skal jeg lage resten til en motbydelighet? Skal jeg falle ned for støtten av et tre?
Og ingen tar notis, ingen har nok kunnskap eller visdom til å si: Jeg har lagt en del av det i ilden, og laget brød på det; jeg har hatt et måltid av det kjøttet som er kokt med det: og skal jeg nå lage resten av det til en falsk gud? Skal jeg gå ned foran et stykke tre?
And none calleth to mind, neither is there knowledge nor understanding to say, I have burned part of it in the fire; yea, also I have baked bread upon the coals thereof; I have roasted flesh and eaten it: and shall I make the residue thereof an abomination? shall I fall down to the stock of a tree?
And none considereth in his heart, neither is there knowledge nor understanding to say, I have burned part of it in the fire; yea, also I have baked bread upon the coals thereof; I have roasted flesh, and eaten it: and shall I make the residue thereof an abomination? shall I fall down to the stock of a tree?
They pondre not in their myndes (for they haue nether knowlege ner vnderstodinge) to thinke thus: I haue bret one pece in the fyre, I haue baked bred wt ye coles there of, I haue rosted flesh withall, & eaten it: Shal I now of the residue make an abhominacion, and fall downe before a rotten pece of wodd?
And none considereth in his heart, neither is there knowledge nor vnderstanding to say, I haue burnt halfe of it, euen in the fire, and haue baked bread also vpon the coles thereof: I haue rosted flesh, and eaten it, and shall I make the residue thereof an abomination? shall I bowe to the stocke of a tree?
They ponder not in their mindes, for they haue neither knowledge nor vnderstanding to thinke thus: I haue brent one peece in the fire, I haue baked bread with the coales thereof, I haue rosted fleshe withall, and eaten it: and I wyll nowe of the residue make an abhominable idoll, and fall downe before a rotten peece of wood.
And none considereth in his heart, neither [is there] knowledge nor understanding to say, I have burned part of it in the fire; yea, also I have baked bread upon the coals thereof; I have roasted flesh, and eaten [it]: and shall I make the residue thereof an abomination? shall I fall down to the stock of a tree?
None calls to mind, neither is there knowledge nor understanding to say, I have burned part of it in the fire; yes, also I have baked bread on the coals of it; I have roasted flesh and eaten it: and shall I make the residue of it an abomination? shall I fall down to the stock of a tree?
And none doth turn `it' back unto his heart, Nor hath knowledge nor understanding to say, `Half of it I have burned in the fire, Yea, also, I have baked bread over its coals, I roast flesh and I eat, And its remnant for an abomination I make, To the stock of a tree I fall down.'
And none calleth to mind, neither is there knowledge nor understanding to say, I have burned part of it in the fire; yea, also I have baked bread upon the coals thereof; I have roasted flesh and eaten it: and shall I make the residue thereof an abomination? shall I fall down to the stock of a tree?
And none calleth to mind, neither is there knowledge nor understanding to say, I have burned part of it in the fire; yea, also I have baked bread upon the coals thereof; I have roasted flesh and eaten it: and shall I make the residue thereof an abomination? shall I fall down to the stock of a tree?
And no one takes note, no one has enough knowledge or wisdom to say, I have put part of it in the fire, and made bread on it; I have had a meal of the flesh cooked with it: and am I now to make the rest of it into a false god? am I to go down on my face before a bit of wood?
No one thinks, neither is there knowledge nor understanding to say, "I have burned part of it in the fire. Yes, I have also baked bread on its coals. I have roasted meat and eaten it. Shall I make the rest of it into an abomination? Shall I bow down to a tree trunk?"
No one thinks to himself, nor do they comprehend or understand and say to themselves:‘I burned half of it in the fire– yes, I baked bread over the coals; I roasted meat and ate it. With the rest of it should I make a disgusting idol? Should I bow down to dry wood?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Han feller for seg sedrer og tar sypress og eik; han velger seg ut blant trærne i skogen. Han planter en ask, og regnet gir den vekst.
15Det blir til brensel for et menneske. Han tar av det og varmer seg; ja, han tenner opp og baker brød; ja, han lager en gud og tilber den; han lager et utskåret bilde og faller ned for det.
