Jobs bok 29:19
Min rot strakte seg ut ved vannene, og duggen lå hele natten på min gren.
Min rot strakte seg ut ved vannene, og duggen lå hele natten på min gren.
Min rot var utstrakt mot vann, og dugg ble liggende over min gren om natten.
Min rot strakte seg mot vann, og duggen ble liggende på min gren om natten.
Min rot var utbredt ved vannet, og duggen lå natten igjennom på mine greiner.
Mine røtter var åpne for vannet, og dugg la seg over greinene mine hele natten.
Min rot strakte seg ut ved vannene, og dugg hvilte hele natten på mine greiner.
Min rot strakte seg ved vannene, og dugg lå hele natten på grenen min.
Mine røtter var utstrakt ved vannet, og dugg overnattet på mine grener.
Mine røtter var spredt ut mot vannet, og dugg hvilte på grenene mine om natten.
Min rot var utbredt ved vannene, og duggen lå hele natten på min gren.
Min rot strakte seg ved vannet, og duggen lå hele natten på min gren.
Min rot var utbredt ved vannene, og duggen lå hele natten på min gren.
Min rot er åpen for vannet, og dugg hviler på min gren.
My roots spread out to the waters, and the dew stayed overnight on my branches.
Mine røtter vil strekke seg til vannet, og doggen vil ligge hele natten på mine grener.
Min Rod var udbredt ved Vand, og Duggen blev om Natten paa min Høst.
My root was spread out by the waters, and the dew lay all night upon my branch.
Min rot var spredt ut ved vannene, og duggen lå natten igjennom på min gren.
My root spread out to the waters, and the dew lay all night on my branch.
Min rot er spredt ut til vannene, dugg hviler hele natten på min gren;
Min rot er åpen mot vannet, og dugg fukter min gren.
Min rot sprer seg til vannene, og duggen blir liggende over min gren om natten;
Min rot vil være åpen for vannene, og nattemisten vil være på mine grener,
For my rote was spred out by the waters syde, & the dew laye vpo my corne.
For my roote is spread out by the water, and the dewe shall lye vpon my branche.
For my roote was spread out by the waterside: and the deawe lay vpon my corne.
My root [was] spread out by the waters, and the dew lay all night upon my branch.
My root is spread out to the waters, The dew lies all night on my branch;
My root is open unto the waters, And dew doth lodge on my branch.
My root is spread out to the waters, And the dew lieth all night upon my branch;
My root is spread out to the waters, And the dew lieth all night upon my branch;
My root will be open to the waters, and the night mist will be on my branches,
My root is spread out to the waters. The dew lies all night on my branch.
My roots reach the water, and the dew lies on my branches all night long.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Min glans var frisk, og min bue ble fornyet i min hånd.
7For det er håp for et tre: blir det felt, vil det skyte på nytt, og de spede skuddene tar ikke slutt.
8Selv om roten blir gammel i jorden, og stubben dør i bakken,
9så vil det ved duften av vann spire og sette grener som en plante.
4Vannet gjorde ham stor; dypet lot ham vokse høyt, med sine elver som rant rundt om stedet der han var plantet, og sendte sine små elver ut til alle markens trær.
5Derfor ruvet han høyere enn alle markens trær; grenene hans ble mange, og skuddene ble lange, på grunn av mengden av vann da den skjøt skudd.
6Alle himmelens fugler bygde reir i hans grener, og under hans grener fødte alle markens dyr sine unger, og i hans skygge bodde alle store folkeslag.
7Slik ble han prektig i sin storhet, ved lengden på sine grener; for roten hans stod ved store vann.
8Sedertrærne i Guds hage kunne ikke overskygge ham; sypressene var ikke som hans grener, og platantrærne var ikke som hans kvister; ikke noe tre i Guds hage var hans like i skjønnhet.
9Jeg gjorde ham vakker ved mengden av hans grener, så alle Edens trær, som var i Guds hage, misunte ham.
18Da sa jeg: Jeg skal dø i mitt rede, og mine dager skal bli mange, som sanden.
5Jeg vil være som dugg for Israel; han skal blomstre som en lilje og slå røtter som trærne i Libanon.
6Hans grener skal bre seg, hans prakt skal være som et oliventre, og hans duft skal være som duften av Libanon.
16Han står grønn i solen, og greinene skyter fram i hans hage.
17Røttene hans slynger seg om haugen og trenger inn mellom steinene.
5Han tok også noe av landets frø og plantet det på en fruktbar mark; han satte det ved store vann og plantet det som et piletre.
