Jesaja 44:20
Han lever av aske; et forført hjerte har ført ham vill, så han ikke kan redde sin sjel og ikke sier: Er det ikke en løgn jeg holder i høyre hånd?
Han lever av aske; et forført hjerte har ført ham vill, så han ikke kan redde sin sjel og ikke sier: Er det ikke en løgn jeg holder i høyre hånd?
Han ernærer seg av aske; et forført hjerte har ført ham vill. Han kan ikke berge sin sjel og sier ikke: Er det ikke løgn det jeg holder i høyre hånd?
Han lever av aske; et forført hjerte har ført ham vill. Han kan ikke berge seg selv og sier ikke: «Er det ikke løgn jeg har i høyre hånd?»
Han foder seg på aske. Et bedratt hjerte har ført ham på villspor. Han kan ikke berge sin sjel og sier ikke: Er det ikke løgn i min høyre hånd?
Den som driver med aske, hans hjerte er forført av bedrag, slik at han ikke kan redde sin sjel eller si: Er det ikke en løgn jeg bærer i min høyre hånd?
Han nærer seg på aske. Et forført hjerte har vendt ham bort, så han ikke kan redde sin egen sjel, og han kan ikke si: 'Er det ikke en løgn i min høyre hånd?'.
Han lever av aske: et bedratt hjerte har ført ham bort, så han ikke kan redde sin sjel, og si: Er det ikke en løgn i min høyre hånd?
Han ernærer seg med aske; hans bedragne hjerte har fått ham til å gå vill, så han ikke kan redde sin sjel og ikke sier: Er det ikke løgn i min høyre hånd?
Den som lever av asken, det bedragne hjerte har ført ham vill og kan ikke redde sin sjel, heller ikke si: 'Er det ikke løgn i min høyre hånd?'
Han lever av aske, et forført hjerte har ført ham vill, slik at han ikke kan redde sin sjel, og heller ikke si: Er det ikke en løgn i min høyre hånd?
Han lever av aske; et villedet hjerte har tatt ham på villspor, slik at han ikke kan redde sin sjel eller erklære: 'Er det ikke en bedrag i min høyre hånd?'
Han lever av aske, et forført hjerte har ført ham vill, slik at han ikke kan redde sin sjel, og heller ikke si: Er det ikke en løgn i min høyre hånd?
Han ernærer seg av aske, et bedradd hjerte har villledet ham, så han ikke kan redde sin sjel eller si: Er det ikke en løgn i min høyre hånd?
He feeds on ashes. A deceived heart has led him astray, and he cannot save himself or say, 'Isn't there a lie in my right hand?'
Den, som heller aske, et forført hjerte har avviket ham, og han redder ikke seg selv og sier ikke: 'Er det ikke løgn i min høyre hånd?'
Han føder sig med Aske, (hans) Hjerte er bedraget, og det haver bøiet ham (af Veien), og han skal ikke redde sin Sjæl og ei sige: Er det ikke Bedrageri, som er gjort ved min høire Haand?
He feedeth on ashes: a deceived heart hath turned him aside, that he cannot deliver his soul, nor say, Is there not a lie in my right hand?
He feeds on ashes: a deceived heart has turned him aside, that he cannot deliver his soul, nor say, Is there not a lie in my right hand?
Han ernærer seg med aske; et forført hjerte har vendt ham bort; han kan ikke redde sin sjel, eller si: Er det ikke en løgn i min høyre hånd?
Den som nærer seg av aske, er et bedratt hjerte som har vendt ham bort. Han redder ikke sin sjel, ei heller sier han: Er det ikke en løgn i min høyre hånd?
Han lever av aske; et bedratt hjerte har ført ham vill, og han kan ikke redde sin sjel, og han sier ikke: Er det ikke en løgn i min høyre hånd?
Når det gjelder ham hvis mat er asken fra et dødt bål, har han blitt vendt fra veien av et forvrengt sinn, slik at han er ute av stand til å holde seg trygg ved å si: Det jeg har her i hånden er usant.
The kepinge of dust, and folishnesse of herte hath turned them a syde: so that none of them can haue a fre conscience to thinke: maye not I erre?
He feedeth of ashes: a seduced heart hath deceiued him, that he cannot deliuer his soule, nor say, Is there not a lye in my right hand?
Thus doth he but lose his labour, and his heart whiche is deceaued doth turne hym aside, so that none of them can haue a free conscience to thinke, Do not I erre?
He feedeth on ashes: a deceived heart hath turned him aside, that he cannot deliver his soul, nor say, [Is there] not a lie in my right hand?