16Halvparten brenner han i ilden; med den delen lager han kjøtt til å spise, han steker et stykke og blir mett. Han varmer seg og sier: Aha, jeg er varm, jeg har sett ilden.
17Av resten lager han en gud, sitt utskårne bilde. Han faller ned for det og tilber det og ber til det og sier: Frels meg, for du er min gud.
18De har ikke kjent og ikke forstått; for han har lukket øynene deres, så de ikke ser, og hjertene deres, så de ikke forstår.
20Han lever av aske; et forført hjerte har ført ham vill, så han ikke kan redde sin sjel og ikke sier: Er det ikke en løgn jeg holder i høyre hånd?
3Tar man trevirke av den for å gjøre noe arbeid? Eller tar folk en plugg av den for å henge et kar på?
4Se, den blir kastet i ilden som brensel; ilden fortærer både endene på den, og midten blir brent. Er den da brukbar til noe arbeid?
5Se, da den var hel, var den ikke brukbar til noe arbeid; hvor mye mindre er den egnet til noe arbeid nå, når ilden har fortært den og den er brent?
6Derfor sier Herren Gud: Som vinstokken blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik vil jeg gi innbyggerne i Jerusalem.
11Når grenene der visner, blir de brukket av; kvinnene kommer og setter dem i brann. For det er et folk uten forstand; derfor skal han som skapte dem, ikke vise dem miskunn, og han som formet dem, skal ikke vise dem nåde.
4Har da alle som gjør urett ingen forstand? De sluker mitt folk som om de spiste brød, og de påkaller ikke Herren.
4Har de som gjør urett ingen kunnskap? De sluker mitt folk som de spiser brød; de har ikke påkalt Gud.
25Derfor lot han sin brennende vrede og krigens styrke komme over dem; den satte dem i brann rundt omkring, men de forsto det ikke; den brant dem, men de tok det ikke til hjerte.
14Se, de skal bli som halmstrå; ilden skal brenne dem. De skal ikke kunne berge seg fra flammens makt. Det blir ikke en glød å varme seg ved, ikke en ild å sitte foran.
10Stable på ved, tenn ilden, la kjøttet fortæres, krydre det godt, og la knoklene brenne opp.
31Når dere bærer fram deres gaver, når dere lar sønnene deres gå gjennom ilden, gjør dere dere urene med alle deres avguder, helt til denne dag. Skulle jeg da la meg rådspørre av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg lar meg ikke rådspørre av dere.
32Det som stiger opp i tankene deres, skal ikke skje, når dere sier: Vi vil være som hedningene, som familiene i landene, og tjene tre og stein.
8Han skal ikke se mot alterne, sine henders verk, og ikke bry seg om det hans fingre har laget – verken lundene eller billedstøttene.
20Den som er så fattig at han ikke har offer, velger et tre som ikke råtner; han søker seg en dyktig håndverker til å lage et gudebilde som ikke skal vakle.
19og kastet deres guder i ilden. For de var ikke guder, men menneskehenders verk, tre og stein; derfor kunne de ødelegge dem.
18og kastet gudene deres i ilden. For de var ikke guder, men et verk av menneskehender, tre og stein; derfor kunne de ødelegge dem.
20Vårt gods er ikke ødelagt, men resten av dem fortærer ilden.
18For ondskapen brenner som ild; den fortærer tornekratt og tistler, den setter fyr på skogens kratt, så det stiger opp som røyk.
19Ved vreden fra Herren, hærskarenes Gud, er landet formørket, og folket blir som brensel for ilden; ingen sparer sin bror.
3Den som slakter en okse, er som om han slo et menneske i hjel; den som ofrer et lam, som om han bryter en hunds nakke; den som bærer fram matoffer, som om han ofret svineblod; den som brenner røkelse, som om han velsigner en avgud. Ja, de har valgt sine egne veier, og deres sjel har behag i deres vederstyggeligheter.
14For Israel har glemt sin skaper og bygger templer, og Juda har mangedoblet sine befestede byer. Men jeg vil sende ild mot byene hans, og den skal fortære palassene i dem.
