Jobs bok 8:16
Han står grønn i solen, og greinene skyter fram i hans hage.
Han står grønn i solen, og greinene skyter fram i hans hage.
Frisk er han i solens lys, og over hagen hans skyter skuddet fram.
Han står grønn i solskinn; over hagen skyter skuddet hans fram.
Han står saftig i solen, og hans skudd skyter frem i hans hage.
Han er grønn i solskinnet, og hans skudd sprer seg ut over hagen.
Han er grønn foran solen, og hans grener skyter frem i hagen.
Han er grønn foran solen, og hans grein skyter frem i hagen sin.
Han er saftig før solen går opp, og hans unge greiner vokser i hagen hans.
Han lever i sine skudd foran solen, og hans grein vokser i hagen hans.
Han er grønn foran solen, og hans grener skyter frem i hagen hans.
Han er ung før solen, og hans gren spirer ut i hagen hans.
Han er grønn foran solen, og hans grener skyter frem i hagen hans.
Han er frisk i solens lys, og hans skudd skyter ut i hans hage.
They are green before the sun, and their shoots spread out over the garden.
De er grønne i solen, og deres skudd strekker seg gjennom hagen.
Han er saftig, førend Solen (gaaer op), og hans (unge Qvist) voxer op i hans Have.
He is green before the sun, and his branch shooteth forth in his garden.
Han er grønn foran solen, og hans grener skyter ut i hans hage.
He is green before the sun, and his branch shoots forth in his garden.
Han er grønn under solen, hans skudd strekker seg utover hagen.
Han er grønn foran solen, og hans greiner brer seg ut over hagen hans.
Han er grønn foran solen, og hans spirer vokser utover hagen.
Han er full av styrke foran solen, og grenene strekker seg ut over hagen hans.
Oft tymes a thinge doth florish, and men thynke that it maye abyde the Sonneshyne: it shuteth forth the braunches in his garden,
The tree is greene before the sunne, and the branches spread ouer the garden thereof.
It is a greene tree before the sunne, & shooteth foorth the braunches ouer his garden.
He [is] green before the sun, and his branch shooteth forth in his garden.
He is green before the sun, His shoots go forth over his garden.
Green he `is' before the sun, And over his garden his branch goeth out.
He is green before the sun, And his shoots go forth over his garden.
He is green before the sun, And his shoots go forth over his garden.
He is full of strength before the sun, and his branches go out over his garden.
He is green before the sun. His shoots go forth over his garden.
He is a well-watered plant in the sun, its shoots spread over its garden.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Røttene hans slynger seg om haugen og trenger inn mellom steinene.
32Det skal skje før tiden hans, og hans gren skal ikke bli grønn.
33Som vintreet skal han riste av seg sin umodne drue, og som oliventreet kaste av seg blomsten.
12Selv mens det ennå står grønt og ikke er skåret ned, visner det før noe annet gras.
7For det er håp for et tre: blir det felt, vil det skyte på nytt, og de spede skuddene tar ikke slutt.
8Selv om roten blir gammel i jorden, og stubben dør i bakken,
9så vil det ved duften av vann spire og sette grener som en plante.
16Røttene hans skal tørke ut nedenfra, og ovenfra skal grenen hans bli kuttet av.
15Han støtter seg til sitt hus, men det står ikke; han griper fast om det, men det holder ikke.
8Han skal være som et tre plantet ved vann og som strekker røttene ut mot bekken; det frykter ikke når heten kommer, løvet er grønt. I tørkeåret er det uten bekymring og slutter ikke å bære frukt.
5Han tok også noe av landets frø og plantet det på en fruktbar mark; han satte det ved store vann og plantet det som et piletre.
6Det vokste og ble en utbredt vinranke med lav vekst. Grenene vendte seg mot ham, og røttene var under ham. Slik ble det en vinranke som bar grener og sendte ut skudd.
4Vannet gjorde ham stor; dypet lot ham vokse høyt, med sine elver som rant rundt om stedet der han var plantet, og sendte sine små elver ut til alle markens trær.
5Derfor ruvet han høyere enn alle markens trær; grenene hans ble mange, og skuddene ble lange, på grunn av mengden av vann da den skjøt skudd.
6Alle himmelens fugler bygde reir i hans grener, og under hans grener fødte alle markens dyr sine unger, og i hans skygge bodde alle store folkeslag.
7Slik ble han prektig i sin storhet, ved lengden på sine grener; for roten hans stod ved store vann.
