Fremmede, de skrekkelige blant folkeslagene, har hogd deg ned og latt deg ligge. På fjellene og i alle dalene har dine grener falt, og dine grener er brukket ved alle landets elver; og alle jordens folk har gått bort fra din skygge og forlatt deg.
Fremmede, de grusomste blant folkene, hogg ham ned og lot ham ligge. På fjellene og i alle dalene falt greinene hans, og i alle landets bekkefar ble sidegreinene hans slått i stykker. Alle jordens folk gikk bort fra skyggen hans og lot ham ligge.
Fremmede, de grusomme blant folkene, hugget det ned og lot det ligge. På fjellene og i alle daler falt grenene, og skuddene ble brutt i alle landets bekkefar. Alle jordens folk gikk bort fra dets skygge og forlot det.
Fremmede, de grusomste blant folkeslagene, hogget den ned og lot den ligge. På fjellene og i alle dalene falt dens grener, og dens greiner ble knust ved alle landets bekker. Alle jordens folk gikk bort fra dens skygge og forlot den.
Brutale fremmede fra nasjonene hogde den ned og lot den falme. Dens grener falt på fjellene og i alle dalene, og dens kvister ble brutt i elvene som rant gjennom landet. Alle folk på jorden forlot dens skygge og etterlot den.
Fremmede, de kraftige blant folkene, har hugget ham ned og har forlatt ham: på fjellene og i alle dalene er hans greiner falt, og hans greiner er brukket ved alle elvene i landet; og alle jordens folk har gått bort fra hans skygge, og har forlatt ham.
Fremmede, de fryktede blant nasjonene, har hugget deg ned og forlatt deg; på fjellene og i alle dalene har greinene dine falt, og greinene er brutt av alle elvene i landet; folkene på jorden har trukket seg tilbake og forlatt deg.
Fremmede, som er fryktinngytende blant de andre folkeslagene, skal hogge den ned og forlate den; grenene skal falle på fjellene og i alle dalene, og de vakre grenene brytes ned ved alle bekker i landet, og alle folk på jorden skal forlate skyggen av den.
Fremmede, de mest voldelige etter folkeslagene, hugget det ned og kastet det bort. På fjellene og i alle dalene falt dets greiner. De ble knust ved alle jordens kløfter, og alle folk forlot dets skygge og forlot det.
Og fremmede, de fryktelige blant nasjonene, har hogget ham ned, og har etterlatt ham: på fjellene og i alle dalene har hans greiner falt, og hans grener er ødelagte ved alle elver i landet; og alle folkene på jorden har forlatt hans skygge, og har forlatt ham.
Og fremmede, de fryktinngytende blant nasjonene, har hugget ham ned og forlatt ham; på fjellene og i alle daler har hans grener falt, og alle landets elver har brutt hans greiner, og alle jordens folk har trådt bort fra hans skygge og forlatt ham.
Og fremmede, de fryktelige blant nasjonene, har hogget ham ned, og har etterlatt ham: på fjellene og i alle dalene har hans greiner falt, og hans grener er ødelagte ved alle elver i landet; og alle folkene på jorden har forlatt hans skygge, og har forlatt ham.
Fremmede, de grusomme blant nasjonene, hogde den ned og forlot den på fjellene. I dalene falt dens grener, og de brøt dens skudd i jordens elveleier. Alle folkene forlot dens skygge.
Foreigners, the most ruthless of nations, cut it down and abandoned it. Its branches fell on the mountains and in all the valleys; its boughs were broken in all the ravines of the earth, and all the nations of the earth left its shade.
Fremmede og voldsmenn fra andre nasjoner skal hugge deg ned og forlate deg. Grenene dine skal falle på fjellene og i alle dalene, og alle dine greiner skal bli brutt i stykker over hele jorden. Alle folkeslag skal forlate din skygge og forlate deg.
og Fremmede, (som ere) forfærdelige iblandt Hedningerne, skulle udrydde ham, og (saa) forlade ham; paa Bjergene og i alle Dalene skulle hans Grene falde, og hans (skjønne) Grene skulle sønderbrydes ved alle Strømmene i Landet, og alle Folk paa Jorden skulle drage ned fra hans Skygge og forlade ham;
And strangers, the terrible of the nations, have cut him off, and have left him: upon the mountains and in all the valleys his branches are fallen, and his boughs are broken by all the rivers of the land; and all the people of the earth are gone down from his shadow, and have left him.