He feeds on ashes; a deceived heart has turned him aside; and he can't deliver his soul, nor say, Is there not a lie in my right hand?
Feeding on ashes, the heart is deceived, It hath turned him aside, And he delivereth not his soul, nor saith: `Is there not a lie in my right hand?'
He feedeth on ashes; a deceived heart hath turned him aside; and he cannot deliver his soul, nor say, Is there not a lie in my right hand?
He feedeth on ashes; a deceived heart hath turned him aside; and he cannot deliver his soul, nor say, Is there not a lie in my right hand?
As for him whose food is the dust of a dead fire, he has been turned from the way by a twisted mind, so that he is unable to keep himself safe by saying, What I have here in my hand is false.
He feeds on ashes. A deceived heart has turned him aside; and he can't deliver his soul, nor say, "Isn't there a lie in my right hand?"
He feeds on ashes; his deceived mind misleads him. He cannot rescue himself, nor does he say,‘Is this not a false god I hold in my right hand?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Det blir til brensel for et menneske. Han tar av det og varmer seg; ja, han tenner opp og baker brød; ja, han lager en gud og tilber den; han lager et utskåret bilde og faller ned for det.
16Halvparten brenner han i ilden; med den delen lager han kjøtt til å spise, han steker et stykke og blir mett. Han varmer seg og sier: Aha, jeg er varm, jeg har sett ilden.
17Av resten lager han en gud, sitt utskårne bilde. Han faller ned for det og tilber det og ber til det og sier: Frels meg, for du er min gud.
18De har ikke kjent og ikke forstått; for han har lukket øynene deres, så de ikke ser, og hjertene deres, så de ikke forstår.
19Ingen tar det til hjertet; det er verken kunnskap eller innsikt til å si: Jeg har brent en del av det i ilden; jeg har også bakt brød på glørne av det, jeg har stekt kjøtt og spist det. Skulle jeg da gjøre resten til noe avskyelig? Skulle jeg falle ned for en trestokk?
8som har en munn som taler tomhet, og hvis høyre hånd er løgnens hånd.
11Se, alle dere som tenner en ild og omgir dere med gnister: Gå i lyset av deres ild og i gnistene dere har tent. Dette skal dere få fra min hånd: Dere skal legge dere ned i pine.
30Han skal ikke slippe ut av mørket; flammen skal tørke ut grenene hans, og ved pusten fra hans munn skal han bli borte.
31La ikke den som er forført, stole på tomhet; for tomhet blir hans lønn.
25Derfor lot han sin brennende vrede og krigens styrke komme over dem; den satte dem i brann rundt omkring, men de forsto det ikke; den brant dem, men de tok det ikke til hjerte.
10Da sa jeg: Å, Herre Gud! Sannelig, du har sterkt bedratt dette folket og Jerusalem da du sa: Dere skal ha fred – mens sverdet når helt til livet.
8Se, dere stoler på løgnaktige ord som ikke gagner dere.
3Ordene fra hans munn er ondskap og svik; han har sluttet å være vis og å gjøre godt.
18For ondskapen brenner som ild; den fortærer tornekratt og tistler, den setter fyr på skogens kratt, så det stiger opp som røyk.
20De river til seg på høyre side og er sultne, de spiser på venstre side og blir ikke mette; hver og en spiser kjøttet av sin egen arm.
5Dåren folder hendene og spiser sitt eget kjøtt.
4Se, den blir kastet i ilden som brensel; ilden fortærer både endene på den, og midten blir brent. Er den da brukbar til noe arbeid?
5Se, da den var hel, var den ikke brukbar til noe arbeid; hvor mye mindre er den egnet til noe arbeid nå, når ilden har fortært den og den er brent?
22Fordi dere med løgn har gjort den rettferdiges hjerte sorgfullt, han som jeg ikke gjorde sorgfull, og fordi dere har styrket de urettferdiges hender, så han ikke vender om fra sin onde vei, ved at dere lover ham liv,
19Vanhelliger dere meg blant mitt folk for håndfuller av bygg og for brødstykker, så dere dreper sjeler som ikke skulle dø, og lar sjeler leve som ikke skulle leve, ved å lyve for mitt folk som hører på løgnene deres?
20Den som er så fattig at han ikke har offer, velger et tre som ikke råtner; han søker seg en dyktig håndverker til å lage et gudebilde som ikke skal vakle.
20Vårt gods er ikke ødelagt, men resten av dem fortærer ilden.
6Du bor midt i svik; ved svik nekter de å kjenne meg, sier Herren.
