Stem i en klagesang over Israels fyrster.

Og si: Hva var din mor? En løvinne. Hun la seg blant løver, hun fostret sine unger blant unge løver.

Hun oppfostret en av sine unger; han ble en ung løve og lærte å fange bytte; han fortærte mennesker.

Også folkeslagene hørte om ham; de fanget ham i sin grop og førte ham i lenker til Egypt.

Da hun så at hun hadde ventet forgjeves og at håpet var ute, tok hun en annen av sine unger og gjorde ham til en ung løve.

Han gikk fram og tilbake blant løver; han ble en ung løve, lærte å fange bytte og fortærte mennesker.

Han rev ned deres festninger og la byene deres øde; landet og alt som fylte det, ble lagt øde ved larmen av hans brøl.

Da satte folkeslagene seg mot ham fra provinsene på alle kanter; de spente nettet over ham, og han ble tatt i deres grop.

De satte ham i forvaring i lenker og førte ham til kongen i Babylon; de brakte ham i fangenskap, så hans røst ikke lenger skulle høres på Israels fjell.

Din mor var som en vinranke i ditt blod, plantet ved vann; hun var fruktbar og full av grener fordi hun fikk rikelig med vann.

Hun hadde sterke skudd til septere for dem som hersket; hennes vekst raget over de tette grenene, og hun ruvet i høyden med mangfoldet av sine grener.

Men hun ble rykket opp i vrede, kastet ned til jorden, og østavinden tørket ut frukten hennes; de sterke skuddene ble brukket og visnet, og ilden fortærte dem.

Nå er hun plantet i ødemarken, i et tørt og tørst land.

Og ild gikk ut fra et av hennes skudd og fortærte frukten hennes, så hun ikke lenger har noen sterk stav som kan være et septer å herske med. Dette er en klagesang, og den skal brukes som en klagesang.