Fremmede, de fryktinngytende blant nasjonene, har hogget ham ned og forlatt ham: på fjellene og i alle dalene er hans grener falt, og hans boughs er brutt av ved alle landets elver; og alle jordens folk har gått bort fra hans skygge og har forlatt ham.
And strangers, the terrible of the nations, have cut it off and have left it; on the mountains and in all the valleys its branches have fallen, and its boughs are broken by all the rivers of the land; and all the peoples of the earth have gone down from its shadow and have left it.
Fremmede, de forferdelige blant nasjonene, har kuttet ham av og forlatt ham. På fjellene og i alle dalene har hans greiner falt, og hans grener er brukket ved alle landets bekker; og alle jordens folk har dratt bort fra hans skygge, og har forlatt ham.
Og fremmede, de fryktelige av nasjonene, hogger ham ned og forlater ham. På fjellene og i alle dalene faller hans tynne greiner, og hans grener er brutt ved alle bekker i landet. Alle folkeslag som bodde i hans skygge, forlater ham.
Fremmede, nasjonenes redsler, har hogd den ned og latt den ligge: på fjellene og i alle dalene er dens greiner falt, og dens grener er brutt ved alle vannkanaler i landet; og alle jordens folk har trukket seg bort fra dens skygge og forlatt den.
Og menn fra fremmede land, som er fryktet blant nasjonene, har etter å ha skåret ham ned, latt ham bli: på fjellene og i alle dalene har hans grener falt; hans armer er brutt ved alle landets vannveier; alle jordens folk har forlatt hans skygge, og latt ham bli.
And strangers, the terrible of the nations, have cut him off, and have left him: upon the mountains and in all the valleys his branches are fallen, and his boughs are broken by all the watercourses of the land; and all the peoples of the earth are gone down from his shadow, and have left him.
And strangers, the terrible of the nations, have cut him off, and have left him: upon the mountains and in all the valleys his branches are fallen, and his boughs are broken by all the rivers of the land; and all the people of the earth are gone down from his shadow, and have left him.
the enemies shal destroye him, & the mighty men of the Heithen shall so scatre him, that his braunches shal lye vpon all mountaynes & in all valleys: his bowes shall be broken downe to the grounde thorow out the londe. Then all the people of the londe shal go from his shadowe, and forsake him.
And the strangers haue destroyed him, euen the terrible nations, and they haue left him vpon the mountaines, and in all the valleis his branches are fallen, and his boughes are broken by all the riuers of the land: and all the people of the earth are departed from his shadowe, and haue forsaken him.
And straungers haue destroyed hym, euen the terrible nations, and haue left hym: vpon the mountaynes and vpon al valleys haue his bowes fallen, and his bowes are broken by all the riuers of the land: and all the people of the earth are departed from his shadowe, & haue forsaken hym.
And strangers, the terrible of the nations, have cut him off, and have left him: upon the mountains and in all the valleys his branches are fallen, and his boughs are broken by all the rivers of the land; and all the people of the earth are gone down from his shadow, and have left him.
Strangers, the terrible of the nations, have cut him off, and have left him: on the mountains and in all the valleys his branches are fallen, and his boughs are broken by all the watercourses of the land; and all the peoples of the earth are gone down from his shadow, and have left him.
And cut him off do strangers, The terrible of nations, and they leave him, On the mountains and in all valleys have his thin shoots fallen, And broken are his boughs at all streams of the land, And go down from his shade do all peoples of the land, and they leave him.
And strangers, the terrible of the nations, have cut him off, and have left him: upon the mountains and in all the valleys his branches are fallen, and his boughs are broken by all the watercourses of the land; and all the peoples of the earth are gone down from his shadow, and have left him.
And strangers, the terrible of the nations, have cut him off, and have left him: upon the mountains and in all the valleys his branches are fallen, and his boughs are broken by all the watercourses of the land; and all the peoples of the earth are gone down from his shadow, and have left him.
And men from strange lands, who are to be feared among the nations, after cutting him off, have let him be: on the mountains and in all the valleys his branches have come down; his arms are broken by all the waterways of the land; all the peoples of the earth have gone from his shade, and have let him be.
