Jeremia 4:11
På den tiden skal det sies til dette folket og til Jerusalem: En tørr vind fra ørkenens høyder blåser mot mitt folks datter, ikke for å vifte og ikke for å rense kornet,
På den tiden skal det sies til dette folket og til Jerusalem: En tørr vind fra ørkenens høyder blåser mot mitt folks datter, ikke for å vifte og ikke for å rense kornet,
På den tiden skal det sies til dette folket og til Jerusalem: En brennende vind fra de nakne høydene i ørkenen blåser på veien mot mitt folks datter – ikke for å treske og ikke for å rense.
På den tiden skal det sies til dette folket og til Jerusalem: En brennende vind fra de nakne høydene i ørkenen blåser på veien mot mitt folk – ikke for å treske og ikke for å rense.
På den tiden skal det bli sagt til dette folket og til Jerusalem: En het vind fra de nakne høydene i ørkenen blåser mot mitt folks datter, ikke for å rense eller lutre.
På den tiden skal det bli sagt til dette folket og til Jerusalem: «En glødende vind fra ørkenen stormer mot mitt folk som en dom over dem.»
På den tiden skal det bli sagt til dette folket og til Jerusalem: En tørr vind fra høydene i ørkenen blåser mot mitt folk, ikke for å luke, og ikke for å rense.
På den tiden skal det bli sagt til dette folk og til Jerusalem: En tørr vind fra fjellene i ørkenen fører mot mitt folk; den skal være en straff, ikke for å rense.
På den tiden skal det sies til dette folket og til Jerusalem: En brennende vind fra høydene i ørkenen blåser mot mitt folks datter, ikke for å kaste korn eller rense.
Den gang skal det bli sagt til dette folket og til Jerusalem: 'En vind fra de karrige høydene i ørkenen, retter seg mot folket mitt, ikke for å rense eller sikte.
På den tiden skal det bli sagt til dette folket og Jerusalem: En tørr vind fra høydene i ørkenen blåser mot min folkedatter, ikke for å renske eller rense,
Da skal det bli sagt til dette folk og til Jerusalem: «En tørr vind fra høydedragene i ørkenen blåser mot datteren til mitt folk, verken for å kjøle ned eller rense.»
På den tiden skal det bli sagt til dette folket og Jerusalem: En tørr vind fra høydene i ørkenen blåser mot min folkedatter, ikke for å renske eller rense,
På den tid skal det sies til dette folket og til Jerusalem: En brennende vind fra de bare høyder i ørkenen blåser mot mitt folk, ikke for å rense eller for å lufte,
At that time, it will be said to this people and to Jerusalem: A scorching wind from the barren heights of the desert blows toward the daughter of my people—not to winnow or cleanse.
På den tiden skal det bli sagt til dette folket og til Jerusalem: En varm vind fra de bare høyder i ørkenen blåser mot mitt folk, men ikke til å sildre kornet eller å rense.
Paa den samme Tid skal siges til dette Folk og til Jerusalem: (Der kommer) et tørt Veir paa de høie (Steder) i Ørken, paa mit Folks Datters Vei, ikke til at kaste (Korn) og ei til at rense.
At that time shall it be said to this people and to usalem, A dry wind of the high places in the wilderness toward the daughter of my people, not to fan, nor to cleanse,
På den tiden skal det bli sagt til dette folk og til Jerusalem: En tørr vind fra høydene i villmarken blåser mot mitt folks datter, ikke for å lufte eller å rense,
At that time it shall be said to this people and to Jerusalem, A dry wind of the high places in the wilderness toward the daughter of my people, not to fan, nor to cleanse,
På den tiden skal det bli sagt til dette folket og til Jerusalem: En brennende vind fra de nakne høyder i ørkenen mot mitt folks datter, ikke for å rense eller sildre,
På den tiden sies det om dette folket og om Jerusalem: 'En tørr vind fra høyslettene i ørkenen,' på veien til Mitt folk, (ikke for å kaste eller renske)
På den tiden skal det bli sagt til dette folket og til Jerusalem: En het vind fra de bare høyder i ørkenen blåser mot folket mitt, ikke for å renske eller rense;
På den tiden skal det sies til dette folk og til Jerusalem: En brennende vind fra de nakne høyder i ødemarken blåser på min folks datter, ikke for å rense eller sile kornet;
At that time shall it be said to this people and to Jerusalem, A hot wind from the bare heights in the wilderness toward the daughter of my people, not to winnow, nor to cleanse;
Then shal it be saide to the people & to Ierusalem: there commeth a warme wynde from the north thorow the waye of my people, but nether to fanne, ner to clese.