8Han skal ikke se mot alterne, sine henders verk, og ikke bry seg om det hans fingre har laget – verken lundene eller billedstøttene.
14Se, de skal bli som halmstrå; ilden skal brenne dem. De skal ikke kunne berge seg fra flammens makt. Det blir ikke en glød å varme seg ved, ikke en ild å sitte foran.
19slik er den som bedrar sin neste og sier: Var det ikke bare på spøk?
4Ingen roper etter rett, og ingen fører sak for sannhet; de stoler på tomhet og taler løgn, de unnfanger ondskap og føder urett.
10For du har satt din lit til din ondskap; du sa: Ingen ser meg. Din visdom og din kunnskap har forført deg, og du har sagt i ditt hjerte: Jeg er, og ingen ved siden av meg.
7For som han tenker i sitt hjerte, slik er han. «Spis og drikk,» sier han til deg, men hjertet hans er ikke med deg.
24Derfor, slik ilden fortærer halm, og flammen eter opp agnene, slik skal roten deres råtne, og blomsten deres virvle bort som støv, fordi de har forkastet loven til Herren, hærskarenes Gud, og foraktet ordet fra Israels Hellige.
13Vi har gjort opprør og løyet mot HERREN, vendt oss bort fra vår Gud, talt om undertrykkelse og frafall, unnfanget og uttalt løgnord fra hjertet.
26Hvor lenge skal dette være i hjertet til profetene som profeterer løgn? Ja, de er profeter for sitt eget hjertes svik.
23Han flakker omkring etter brød og sier: Hvor er det? Han vet at mørkets dag står for døren.
18Ved dine mange misgjerninger, ved uretten i din handel, har du vanhelliget dine helligdommer. Derfor lar jeg ild bryte fram fra ditt indre; den skal fortære deg, og jeg gjør deg til aske på jorden for øynene på alle som ser deg.
14Du skal spise, men ikke bli mett; tomhet skal være i ditt indre. Du skal prøve å redde, men ikke berge, og det du berger, vil jeg gi over til sverdet.
5Så sier HERREN: Forbannet er den mann som stoler på mennesker, som lar det som er av kjøtt og blod være hans styrke, og hvis hjerte vender seg bort fra HERREN.
4Den som har rene hender og et rent hjerte, som ikke løfter sin sjel til det tomme og ikke sverger falskt.
11Når grenene der visner, blir de brukket av; kvinnene kommer og setter dem i brann. For det er et folk uten forstand; derfor skal han som skapte dem, ikke vise dem miskunn, og han som formet dem, skal ikke vise dem nåde.
18Hva gagn har det utskårne bildet, at dets maker har skåret det – og det støpte bildet, en lærer i løgn – at den som har laget det, stoler på sitt eget verk, så han lager stumme avguder?
7Alle dine forbundsfeller har drevet deg helt til grensen; de som levde i fred med deg, har bedratt deg og fått overtaket; de som spiste ditt brød, har lagt en snare for deg. Det er ingen forstand i deg.
3De spenner tungen som en bue for løgnen; men de er ikke modige for sannheten i landet. Fra ondt til ondt går de fram, og meg kjenner de ikke, sier Herren.
9Og hvis profeten lar seg forføre når han har talt et ord, da er det jeg, Herren, som har forført den profeten. Jeg vil rekke ut hånden mot ham og utrydde ham fra mitt folk Israel.
11Dere unnfanger agner, dere føder halm; deres egen ånde skal som ild fortære dere.
7Se, dette er mannen som ikke gjorde Gud til sin styrke, men stolte på overfloden av sin rikdom og satte sin styrke i sin ondskap.
12Hun har slitt seg ut med løgner, men den store rusten gikk ikke ut av henne; rusten hennes skal brennes i ilden.
15Men mitt folk har glemt meg; de har brent røkelse til tomhet, og de har fått dem til å snuble på sine veier, bort fra de urgamle stiene, så de går i stier, på en vei som ikke er ryddet,
29Belgene er brent opp, blyet er fortært av ilden; smelteren smelter forgjeves, for de onde blir ikke skilt ut.
13Og Herren sa: Fordi dette folket kommer meg nær med munnen og ærer meg med leppene, men har fjernet sitt hjerte langt fra meg, og deres frykt for meg er en lærdom de har lært av menneskebud,
8De som lager dem, blir like dem; det samme gjelder alle som setter sin lit til dem.
6For de har gjort hjertet sitt klart som en ovn mens de ligger på lur; bakeren sover hele natten, om morgenen brenner den som en flammende ild.