9Alle som lager et utskåret bilde, er tomhet; og deres kostbare ting gagner dem ikke. De er sine egne vitner; de ser ikke og vet ikke, så de må bli til skamme.
10Hvem har formet en gud eller støpt et gudebilde som ikke gagner til noe?
11Se, alle dere som tenner en ild og omgir dere med gnister: Gå i lyset av deres ild og i gnistene dere har tent. Dette skal dere få fra min hånd: Dere skal legge dere ned i pine.
7Alle er hete som en ovn og har fortært sine dommere; alle deres konger er falt, det er ingen blant dem som roper til meg.
21Røkelsen dere brente i Judas byer og på Jerusalems gater – dere og fedrene deres, kongene, fyrstene og folket i landet – det husket Herren; det kom ham i hu.
19Men jeg var som et lam eller en okse som føres til slakting; jeg visste ikke at de hadde lagt onde planer mot meg og sa: La oss ødelegge treet med frukten på det, og la oss utrydde ham fra de levendes land, så hans navn ikke lenger blir husket.
16Og jeg vil avsi mine dommer over dem for all deres ondskap – at de har forlatt meg, brent røkelse for andre guder og tilbedt sine egne henders verk.
17Hver mann blir dum av sin kunnskap; hver støper blir gjort til skamme av det utskårne bildet, for hans støpte bilde er løgn, og det er ingen ånde i dem.
5Dere brenner av iver for avguder under hvert grønt tre, dere slakter barn i dalene, under klippesprekkene.
10Slik at de ikke henter ved fra marken eller hugger noe i skogene, for de skal brenne våpnene. De skal plyndre dem som plyndret dem og røve dem som røvet dem, sier Herren Gud.
19Min mat som jeg ga deg — fineste mel, olje og honning — som jeg ga deg å spise, satte du også foran dem til en vellukt. Og slik ble det, sier Herren Gud.
19Hør, du jord! Se, jeg fører ulykke over dette folket, frukten av deres tanker, fordi de ikke har lyttet til mine ord og min lov, men har forkastet den.
8Ved at dere gjør meg rasende med deres henders verk, idet dere brenner røkelse for andre guder i Egypt, dit dere er kommet for å bo, vil dere utrydde dere selv og bli til forbannelse og spott blant alle jordens folkeslag?
18Ved dine mange misgjerninger, ved uretten i din handel, har du vanhelliget dine helligdommer. Derfor lar jeg ild bryte fram fra ditt indre; den skal fortære deg, og jeg gjør deg til aske på jorden for øynene på alle som ser deg.
12Hvem er den vise som kan forstå dette? Og hvem er den Herren har talt til, så han kan gjøre kjent hvorfor landet går til grunne og blir brent opp som en ørken, så ingen ferdes gjennom det?
14Da sa jeg: Å, Herre Gud! Se, jeg har ikke gjort meg uren. For fra min ungdom og til nå har jeg ikke spist noe som har dødd av seg selv eller er revet i hjel, og urent kjøtt har heller ikke kommet i min munn.
28Der skal dere tjene guder, et verk av menneskehender, av tre og stein, som verken ser, hører, spiser eller lukter.
15Men mitt folk har glemt meg; de har brent røkelse til tomhet, og de har fått dem til å snuble på sine veier, bort fra de urgamle stiene, så de går i stier, på en vei som ikke er ryddet,
14Hver mann er uforstandig i sin kunnskap; hver støper blir til skamme over det utskårne bildet. For det støpte bildet er løgn, og det er ikke ånde i dem.
17De som helliger og renser seg i hagene, som følger den som står i midten, mens de spiser svinekjøtt, det som er vederstyggelig, og mus, de skal alle gå til grunne sammen, sier HERREN.
22For mitt folk er tåpelig, de kjenner meg ikke. De er barn uten forstand; de har ingen innsikt. Til å gjøre ondt er de kloke, men å gjøre godt kjenner de ikke.
18Barna samler ved, fedrene tenner ilden, kvinnene knar deigen for å bake kaker for himmelens dronning og for å helle ut drikkoffer for andre guder, for å vekke min vrede.