Daniel 4:11
Treet vokste og ble sterkt, og høyden nådde til himmelen, og det var synlig til jordens ende.
Treet vokste og ble sterkt, og høyden nådde til himmelen, og det var synlig til jordens ende.
Han ropte med høy røst og sa: Hogg treet og hugg av greinene, riv av løvet og strø frukten utover! La dyrene flykte fra dets skygge og fuglene fra greinene!
Han ropte med høy røst og sa: Hogg treet ned og kapp av grenene! Riv av løvet og strø frukten! La dyrene flykte fra under det og fuglene fra grenene!
Treet vokste og ble sterkt, dets høyde nådde opp til himmelen, og det kunne ses til jordens ender.
Han ropte høyt og sa: 'Hogg ned treet, og kutt av dets grener. Riv av løvet og spre frukten. La dyrene flykte fra skyggen, og fuglene fra grenene.'
Treet vokste og ble sterkt, og dets høyde nådde himmelen, og dets syn både tilfalt alle jordens ender.
Treet vokste og ble sterkt; høyden strakte seg opp til himmelen, og utsikten var til hele jorden.
Treet vokste seg stort og kraftig, og høyden nådde himmelen, og det var synlig til jordens ender.
Han ropte med høy røst og sa: Hogge ned treet og skjær av grenene, strippe bladene og spre frukten! La dyrene flykte fra skyggen under det, og fuglene fra grenene.
Treet vokste og ble sterkt, og dets høyde nådde himmelen, og det kunne sees til jordens ender.
Treet vokste og ble mektig, og dets høyde rakk himmelen, med greiner som strakte seg til jordens ytterste grenser:
Treet vokste og ble sterkt, og dets høyde nådde himmelen, og det kunne sees til jordens ender.
Han ropte høyt og sa: «Hogg ned treet og kutt av greinene, riv av løvet og spred frukten. Dyrene la det være og fuglene forlate greinene!
He called out loudly and said: ‘Cut down the tree and chop off its branches, strip off its leaves and scatter its fruit. Let the beasts flee from under it and the birds from its branches.
Han ropte med høy røst og sa således: 'Hogg treet ned og kutt av dets grener, ryst av dets løv og spred dets frukt. La dyrene flykte fra dets skygge og fuglene fra dets grener.'
Træet var stort og stærkt, og Høiden derpaa rakte til Himmelen, og man kunde see det indtil al Jordens Ende.
The tree grew, and was strong, and the height thereof reached unto heaven, and the sight thereof to the end of all the earth:
Treet vokste og ble sterkt, dets høyde nådde til himmelen, synet av det rakk til jordens ender.
The tree grew and was strong, and its height reached unto heaven, and its sight to the end of all the earth.
Treet vokste og ble sterkt, høyden nådde himmelen, og det var synlig til jordens ende.
Treet vokste og ble sterkt, og dets høyde nådde himlene, og det ble sett til jordens ende.
Treet vokste og ble sterkt, og dets høyde nådde himmelen, og dets syn rakk til jordens ende.
Og treet ble høyt og sterkt, og rakte opp til himmelen, og det kunne ses fra jordens ender.
which was very hye, greate and mightie: ye heyth reached vnto the heaue, and the bredth extended to all the endes of the earth:
(4:8) A great tree and strong, and the height thereof reached vnto heauen, and the sight thereof to the endes of all the earth.
A great tree and strong, and the heyght therof reached vnto the heauen, and the sight thereof to the endes of all the earth.
The tree grew, and was strong, and the height thereof reached unto heaven, and the sight thereof to the end of all the earth:
The tree grew, and was strong, and the height of it reached to the sky, and the sight of it to the end of all the earth.
become great hath the tree, yea, strong, and its height doth reach to the heavens, and its vision to the end of the whole land;
The tree grew, and was strong, and the height thereof reached unto heaven, and the sight thereof to the end of all the earth.
The tree grew, and was strong, and the height thereof reached unto heaven, and the sight thereof to the end of all the earth.
And the tree became tall and strong, stretching up to heaven, and to be seen from the ends of the earth:
The tree grew, and was strong, and its height reached to the sky, and its sight to the end of all the earth.
The tree grew large and strong. Its top reached far into the sky; it could be seen from the borders of all the land.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Treet som du så, som vokste og ble sterkt, hvis høyde nådde til himmelen, og som var synlig over hele jorden,
21som hadde vakre blader og mye frukt, og på det var det føde for alle; under det holdt markens dyr til, og i dets greiner hadde himmelens fugler sin bolig –
22det er deg, konge, som er vokst og blitt sterk. Din storhet er vokst og når opp til himmelen, og ditt herredømme til jordens ende.
23Og at kongen så en vokter, en hellig en, komme ned fra himmelen og si: Hogg treet ned og ødelegg det, men la stubben av røttene stå igjen i jorden, med et bånd av jern og bronse i markens friske gress, og la det bli vått av himmelens dugg, og la hans del være med markens dyr, til sju tider er gått over ham –
10Dette var synene jeg hadde på mitt leie: Jeg så – se, et tre stod midt på jorden, og det var meget høyt.
12Det hadde vakre blader og mye frukt, og det ga føde for alle. Markens dyr fant skygge under det, og himmelens fugler bodde i dets greiner, og alt levende ble næret av det.
13I synene jeg hadde på mitt leie, så jeg – se, en vokter, en hellig en, kom ned fra himmelen.
14Han ropte høyt og sa: Hogg treet ned og kapp av grenene, rist av bladene og spre frukten! La dyrene komme seg bort fra under det, og fuglene fly fra grenene!
15Men la stubben med røttene stå igjen i jorden, bundet med et bånd av jern og bronse, i markens friske gress. La det bli vått av himmelens dugg, og la hans del være med dyrene i jordens gress.
