Jeremia 4:10
Da sa jeg: Å, Herre Gud! Sannelig, du har sterkt bedratt dette folket og Jerusalem da du sa: Dere skal ha fred – mens sverdet når helt til livet.
Da sa jeg: Å, Herre Gud! Sannelig, du har sterkt bedratt dette folket og Jerusalem da du sa: Dere skal ha fred – mens sverdet når helt til livet.
Da sa jeg: Å, min Herre Gud! Sannelig, du har virkelig bedratt dette folket og Jerusalem da du sa: Fred skal dere få – mens sverdet når helt til livet.
Da sa jeg: Å, min Herre Gud! Sannelig, du har bedratt dette folket og Jerusalem da du sa: «Fred skal dere ha», men sverdet når helt til livet.
Da sa jeg: Å, Herre Gud! Sannelig, du har i stor grad bedratt dette folket og Jerusalem da du sa: Dere skal ha fred! Men sverdet når helt til sjelen.
Da sa jeg: «Å, Herre Gud! Du har virkelig ført dette folket og Jerusalem til avveg, ved å si: 'Fred skal være med dere', mens sverdet når helt inn til sjelen.»
Da sa jeg: Å, Herre Gud! Sannelig, du har sterkt bedratt dette folket og Jerusalem. Du sa: Dere skal ha fred, mens sverdet når til sjelen.
Da sa jeg: Å, Herre Gud! Virkelig, du har ført dette folk og Jerusalem vill, og sagt: Dere skal ha fred; mens sverdet strekker seg inn til sjelen.
Og jeg sa: Å, Herre, Herre! Du har virkelig bedratt dette folket og Jerusalem ved å si: Fred skal være med dere, men sverdet har nådd like til sjelen.
Da skal jeg si: 'Å, Herre Gud, du har virkelig bedratt dette folket og Jerusalem ved å si:
Da sa jeg: Ak, Herre Gud! Du har virkelig bedraget dette folket og Jerusalem ved å si: Dere skal ha fred, mens sverdet når til livet.
Da sa jeg: «Å, Herre, Gud! Sannelig, du har bedratt dette folk og Jerusalem stort ved å si: ‚Dere skal ha fred,‘ mens sverdet når helt inn til sjelen.»
Da sa jeg: Ak, Herre Gud! Du har virkelig bedraget dette folket og Jerusalem ved å si: Dere skal ha fred, mens sverdet når til livet.
Da sa jeg: Å, Herre Gud! Sannelig har du grundig bedratt dette folket og Jerusalem ved å si: 'Dere skal ha fred,' når sverdet når deres liv.
Then I said, 'Ah, Lord GOD, surely you have utterly deceived this people and Jerusalem, saying, ‘You will have peace,’ when the sword is at their throats.'
Da sa jeg: Å, min Herre, Hellig Gud! Sannelig, du har bedratt dette folket og Jerusalem ved å si: 'Fred skal være med dere,' men nå har sverdet truffet deres sjel.
Og jeg sagde: Ak Herre, Herre! sandeligen, du haver saare ladet bedrage dette Folk og Jerusalem, at man sagde: Fred skal være med eder; og Sværdet er (dog) kommet indtil Sjælen.
Then said I, Ah, Lord GOD! surely thou hast greatly deceived this people and usalem, saying, Ye shall have peace; whereas the sword reacheth unto the soul.
Da sa jeg: Å, Herre Gud! Sannelig har du sterkt bedratt dette folk og Jerusalem, og sagt: Dere skal ha fred; mens sverdet når frem til sjelen.
Then I said: Ah, Lord GOD! surely you have greatly deceived this people and Jerusalem, saying, You shall have peace; whereas the sword reaches to the soul.
Da sa jeg: Å, Herre Gud! Du har sannelig bedratt dette folket og Jerusalem og sagt: Dere skal ha fred, mens sverdet når fram til sjelen.
Og jeg sier: 'Å, Herre Gud, du har helt glemt dette folket og Jerusalem, du sier, det er fred for dere, men et sverd har truffet dem til sjelen!'
Da sa jeg: Å, Herre Gud! Du har da virkelig bedratt dette folket og Jerusalem ved å si: 'Dere skal ha fred,' men sverdet når deres liv.
Så sa jeg: Å, Herre Gud! Dine ord var ikke sanne da du sa til dette folk og til Jerusalem, Dere skal ha fred, når sverdet har kommet helt til sjelen.
Then sayde I: O LORDE God, hast thou then disceaued this people and Ierusalem, sayenge: ye shall haue peace, and now the swearde goeth thorow their lyues?
Then saide I, Ah, Lord God, surely thou hast deceiued this people and Ierusalem, saying, Ye shall haue peace, and the sworde perceth vnto the heart.