At that time shall it bee saide to this people and to Ierusalem, A dry winde in the hie places of the wildernes commeth towarde ye daughter of my people, but neither to fanne nor to clense.
Then shall it be sayde to the people and Hierusalem, A strong winde in the hye places of the wildernesse commeth through the way of my people, but neither to fanne nor to cleanse.
At that time shall it be said to this people and to Jerusalem, A dry wind of the high places in the wilderness toward the daughter of my people, not to fan, nor to cleanse,
At that time shall it be said to this people and to Jerusalem, A hot wind from the bare heights in the wilderness toward the daughter of my people, not to winnow, nor to cleanse;
At that time it is said of this people, And of Jerusalem: `A dry wind of high places in the wilderness,' The way of the daughter of My people, (Not for winnowing, nor for cleansing,)
At that time shall it be said to this people and to Jerusalem, A hot wind from the bare heights in the wilderness toward the daughter of my people, not to winnow, nor to cleanse;
At that time shall it be said to this people and to Jerusalem, A hot wind from the bare heights in the wilderness toward the daughter of my people, not to winnow, nor to cleanse;
At that time it will be said to this people and to Jerusalem, A burning wind from the open hilltops in the waste land is blowing on the daughter of my people, not for separating or cleaning the grain;
At that time shall it be said to this people and to Jerusalem, "A hot wind from the bare heights in the wilderness toward the daughter of my people, not to winnow, nor to cleanse;
“At that time the people of Judah and Jerusalem will be told,‘A scorching wind will sweep down from the hilltops in the wilderness on my dear people. It will not be a gentle breeze for winnowing the grain and blowing away the chaff.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12en vind for sterk til det kommer fra disse høydene. Nå vil jeg også felle dom over dem.
15Selv om han er fruktbar blant brødrene sine, skal en østenvind komme, HERRENs vind skal stige opp fra ørkenen; kilden hans skal bli tørr, og brønnen hans skal tørke ut. Han skal plyndre skatten av alle kostelige kar.
16Du skal kaste dem opp for vinden, og vinden skal føre dem bort, og virvelvinden skal spre dem. Da skal du fryde deg i Herren og rose deg av Israels Hellige.
10Da sa jeg: Å, Herre Gud! Sannelig, du har sterkt bedratt dette folket og Jerusalem da du sa: Dere skal ha fred – mens sverdet når helt til livet.
1Så sier Herren: Se, jeg reiser opp mot Babylon, og mot dem som bor midt iblant dem som reiser seg mot meg, en ødeleggende vind.
2Jeg sender mot Babylon kornrensere som skal kaste henne og tømme landet hennes; for på ulykkens dag skal de omringe henne på alle kanter.
7Jeg vil kaste dem opp med kasteskovel ved landets porter; jeg vil gjøre dem barnløse, jeg vil ødelegge mitt folk, for de vender ikke om fra sine veier.
23Og Herrens ord kom til meg, og lød:
24Menneskesønn, si til landet: Du er det landet som ikke er renset og ikke fikk regn på vredens dag.
4Når Herren har vasket bort urenheten hos Sions døtre og renset Jerusalems blodskyld fra dens midte ved en ånd som dømmer og en ånd som brenner.
1Budskap om ørkenen ved havet. Som stormer fra sør feier fram, slik kommer det fra ørkenen, fra et fryktinngytende land.
10Ja, se, selv om den er plantet, skal den lykkes? Skal den ikke fullstendig visne når østvinden treffer den? Den skal visne i de furer der den har vokst.
11Og Herrens ord kom til meg og sa:
8Med mål og måte, når du driver det bort, går du i rette med det; han holder sin barske vind tilbake på østavindens dag.
22Vinden skal feie bort alle dine hyrder, og dine elskere skal gå i fangenskap. Da skal du sannelig stå med skam og vanære for all din ondskap.
32Så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, ulykken går fra folk til folk, og en stor virvelvind reiser seg fra jordens ender.
14Jerusalem, vask hjertet ditt rent fra ondskap, så du kan bli frelst. Hvor lenge skal dine tomme tanker bo i deg?
13Profetene blir til vind, ordet er ikke i dem; slik skal det gå dem.
24Derfor vil jeg spre dem som agner som blåses bort av ørkenvinden.
36Over Elam vil jeg føre de fire vindene fra himmelens fire hjørner og spre dem mot alle disse vindene; det skal ikke finnes det folk som Elams bortdrevne ikke kommer til.
6Opp, opp! Kom dere ut og flykt fra landet i nord, sier Herren; for jeg har spredt dere til himmelens fire vinder, sier Herren.
