Esekiel 17:10
Ja, se, selv om den er plantet, skal den lykkes? Skal den ikke fullstendig visne når østvinden treffer den? Den skal visne i de furer der den har vokst.
Ja, se, selv om den er plantet, skal den lykkes? Skal den ikke fullstendig visne når østvinden treffer den? Den skal visne i de furer der den har vokst.
Se, det er plantet; skal det lykkes? Når østavinden rører ved det, tørker det vel ikke helt? På bedene hvor det spirer, skal det tørke.
Se, den er plantet. Vil den trives? Når østavinden treffer den, tørker den helt bort. På bedene der den ble plantet, skal den visne.
Ja se, det er plantet -- skal det lykkes? Skal det ikke helt visne når østenvinden treffer det? I bedet der det vokste, skal det visne.
Se, selv om det er plantet, vil det lykkes? Vil det ikke tørke bort når vinden fra øst blåser på det? På de bedene hvor det vokste, vil det tørke.
Se, den er plantet, men skal den lykkes? Skal den ikke visne opp når østvinden berører den? Den vil visne i furene der den vokste.
Ja, se, når den er plantet, skal den lykkes? Skal den ikke helt visne når østvinden berører den? Den skal visne i furer der den vokste.
Se, det var godt plantet, men vil det lykkes? Vil det ikke tørke helt ut når østavinden blåser på det, tørke der hvor det vokser?
Se, det er plantet. Skal det lykkes? Skal det ikke visne når østavinden treffer det? Det vil visne bort i hagen hvor det spirer.
Ja, se, når det er plantet, skal det lykkes? Skal det ikke helt visne når østavinden berører det? Det skal visne i furer der det vokste.
Ja, se, den er plantet – skal den lykkes? Eller skal den fullstendig visne når den østlige vinden berører den? Den skal visne i de rendegravene der den vokste.
Ja, se, når det er plantet, skal det lykkes? Skal det ikke helt visne når østavinden berører det? Det skal visne i furer der det vokste.
Se, selv om den er plantet, vil den lykkes? Vil den ikke tørke opp fullstendig når østvinden treffer den? I bedene der den er plantet, vil den tørke opp.
Even if transplanted, will it thrive? Will it not completely wither when the east wind strikes it, drying up in the very garden bed where it grew?’
Og se, om den er plantet, skal den trives? Når østvinden treffer den, vil den ikke visne og tørke opp på bedet hvor den vokste?
Ja, see, det var (vel) plantet, men mon det skulde lykkes? skulde det ikke vist blive tørt, saasnart Østenveir rører ved det, (ja) blive tørt i de Bede, som det voxer udi?
Yea, behold, being planted, shall it prosper? shall it not utterly wither, when the east wind toucheth it? it shall wither in the furrows where it grew.
Ja, se, når den er plantet, skal den lykkes? Skal den ikke fullstendig visne når østvinden berører den? Den skal visne i furen der den vokste.
Yes, behold, being planted, shall it prosper? Shall it not utterly wither when the east wind touches it? It shall wither in the furrows where it grew.
Se, den er plantet, skal den blomstre? Vil den ikke visne fullstendig når østvinden treffer den? Den vil visne der den vokste.
Og se, det plantede – vil det blomstre? Når østvinden kommer over den, vil den ikke vissne helt? På furer der den vokste vil den visne.
Ja, se, når den er plantet, skal den ha fremgang? Skal den ikke visne fullstendig når østavinden treffer den? Den skal visne der den vokste opp.
Og hvis den blir plantet, vil den klare seg? Vil den ikke bli helt tørr når østvinden blåser på den og tørker opp i stedet der den var plantet?
Beholde, it was planted: shall it prospere therfore? Shall it not be dryed vp and withered, yee euen in the shutinge out of his blossomes, as soone as ye east wynde bloweth?
Beholde, it was planted: but shal it prosper? shall it not be dried vp, and wither? when the East winde shall touch it, it shall wither in the trenches, where it grewe.