8Sedertrærne i Guds hage kunne ikke overskygge ham; sypressene var ikke som hans grener, og platantrærne var ikke som hans kvister; ikke noe tre i Guds hage var hans like i skjønnhet.
9Jeg gjorde ham vakker ved mengden av hans grener, så alle Edens trær, som var i Guds hage, misunte ham.
6Hans grener skal bre seg, hans prakt skal være som et oliventre, og hans duft skal være som duften av Libanon.
7De som bor i hans skygge, skal vende tilbake; de skal leve opp som kornet og vokse som vinranken, og dens duft skal være som Libanons vin.
3Han er som et tre plantet ved rennende vann, som bærer frukt i sin tid; løvet visner ikke, og alt han gjør, skal lykkes.
19Min rot strakte seg ut ved vannene, og duggen lå hele natten på min gren.
5For før innhøstingen, når knoppen er moden og den umodne druen modnes i blomsten, skal han både skjære av skuddene med beskjæringskniver og ta bort og hogge ned grenene.
8Den var plantet i god jord ved store vann for at den skulle bære grener og bære frukt og bli en prektig vinranke.
9Si: Så sier Herren Gud: Skal den lykkes? Skal han ikke rive opp røttene og skjære av frukten, så den visner? Den skal visne blant alle dens vårblader, selv uten stor kraft eller mange folk til å rykke den opp med røttene.
10Ja, se, selv om den er plantet, skal den lykkes? Skal den ikke fullstendig visne når østvinden treffer den? Den skal visne i de furer der den har vokst.
10Fjellene ble dekket av skyggen fra det, og grenene dets var som de prektige sedrene.
11Det strakte sine grener ut til havet og sine skudd til elven.
16Herrens trær er fulle av sevje, Libanons sedrer som han har plantet;
14Han feller for seg sedrer og tar sypress og eik; han velger seg ut blant trærne i skogen. Han planter en ask, og regnet gir den vekst.
2Han springer fram som en blomst og blir avskåret; han flykter som en skygge og blir ikke stående.
14Selv i høy alder skal de bære frukt; de skal være friske og frodige.
22De skyggefulle trærne dekker ham med sin skygge; bekkens piletrær omgir ham.
35Jeg har sett en ugudelig i stor makt, som bredte seg ut som et grønt, frodig tre.
30For dere skal bli som en eik med visnende løv, og som en hage uten vann.
6I de kommende dager skal de som stammer fra Jakob, slå rot; Israel skal blomstre og skyte knopp og fylle hele jorden med frukt.
11Hun hadde sterke skudd til septere for dem som hersket; hennes vekst raget over de tette grenene, og hun ruvet i høyden med mangfoldet av sine grener.
11samme dag får du plantingen til å vokse, og om morgenen får du såkornet til å blomstre. Men høsten blir bare en haug på sorgens dag, en dag med fortvilet smerte.
11Treet vokste og ble sterkt, og høyden nådde til himmelen, og det var synlig til jordens ende.
7Det har lagt min vinstokk øde og flådd barken av mitt fikentre; det gjorde det helt nakent og kastet det fra seg, grenene står hvite.
16Herren kalte deg et grønt oliventre, vakkert og med god frukt. Men ved larmen av et stort oppstyr tente han ild på det, og grenene ble brukket.
30Han skal ikke slippe ut av mørket; flammen skal tørke ut grenene hans, og ved pusten fra hans munn skal han bli borte.
19Se, dette er gleden ved hans vei, og av jorden skal andre skyte fram.
14Slik at ingen av trærne ved vannet opphøyer seg for sin høyde, ingen lar toppen skyte opp blant det tette grenverket, ingen reiser seg i sin høyde – alle som drikker vann; for de er alle gitt over til døden, til jordens dyp, midt blant menneskenes barn, sammen med dem som farer ned i graven.
6Om morgenen blomstrer det og gror, om kvelden blir det skåret av og visner.
15Ja, vinmarken som din høyre hånd har plantet, og grenen du gjorde sterk for deg selv.
1En kvist skal skyte opp fra Isais stubbe, et skudd skal vokse fram av hans røtter.
6Som daler brer de seg ut, som hager ved elvebredden, som aloetrær som Herren har plantet, og som sedre ved vannene.
17Bjelkene i vårt hus er av sedertre, og sperrene av gran.
15Men la stubben med røttene stå igjen i jorden, bundet med et bånd av jern og bronse, i markens friske gress. La det bli vått av himmelens dugg, og la hans del være med dyrene i jordens gress.