14Men jeg spredte dem med en virvelvind blant alle de folkene de ikke kjente. Slik ble landet øde etter dem, så ingen dro gjennom det og ingen vendte tilbake; for de gjorde det herlige landet øde.
3Derfor skal de bli som morgentåken og som den tidlige duggen som forsvinner, som agnen som virvelvinden blåser bort fra treskeplassen, og som røyken ut av skorsteinen.
21Og nå ser ikke menneskene det klare lyset i skyene; men vinden blåser forbi og renser dem.
28Hans ånde er som en overstrømmende bekk som når til halsen, for å sikte folkeslagene med forfengelighetens sold; og det skal være en tømme i folkenes kjever som får dem til å fare vill.
12Men hun ble rykket opp i vrede, kastet ned til jorden, og østavinden tørket ut frukten hennes; de sterke skuddene ble brukket og visnet, og ilden fortærte dem.
11Dere unnfanger agner, dere føder halm; deres egen ånde skal som ild fortære dere.
23Se, Herrens virvelvind går ut i harme, en vedvarende storm; den skal slå med kraft ned over den ugudeliges hode.
9Da sa han til meg: Profeter til vinden, profeter, menneskesønn, og si til vinden: Så sier Herren Gud: Kom fra de fire vindene, du åndepust, og blås på disse falne, så de får liv.
24Knapt er de plantet, knapt er de sådd, knapt har stammen deres slått rot i jorden, før han blåser på dem, og de visner, og virvelvinden bærer dem bort som halm.
19Se, Herrens stormvind bryter frem i vrede, en rivende virvelstorm; den skal falle tungt på hodet til de ugudelige.
31Jeg vil øse min harme ut over deg, jeg vil blåse på deg med min vredes ild, og overgi deg i hånden på brutale menn, kyndige i å ødelegge.
21Ja, jeg vil samle dere og blåse på dere med min vredes ild, og dere skal smeltes midt i den.
11skal du si til dem som smører den over med dårlig mørtel: Den skal falle. Det skal komme et styrtregn; og dere, store haglsteiner, skal falle, og en stormvind skal rive den ned.
17Som av en østavind vil jeg spre dem foran fienden. Jeg vil vende dem ryggen og ikke ansiktet på deres ulykkes dag.
16Og folket som de profeterer for, skal bli kastet ut på Jerusalems gater på grunn av hungersnød og sverd. Ingen skal begrave verken dem, konene deres, sønnene eller døtrene, for jeg vil la deres ondskap komme over dem.
17Du skal si dette ordet til dem: La mine øyne renne med tårer natt og dag og ikke stanse, for jomfruen, mitt folks datter, er knust med et stort brudd, et svært alvorlig slag.
4For slik sa Herren til meg: Jeg vil holde meg i ro og se fra min bolig, som klar varme over vekstene, som en duggsky i heten ved innhøstingen.
7For de har sådd vind, og de skal høste storm. Det har ingen aks; spiren gir ikke mel. Og om den gir noe, skal fremmede sluke det.
6Derfor ble min vrede og harme øst ut; den flammet opp i Judas byer og på Jerusalems gater, og de ble ødelagt og ligger øde, som de gjør i dag.
13Folkeslagene buldrer som bruset av mange vann; men Gud truer dem, og de flykter langt bort, de jages som agner fra fjellene for vinden, og som noe som ruller foran virvelvinden.
14Men jeg vil tenne ild i Rabbas mur, og den skal fortære palassene der, med stridsrop på kampens dag, med en storm på virvelvindens dag.
7Gresset tørker, blomsten visner når Herrens pust blåser på det. Ja, folket er gress.
13Derfor sier Herren Gud: I min harme vil jeg la en stormvind rive den, det skal komme et styrtregn i min vrede, og store haglsteiner i min harme skal fortære den.
14Og alle som er rundt ham for å hjelpe ham, og alle hans tropper, vil jeg spre for alle vinder; jeg vil trekke sverdet etter dem.
5Du skal stilne larmen fra fremmede, som heten i et tørt land; ja, heten stilner ved skyens skygge. Greinen av de fryktinngytende skal bøyes ned.
8For dette: Bind sekk om dere, klag og hyl! For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg fra oss.
11Når grenene der visner, blir de brukket av; kvinnene kommer og setter dem i brann. For det er et folk uten forstand; derfor skal han som skapte dem, ikke vise dem miskunn, og han som formet dem, skal ikke vise dem nåde.
5Vannet skal svinne bort fra havet, og elven skal ødelegges og tørke ut.
11Se, dager kommer, sier Herren Gud, da jeg sender hungersnød i landet – ikke hungersnød etter brød og ikke tørst etter vann, men etter å høre Herrens ord.