Strangers, the terrible of the nations, have cut him off, and have left him: on the mountains and in all the valleys his branches are fallen, and his boughs are broken by all the watercourses of the land; and all the peoples of the earth are gone down from his shadow, and have left him.
Foreigners from the most terrifying nations have cut it down and left it to lie there on the mountains. In all the valleys its branches have fallen, and its boughs lie broken in the ravines of the land. All the peoples of the land have departed from its shade and left it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13På din ruin skal alle himmelens fugler holde til, og alle markens dyr skal være på dine grener.
14Slik at ingen av trærne ved vannet opphøyer seg for sin høyde, ingen lar toppen skyte opp blant det tette grenverket, ingen reiser seg i sin høyde – alle som drikker vann; for de er alle gitt over til døden, til jordens dyp, midt blant menneskenes barn, sammen med dem som farer ned i graven.
15Så sier Herren Gud: Den dagen han gikk ned i dødsriket, lot jeg sorg lyde; jeg dekket til dypet for hans skyld og stanset dets strømmer, og de store vannene ble holdt tilbake. Jeg fikk Libanon til å sørge over ham, og alle markens trær sank i avmakt for hans skyld.
16Jeg fikk folkene til å skjelve ved lyden av hans fall, da jeg støtte ham ned i dødsriket sammen med dem som farer ned i graven; og alle Edens trær, de utvalgte og beste i Libanon, alle som drikker vann, skal bli trøstet i jordens dyp.
17Også de gikk ned i dødsriket med ham, til dem som er drept med sverd; de som var hans støtte, de som bodde under hans skygge midt blant hedningene.
3Se, Assyreren var et sedertre i Libanon, med vakre grener, skyggefullt løvverk og høy vekst; toppen hans raget blant det tette grenverket.
4Vannet gjorde ham stor; dypet lot ham vokse høyt, med sine elver som rant rundt om stedet der han var plantet, og sendte sine små elver ut til alle markens trær.
5Derfor ruvet han høyere enn alle markens trær; grenene hans ble mange, og skuddene ble lange, på grunn av mengden av vann da den skjøt skudd.
6Alle himmelens fugler bygde reir i hans grener, og under hans grener fødte alle markens dyr sine unger, og i hans skygge bodde alle store folkeslag.
7Slik ble han prektig i sin storhet, ved lengden på sine grener; for roten hans stod ved store vann.
8Sedertrærne i Guds hage kunne ikke overskygge ham; sypressene var ikke som hans grener, og platantrærne var ikke som hans kvister; ikke noe tre i Guds hage var hans like i skjønnhet.
9Jeg gjorde ham vakker ved mengden av hans grener, så alle Edens trær, som var i Guds hage, misunte ham.
10Derfor sier Herren Gud: Fordi du har løftet deg i høyden, og lot toppen skyte opp blant det tette grenverket, og hjertet ditt ble hovmodig på grunn av din høyde,
11derfor har jeg overgitt deg i hånden på den mektige blant hedningene; han skal sannelig gjøre med deg etter sin vilje. For din ondskaps skyld har jeg drevet deg bort.
14Han ropte høyt og sa: Hogg treet ned og kapp av grenene, rist av bladene og spre frukten! La dyrene komme seg bort fra under det, og fuglene fly fra grenene!
15Men la stubben med røttene stå igjen i jorden, bundet med et bånd av jern og bronse, i markens friske gress. La det bli vått av himmelens dugg, og la hans del være med dyrene i jordens gress.
7Det har lagt min vinstokk øde og flådd barken av mitt fikentre; det gjorde det helt nakent og kastet det fra seg, grenene står hvite.
16Røttene hans skal tørke ut nedenfra, og ovenfra skal grenen hans bli kuttet av.
9Den dagen skal hans befestede byer være som en forlatt grein og en øverste kvist, som de forlot på grunn av Israels barn, og det skal bli øde.
11Hun hadde sterke skudd til septere for dem som hersket; hennes vekst raget over de tette grenene, og hun ruvet i høyden med mangfoldet av sine grener.
12Men hun ble rykket opp i vrede, kastet ned til jorden, og østavinden tørket ut frukten hennes; de sterke skuddene ble brukket og visnet, og ilden fortærte dem.
13Nå er hun plantet i ødemarken, i et tørt og tørst land.
14Og ild gikk ut fra et av hennes skudd og fortærte frukten hennes, så hun ikke lenger har noen sterk stav som kan være et septer å herske med. Dette er en klagesang, og den skal brukes som en klagesang.