Behold, it was planted: Shall it prosper therfore? Shall it not be dryed vp and withered? when the east winde shall touche it, it shall wither in the trenches where it grewe.
Yea, behold, [being] planted, shall it prosper? shall it not utterly wither, when the east wind toucheth it? it shall wither in the furrows where it grew.
Yes, behold, being planted, shall it prosper? shall it not utterly wither, when the east wind touches it? it shall wither in the beds where it grew.
And lo, the planted thing -- doth it prosper? When come against it doth the east wind, Doth it not utterly wither? On the furrows of its springing it withereth.'
Yea, behold, being planted, shall it prosper? shall it not utterly wither, when the east wind toucheth it? it shall wither in the beds where it grew.
Yea, behold, being planted, shall it prosper? shall it not utterly wither, when the east wind toucheth it? it shall wither in the beds where it grew.
And if it is planted will it do well? will it not become quite dry at the touch of the east wind, drying up in the bed where it was planted?
Yes, behold, being planted, shall it prosper? shall it not utterly wither, when the east wind touches it? it shall wither in the beds where it grew.
Consider! It is planted, but will it prosper? Will it not wither completely when the east wind blows on it? Will it not wither in the soil where it sprouted?’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Han knep av toppen av dets unge skudd og førte den til et handelsland; han satte den i en kjøpmannsby.
5Han tok også noe av landets frø og plantet det på en fruktbar mark; han satte det ved store vann og plantet det som et piletre.
6Det vokste og ble en utbredt vinranke med lav vekst. Grenene vendte seg mot ham, og røttene var under ham. Slik ble det en vinranke som bar grener og sendte ut skudd.
7Det var også en annen stor ørn med store vinger og mange fjær. Se, vinranken bøyde sine røtter mot ham og skjøt sine grener mot ham, for at han skulle vanne den i furer på stedet der den var plantet.
8Den var plantet i god jord ved store vann for at den skulle bære grener og bære frukt og bli en prektig vinranke.
9Si: Så sier Herren Gud: Skal den lykkes? Skal han ikke rive opp røttene og skjære av frukten, så den visner? Den skal visne blant alle dens vårblader, selv uten stor kraft eller mange folk til å rykke den opp med røttene.
11Og Herrens ord kom til meg og sa:
24Knapt er de plantet, knapt er de sådd, knapt har stammen deres slått rot i jorden, før han blåser på dem, og de visner, og virvelvinden bærer dem bort som halm.
11Kan siv vokse uten myr? Kan takrør vokse uten vann?
12Selv mens det ennå står grønt og ikke er skåret ned, visner det før noe annet gras.
12Men hun ble rykket opp i vrede, kastet ned til jorden, og østavinden tørket ut frukten hennes; de sterke skuddene ble brukket og visnet, og ilden fortærte dem.
13Nå er hun plantet i ødemarken, i et tørt og tørst land.
7For det er håp for et tre: blir det felt, vil det skyte på nytt, og de spede skuddene tar ikke slutt.
8Selv om roten blir gammel i jorden, og stubben dør i bakken,
9så vil det ved duften av vann spire og sette grener som en plante.
8Han skal være som et tre plantet ved vann og som strekker røttene ut mot bekken; det frykter ikke når heten kommer, løvet er grønt. I tørkeåret er det uten bekymring og slutter ikke å bære frukt.
11samme dag får du plantingen til å vokse, og om morgenen får du såkornet til å blomstre. Men høsten blir bare en haug på sorgens dag, en dag med fortvilet smerte.
8Med mål og måte, når du driver det bort, går du i rette med det; han holder sin barske vind tilbake på østavindens dag.
15Selv om han er fruktbar blant brødrene sine, skal en østenvind komme, HERRENs vind skal stige opp fra ørkenen; kilden hans skal bli tørr, og brønnen hans skal tørke ut. Han skal plyndre skatten av alle kostelige kar.
16Røttene hans skal tørke ut nedenfra, og ovenfra skal grenen hans bli kuttet av.
6Om morgenen blomstrer det og gror, om kvelden blir det skåret av og visner.