6Det vokste og ble en utbredt vinranke med lav vekst. Grenene vendte seg mot ham, og røttene var under ham. Slik ble det en vinranke som bar grener og sendte ut skudd.
16Røttene hans skal tørke ut nedenfra, og ovenfra skal grenen hans bli kuttet av.
8Han skal være som et tre plantet ved vann og som strekker røttene ut mot bekken; det frykter ikke når heten kommer, løvet er grønt. I tørkeåret er det uten bekymring og slutter ikke å bære frukt.
12Fremmede, de skrekkelige blant folkeslagene, har hogd deg ned og latt deg ligge. På fjellene og i alle dalene har dine grener falt, og dine grener er brukket ved alle landets elver; og alle jordens folk har gått bort fra din skygge og forlatt deg.
13På din ruin skal alle himmelens fugler holde til, og alle markens dyr skal være på dine grener.
14Slik at ingen av trærne ved vannet opphøyer seg for sin høyde, ingen lar toppen skyte opp blant det tette grenverket, ingen reiser seg i sin høyde – alle som drikker vann; for de er alle gitt over til døden, til jordens dyp, midt blant menneskenes barn, sammen med dem som farer ned i graven.
10Fjellene ble dekket av skyggen fra det, og grenene dets var som de prektige sedrene.
11Det strakte sine grener ut til havet og sine skudd til elven.
21Han ligger under de skyggefulle trærne, i sivets skjul og i myrene.
22De skyggefulle trærne dekker ham med sin skygge; bekkens piletrær omgir ham.
10Din mor var som en vinranke i ditt blod, plantet ved vann; hun var fruktbar og full av grener fordi hun fikk rikelig med vann.
11Hun hadde sterke skudd til septere for dem som hersket; hennes vekst raget over de tette grenene, og hun ruvet i høyden med mangfoldet av sine grener.
12Men hun ble rykket opp i vrede, kastet ned til jorden, og østavinden tørket ut frukten hennes; de sterke skuddene ble brukket og visnet, og ilden fortærte dem.
40Slik hadde jeg det: Om dagen fortærte tørken meg, og om natten kulden, og søvnen forsvant fra øynene mine.
23På Israels høye fjell vil jeg plante det. Det skal skyte greiner og bære frukt og bli en prektig seder. Under den skal alle slags fugler bo; i skyggen av dens greiner skal de bo.
11Treet vokste og ble sterkt, og høyden nådde til himmelen, og det var synlig til jordens ende.
12Det hadde vakre blader og mye frukt, og det ga føde for alle. Markens dyr fant skygge under det, og himmelens fugler bodde i dets greiner, og alt levende ble næret av det.
11Mine dager er som en skygge som svinner, og jeg er visnet som gress.
6Som daler brer de seg ut, som hager ved elvebredden, som aloetrær som Herren har plantet, og som sedre ved vannene.
9Han har tatt fra meg min ære og fjernet kronen fra mitt hode.
10Han har brutt meg ned på alle kanter, og jeg går til grunne; mitt håp har han rykket opp som et tre.
8Den var plantet i god jord ved store vann for at den skulle bære grener og bære frukt og bli en prektig vinranke.
6Om morgenen blomstrer det og gror, om kvelden blir det skåret av og visner.
12Selv mens det ennå står grønt og ikke er skåret ned, visner det før noe annet gras.
4For slik sa Herren til meg: Jeg vil holde meg i ro og se fra min bolig, som klar varme over vekstene, som en duggsky i heten ved innhøstingen.
24Jeg har gravd brønner og drukket fremmede vann, og med fotsålene mine har jeg tørket ut alle elver på beleirede steder.
3Han er som et tre plantet ved rennende vann, som bærer frukt i sin tid; løvet visner ikke, og alt han gjør, skal lykkes.
30For dere skal bli som en eik med visnende løv, og som en hage uten vann.
19Men jeg var som et lam eller en okse som føres til slakting; jeg visste ikke at de hadde lagt onde planer mot meg og sa: La oss ødelegge treet med frukten på det, og la oss utrydde ham fra de levendes land, så hans navn ikke lenger blir husket.
5Vannet omsluttet meg, like til livet; dypet lukket seg om meg; tang viklet seg rundt mitt hode.
2Min lære skal falle som regn, min tale skal dryppe som dugg, som småregn på den spede vekst og som regnskurer på gresset.
4som i min ungdoms dager, da Guds fortrolighet hvilte over mitt telt;
16Herrens trær er fulle av sevje, Libanons sedrer som han har plantet;
17Om natten blir mine ben gjennomboret, og mine sener får ingen ro.