10Fjellene ble dekket av skyggen fra det, og grenene dets var som de prektige sedrene.
11Det strakte sine grener ut til havet og sine skudd til elven.
12Hvorfor har du da revet ned gjerdene rundt det, så alle som går forbi, plukker av det?
10For den befestede byen skal bli øde, boligen forlatt og ligge som en ørken; der skal kalven beite, der skal den legge seg, og den skal gnage på grenene.
11Når grenene der visner, blir de brukket av; kvinnene kommer og setter dem i brann. For det er et folk uten forstand; derfor skal han som skapte dem, ikke vise dem miskunn, og han som formet dem, skal ikke vise dem nåde.
2Klag, du sypress, for sederen er falt; de mektige er ødelagt. Klag, dere Basans eiker, for den tette skogen er felt.
18og gjøre ende på herligheten i hans skog og hans fruktland, både sjel og kropp. De skal være som når en fanebærer segner.
10Han har brutt meg ned på alle kanter, og jeg går til grunne; mitt håp har han rykket opp som et tre.
12Det hadde vakre blader og mye frukt, og det ga føde for alle. Markens dyr fant skygge under det, og himmelens fugler bodde i dets greiner, og alt levende ble næret av det.
4Han knep av toppen av dets unge skudd og førte den til et handelsland; han satte den i en kjøpmannsby.
8For Hesjbons marker visner, og Sibmas vintre; folkeslagenes fyrster har brutt ned dens edleste ranker. De nådde helt til Jaser, de flakket gjennom ørkenen; hennes skudd strakte seg ut, de gikk over havet.
6Sverdet skal bli liggende over byene hans; det skal tilintetgjøre bommene og fortære dem, på grunn av deres egne planer.
12og Herren har ført menneskene langt bort, og det blir en stor forlatthet midt i landet.
9Si: Så sier Herren Gud: Skal den lykkes? Skal han ikke rive opp røttene og skjære av frukten, så den visner? Den skal visne blant alle dens vårblader, selv uten stor kraft eller mange folk til å rykke den opp med røttene.
23På Israels høye fjell vil jeg plante det. Det skal skyte greiner og bære frukt og bli en prektig seder. Under den skal alle slags fugler bo; i skyggen av dens greiner skal de bo.
24Og alle markens trær skal kjenne at jeg, Herren, har felt det høye treet, opphøyet det lave, tørket det grønne treet og fått det tørre treet til å blomstre. Jeg, Herren, har talt og gjort det.
9Jorden sørger og visner; Libanon skammer seg og blir felt; Saron er blitt som en ørken, og Basan og Karmel kaster av seg frukten.
12Vinstokken er tørket bort, og fikentreet visner; granatepletreet, også palmen og epletreet, ja, alle trærne på marken, er tørket inn, for gleden er tørket bort fra menneskenes barn.
5For før innhøstingen, når knoppen er moden og den umodne druen modnes i blomsten, skal han både skjære av skuddene med beskjæringskniver og ta bort og hogge ned grenene.
6Da blir de sammen overlatt til fjellenes fugler og til jordens dyr. Fuglene skal ete av dem om sommeren, og alle jordens dyr om vinteren.
33Se, Herren, hærskarenes Herre, hogger grenene av med forferdelse; de høye i vekst blir felt, og de hovmodige blir ydmyket.
34Han hogger ned krattet i skogen med jern, og Libanon faller for en mektig.
19Men du er kastet bort uten grav som en avskyelig kvist, som klærne til dem som er drept, gjennomboret av sverd, de som går ned til gropens steiner—som et kadaver tråkket ned.
7Jeg lar ødeleggere komme mot deg, hver med sine våpen; de skal felle dine fineste sedre og kaste dem på ilden.
2For Herren gjenreiser Jakobs herlighet, som Israels herlighet; for plyndrerne har plyndret dem og skadet vinrankene deres.
6Jeg har utryddet folkene; deres tårn ligger øde. Jeg har lagt gatene deres øde, så ingen går forbi; byene deres er ødelagt, så det ikke er et menneske igjen, ikke en eneste innbygger.
21som hadde vakre blader og mye frukt, og på det var det føde for alle; under det holdt markens dyr til, og i dets greiner hadde himmelens fugler sin bolig –