Then sayde I: Oh Lorde God, hast thou then deceaued this people and Hierusalem, saying, Ye shall haue peace: and nowe the sworde goeth through their lyues?
Then said I, Ah, Lord GOD! surely thou hast greatly deceived this people and Jerusalem, saying, Ye shall have peace; whereas the sword reacheth unto the soul.
Then said I, Ah, Lord Yahweh! surely you have greatly deceived this people and Jerusalem, saying, You shall have peace; whereas the sword reaches to the life.
And I say, `Ah, Lord Jehovah, Surely thou hast entirely forgotten this people and Jerusalem, saying, Peace is for you, And struck hath a sword unto the soul!'
Then said I, Ah, Lord Jehovah! surely thou hast greatly deceived this people and Jerusalem, saying, Ye shall have peace; whereas the sword reacheth unto the life.
Then said I, Ah, Lord Jehovah! surely thou hast greatly deceived this people and Jerusalem, saying, Ye shall have peace; whereas the sword reacheth unto the life.
Then said I, Ah, Lord God! your words were not true when you said to this people and to Jerusalem, You will have peace; when the sword has come even to the soul.
Then I said, "Ah, Lord Yahweh! Surely you have greatly deceived this people and Jerusalem, saying, 'You shall have peace;' whereas the sword reaches to the heart."
In response to all this I said,“Ah, Sovereign LORD, you have surely allowed the people of Judah and Jerusalem to be deceived by those who say,‘You will be safe!’ But in fact a sword is already at our throats.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Da sa jeg: Å, Herre Gud! Se, profetene sier til dem: Dere skal ikke se sverdet, og dere skal ikke få hungersnød; jeg vil gi dere trygg fred på dette stedet.
14Da sa Herren til meg: Profetene profeterer løgn i mitt navn. Jeg har ikke sendt dem, ikke befalt dem og ikke talt til dem. De profeterer for dere falske syner, spådom, tomhet og hjertets eget bedrag.
15Derfor sier Herren så om profetene som profeterer i mitt navn, som jeg ikke har sendt, og likevel sier: «Sverd og hungersnød skal ikke være i dette landet»: Med sverd og hungersnød skal disse profetene gå til grunne.
11For skaden på mitt folks datter har de leget lett og sagt: Fred, fred! – men det er ingen fred.
14De har også leget skaden på mitt folks datter overfladisk, og sier: Fred, fred! – men det er ingen fred.
11På den tiden skal det sies til dette folket og til Jerusalem: En tørr vind fra ørkenens høyder blåser mot mitt folks datter, ikke for å vifte og ikke for å rense kornet,
9Den dagen, sier Herren, skal kongens hjerte svikte, og fyrstenes hjerte; prestene skal bli forferdet, og profetene skal forundres.
10Fordi de har forført mitt folk ved å si: Fred, mens det ikke er noen fred, og fordi når én bygger en mur, så smører andre den over med dårlig mørtel,
19Vanhelliger dere meg blant mitt folk for håndfuller av bygg og for brødstykker, så dere dreper sjeler som ikke skulle dø, og lar sjeler leve som ikke skulle leve, ved å lyve for mitt folk som hører på løgnene deres?
11For Israels hus og Judas hus har handlet svært troløst mot meg, sier Herren.
12De har fornektet Herren og sagt: «Det er ikke han; ulykke skal ikke komme over oss; verken sverd eller hungersnød skal vi se.»
18Går jeg ut på marken, se, der ligger de som er drept av sverd; går jeg inn i byen, se, der er de som tærer bort av hungersnød. Både profet og prest streifer omkring i et land de ikke kjenner.
19Har du helt forkastet Juda? Vemmes din sjel ved Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt; på helbredelsens tid, men se – ulykke!
17Til dem som forakter meg, sier de stadig: Herren har sagt: Dere skal ha fred! Og til hver den som følger sitt eget hjertes innfall, sier de: Ulykke skal ikke komme over dere.
16nemlig Israels profeter som profeterer om Jerusalem og ser fredsvisjoner for henne, enda det ikke er fred, sier Herren Gud.
22Fordi dere med løgn har gjort den rettferdiges hjerte sorgfullt, han som jeg ikke gjorde sorgfull, og fordi dere har styrket de urettferdiges hender, så han ikke vender om fra sin onde vei, ved at dere lover ham liv,
7Herre, du har overtalt meg, og jeg lot meg overtale. Du er sterkere enn jeg og har fått overtaket. Jeg er til latter hele dagen, alle spotter meg.
9Og hvis profeten lar seg forføre når han har talt et ord, da er det jeg, Herren, som har forført den profeten. Jeg vil rekke ut hånden mot ham og utrydde ham fra mitt folk Israel.