3Se, Assyreren var et sedertre i Libanon, med vakre grener, skyggefullt løvverk og høy vekst; toppen hans raget blant det tette grenverket.
4Vannet gjorde ham stor; dypet lot ham vokse høyt, med sine elver som rant rundt om stedet der han var plantet, og sendte sine små elver ut til alle markens trær.
5Derfor ruvet han høyere enn alle markens trær; grenene hans ble mange, og skuddene ble lange, på grunn av mengden av vann da den skjøt skudd.
6Alle himmelens fugler bygde reir i hans grener, og under hans grener fødte alle markens dyr sine unger, og i hans skygge bodde alle store folkeslag.
7Slik ble han prektig i sin storhet, ved lengden på sine grener; for roten hans stod ved store vann.
8Sedertrærne i Guds hage kunne ikke overskygge ham; sypressene var ikke som hans grener, og platantrærne var ikke som hans kvister; ikke noe tre i Guds hage var hans like i skjønnhet.
9Jeg gjorde ham vakker ved mengden av hans grener, så alle Edens trær, som var i Guds hage, misunte ham.
10Derfor sier Herren Gud: Fordi du har løftet deg i høyden, og lot toppen skyte opp blant det tette grenverket, og hjertet ditt ble hovmodig på grunn av din høyde,
4Han knep av toppen av dets unge skudd og førte den til et handelsland; han satte den i en kjøpmannsby.
5Han tok også noe av landets frø og plantet det på en fruktbar mark; han satte det ved store vann og plantet det som et piletre.
6Det vokste og ble en utbredt vinranke med lav vekst. Grenene vendte seg mot ham, og røttene var under ham. Slik ble det en vinranke som bar grener og sendte ut skudd.
7Det var også en annen stor ørn med store vinger og mange fjær. Se, vinranken bøyde sine røtter mot ham og skjøt sine grener mot ham, for at han skulle vanne den i furer på stedet der den var plantet.
8Den var plantet i god jord ved store vann for at den skulle bære grener og bære frukt og bli en prektig vinranke.
9Du ryddet plass for det, du lot det slå dype røtter, og det fylte landet.
10Fjellene ble dekket av skyggen fra det, og grenene dets var som de prektige sedrene.
11Det strakte sine grener ut til havet og sine skudd til elven.
11Hun hadde sterke skudd til septere for dem som hersket; hennes vekst raget over de tette grenene, og hun ruvet i høyden med mangfoldet av sine grener.
22Så sier Herren Gud: Jeg vil også ta en kvist fra toppen av den høye seder og sette den. Jeg vil knipe av et spedt skudd fra toppen av dens unge skudd og plante det på et høyt og opphøyd fjell.
23På Israels høye fjell vil jeg plante det. Det skal skyte greiner og bære frukt og bli en prektig seder. Under den skal alle slags fugler bo; i skyggen av dens greiner skal de bo.
24Og alle markens trær skal kjenne at jeg, Herren, har felt det høye treet, opphøyet det lave, tørket det grønne treet og fått det tørre treet til å blomstre. Jeg, Herren, har talt og gjort det.
13På din ruin skal alle himmelens fugler holde til, og alle markens dyr skal være på dine grener.
14Slik at ingen av trærne ved vannet opphøyer seg for sin høyde, ingen lar toppen skyte opp blant det tette grenverket, ingen reiser seg i sin høyde – alle som drikker vann; for de er alle gitt over til døden, til jordens dyp, midt blant menneskenes barn, sammen med dem som farer ned i graven.
32Men når det er sådd, vokser det og blir større enn alle hagevekster, og det skyter store grener, så himmelens fugler kan slå seg ned i skyggen av det.
7For det er håp for et tre: blir det felt, vil det skyte på nytt, og de spede skuddene tar ikke slutt.
8Selv om roten blir gammel i jorden, og stubben dør i bakken,
9så vil det ved duften av vann spire og sette grener som en plante.
9Herren Gud lot av jorden vokse opp hvert tre som er vakkert å se på og godt å spise av; midt i hagen sto livets tre, og dessuten kunnskapens tre om godt og ondt.
26Og at det ble befalt å la treets stubbe og røtter stå igjen – kongedømmet ditt skal stå fast for deg, etter at du har erkjent at himmelen rår.
10Da sa trærne til fikentreet: Kom du og hersk over oss.
11Men fikentreet sa til dem: Skal jeg gi avkall på sødmen min og min gode frukt og gå for å herske over trærne?
35Jeg har sett en ugudelig i stor makt, som bredte seg ut som et grønt, frodig tre.
19Min rot strakte seg ut ved vannene, og duggen lå hele natten på min gren.
16Herrens trær er fulle av sevje, Libanons sedrer som han har plantet;
32Det er det minste av alle frø, men når det har vokst, er det større enn hagevekstene og blir til et tre, slik at himmelens fugler kommer og bygger rede i grenene.
16Han står grønn i solen, og greinene skyter fram i hans hage.
17Røttene hans slynger seg om haugen og trenger inn mellom steinene.
14Han feller for seg sedrer og tar sypress og eik; han velger seg ut blant trærne i skogen. Han planter en ask, og regnet gir den vekst.
8Han skal være som et tre plantet ved vann og som strekker røttene ut mot bekken; det frykter ikke når heten kommer, løvet er grønt. I tørkeåret er det uten bekymring og slutter ikke å bære frukt.
9Fjell og alle hauger, frukttrær og alle sedrer.
29Han fortalte dem en lignelse: Se på fikentreet og alle trærne.
6Hans grener skal bre seg, hans prakt skal være som et oliventre, og hans duft skal være som duften av Libanon.