6Men da solen kom opp, ble det svidd; og siden det ikke hadde rot, visnet det.
22Så sier Herren Gud: Jeg vil også ta en kvist fra toppen av den høye seder og sette den. Jeg vil knipe av et spedt skudd fra toppen av dens unge skudd og plante det på et høyt og opphøyd fjell.
23På Israels høye fjell vil jeg plante det. Det skal skyte greiner og bære frukt og bli en prektig seder. Under den skal alle slags fugler bo; i skyggen av dens greiner skal de bo.
24Og alle markens trær skal kjenne at jeg, Herren, har felt det høye treet, opphøyet det lave, tørket det grønne treet og fått det tørre treet til å blomstre. Jeg, Herren, har talt og gjort det.
17Frøet råtner under jordklumpene sine; forrådshusene ligger øde, låvene bryter sammen, for kornet er tørket inn.
30For dere skal bli som en eik med visnende løv, og som en hage uten vann.
16Han står grønn i solen, og greinene skyter fram i hans hage.
17Røttene hans slynger seg om haugen og trenger inn mellom steinene.
3Han er som et tre plantet ved rennende vann, som bærer frukt i sin tid; løvet visner ikke, og alt han gjør, skal lykkes.
7For de har sådd vind, og de skal høste storm. Det har ingen aks; spiren gir ikke mel. Og om den gir noe, skal fremmede sluke det.
5For før innhøstingen, når knoppen er moden og den umodne druen modnes i blomsten, skal han både skjære av skuddene med beskjæringskniver og ta bort og hogge ned grenene.
23Og se, sju aks, visne, tynne og svidd av østavinden, skjøt opp etter dem.
7Gresset tørker, blomsten visner når Herrens pust blåser på det. Ja, folket er gress.
25Vil du knuse et blad som drives hit og dit? Vil du forfølge det tørre strået?
21Jeg hadde plantet deg som en edel vinranke, helt av ekte frø. Hvordan er du da blitt til et forvilt skudd av en fremmed vinranke for meg?
32Det skal skje før tiden hans, og hans gren skal ikke bli grønn.
6Men da solen steg, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det.
27Derfor hadde deres innbyggere liten kraft, de ble skrekkslagne og forvirret. De var som gresset på marken og den grønne veksten, som gresset på takene og som korn svidd før det har vokst opp.
17Om fikentreet ikke blomstrer og vintrærne ikke bærer frukt, om olivenens arbeid slår feil og markene ikke gir føde, om småfeet blir borte fra kveen og det ikke finnes storfe i båsene,
14Slik at ingen av trærne ved vannet opphøyer seg for sin høyde, ingen lar toppen skyte opp blant det tette grenverket, ingen reiser seg i sin høyde – alle som drikker vann; for de er alle gitt over til døden, til jordens dyp, midt blant menneskenes barn, sammen med dem som farer ned i graven.
11På den tiden skal det sies til dette folket og til Jerusalem: En tørr vind fra ørkenens høyder blåser mot mitt folks datter, ikke for å vifte og ikke for å rense kornet,
2For snart blir de slått ned som gresset og visner som grønne planter.
16Det er brent med ild, det er hogd ned; de går til grunne ved din strenge tilrettevisning.
27for å mette den øde og ødslige mark og la knoppen av det spede gresset bryte fram?
6Jeg vil legge den øde; den skal ikke beskjæres og ikke graves, men tistler og torner skal vokse opp. Jeg vil også befale skyene å ikke la det regne på den.
6Han skal være som en busk i ørkenen og skal ikke se når det kommer noe godt; han skal bo på svidde steder i ødemarken, i et saltland uten innbyggere.
11For solen står opp med brennende hete og svir gresset; blomsten faller av, og dens skjønnhet forgår. Slik skal også den rike visne bort på sine veier.
2Menneskesønn, hva er vinstokken mer enn noe annet tre, eller en gren blant skogens trær?
7Papyrusen ved bekkene, ved bekkemunningene, og alt som er sådd langs bekkene, skal visne, drives bort og bli borte.