5Så sier Herren om profetene som får mitt folk til å fare vill: Når de har noe å bite i, roper de: Fred! men den som ikke legger noe i munnen på dem, mot ham fører de krig.
6Du bor midt i svik; ved svik nekter de å kjenne meg, sier Herren.
8Dere har fryktet sverdet, og et sverd vil jeg la komme over dere, sier Herren Gud.
10Når du lar dette folket få høre alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har HERREN kunngjort alt dette store onde mot oss? Hva er vår misgjerning, og hva er vår synd som vi har begått mot HERREN vår Gud?
20Se, HERRE, for jeg er i nød! Mine innvoller er i opprør, hjertet har vendt seg i meg, for jeg har gjort alvorlig opprør. Ute gjør sverdet folk barnløse, i huset er det som døden.
11For så sier Herren Gud: Babels konge skal komme over deg med sverdet.
7Har dere ikke sett et tomt syn og talt løgnaktig spådom, når dere sier: Herren sier det, enda jeg ikke har talt?
8Derfor, så sier Herren Gud: Fordi dere har talt tomhet og sett løgnaktige syner, se, da er jeg imot dere, sier Herren Gud.
18Din vei og dine gjerninger har brakt dette over deg; dette er din ondskap. Den er bitter, den når helt til ditt hjerte.
19Mitt indre, mitt indre! Jeg er i smerte i mitt hjerte; hjertet bruser i meg. Jeg kan ikke tie, for du, min sjel, har hørt lyden av hornet, krigsalarmen.
8Igjen kom Herrens ord til meg og sa:
15Da sa profeten Jeremia til profeten Hananja: Hør nå, Hananja! HERREN har ikke sendt deg, men du får dette folket til å stole på en løgn.
10Alle syndere i mitt folk skal falle for sverd, de som sier: Ulykken skal verken innhente eller nå oss.
20Sannelig, som en hustru troløst forlater sin mann, slik har dere handlet troløst mot meg, Israels hus, sier Herren.
8Tungen deres er som en pil som skytes ut; den taler svik. Med munnen taler man fredelig til sin neste, men i hjertet legger man ut snarer.
8Mens de var i ferd med å drepe dem, og jeg var alene igjen, falt jeg på ansiktet, ropte og sa: Å, Herre Gud! Vil du utrydde hele resten av Israel når du heller din vrede ut over Jerusalem?
9Da sa han til meg: Misgjerningen til Israels og Judas hus er svært stor. Landet er fullt av blod, og byen er full av urett. For de sier: Herren har forlatt landet, og Herren ser ikke.
9Så sier Herren: Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store hovmod.
10Så skal dere tale til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg når han sier: Jerusalem skal ikke bli overgitt i Assyrias konges hånd.
14Jerusalem, vask hjertet ditt rent fra ondskap, så du kan bli frelst. Hvor lenge skal dine tomme tanker bo i deg?
21Ung og gammel ligger på bakken i gatene; mine jomfruer og mine unge menn er falt for sverdet. Du har slått dem på din vredes dag, du har drept uten medynk.
11Igjen kom Herrens ord til meg og sa:
9Og Herren sa til meg: Det er funnet en sammensvergelse blant mennene i Juda og blant innbyggerne i Jerusalem.
3Og si til Israels land: Så sier Herren: Se, jeg er imot deg. Jeg vil trekke mitt sverd opp av sliren og utrydde fra deg både den rettferdige og den onde.
4Fordi jeg vil utrydde fra deg både rettferdige og onde, skal derfor mitt sverd gå ut av sliren mot alle mennesker, fra sør til nord,
36Sverd over løgnerne, og de skal bli tåpelige. Sverd over hennes mektige menn, og de skal bli forferdet.
31Profetene profeterer løgn, prestene styrer med egenmakt, og mitt folk elsker det slik. Men hva vil dere gjøre når enden kommer?
6Dere har latt mange bli drept i denne byen, og dere har fylt gatene med drepte.
17Derfor sier Herren: Din kone skal bli en prostituert i byen, dine sønner og dine døtre skal falle for sverdet, din jord skal deles opp med målesnor, og du skal dø i et urent land. Og Israel skal helt sikkert føres bort i fangenskap fra sitt land.
20Jeg svarte dem: Herrens ord kom til meg og sa:
7Alle dine forbundsfeller har drevet deg helt til grensen; de som levde i fred med deg, har bedratt deg og fått overtaket; de som spiste ditt brød, har lagt en snare for deg. Det er ingen forstand i deg.
5Hvorfor har dette folket i Jerusalem glidd tilbake i et vedvarende frafall? De holder fast ved svik, de vil ikke vende om.