Esekiel 19:12
Men hun ble rykket opp i vrede, kastet ned til jorden, og østavinden tørket ut frukten hennes; de sterke skuddene ble brukket og visnet, og ilden fortærte dem.
Men hun ble rykket opp i vrede, kastet ned til jorden, og østavinden tørket ut frukten hennes; de sterke skuddene ble brukket og visnet, og ilden fortærte dem.
Men den ble rykket opp i vrede og kastet til jorden. Østavinden tørket ut frukten; de sterke stavene ble brukket og tørket inn, ild fortærte dem.
Men hun ble rykket opp i vrede og kastet til jorden. Østavinden tørket ut frukten hennes. Grenene ble brukket av og tørket inn, staven som var hennes styrke; ild fortærte den.
Men det ble rykket opp i harme og kastet til jorden, og østenvinden tørket ut dets frukt. Dets sterke grener ble brutt av og visnet. Ilden fortærte dem.
Men den ble revet opp i sinne og kastet til jorden; vinden fra øst tørket ut dens frukt; den sterke grenen brakk og ble visnet, og ilden fortærte den.
Men hun ble rykket opp i vrede, kastet på bakken, og østavinden tørket opp hennes frukt; hennes sterke grener ble brutt av og visnet, og ilden fortærte dem.
Men hun ble revet opp i raseri, kastet ned på bakken, og østvinden tørket opp frukten hennes; hennes sterke stenger ble brutt og visnet; ilden fortærte dem.
Da ble det revet opp i vrede, kastet til jorden, og østvinden tørket fruktene; de sterke grenene ble brutt og ble tørre, ild fortærte dem.
Men i vrede ble den rykket opp, kastet til jorden, østens vind tørket ut dens frukt, dens sterke grener ble brukket av og fortært av ild.
Men hun ble rykket opp i sinne, hun ble kastet til jorden, og østvinden tørket opp hennes frukt: hennes sterke stenger ble brutt og visnet; ilden fortærte dem.
Men hun ble revet opp i raseri, kastet ned til jorden, og østvinden tørket ut hennes frukt; hennes sterke stenger ble brutt og visnet, og ilden fortærte dem.
Men hun ble rykket opp i sinne, hun ble kastet til jorden, og østvinden tørket opp hennes frukt: hennes sterke stenger ble brutt og visnet; ilden fortærte dem.
Men den ble løsnet i vrede, kastet til jorden, og østenvinden tørket opp dens frukt. Dens sterke stenger ble revet av, tørket opp, og ild fortærte dem.
But it was uprooted in fury, cast to the ground. The east wind dried out its fruit. Its strong branches were broken off and dried up, consumed by fire.
Men den ble rykket opp i vrede, kastet til jorden; østvinden tørket dens frukt, dens sterke grener ble brutt av og visnet, ilden fortærte dem.
da blev det oprykket i Grumhed, kastet til Jorden, og Østenvind tørrede dets Frugter; dets stærke Kjeppe bleve brudte og bleve tørre, Ild fortærede dem.
But she was plucked up in fury, she was cast down to the ground, and the east wind dried up her fruit: her strong rods were broken and withered; the fire consumed them.
Men hun ble revet opp i vrede, kastet til jorden, og østavinden tørket hennes frukt: hennes sterke stenger ble knust og visnet; ilden fortærte dem.
But she was plucked up in fury, she was cast down to the ground, and the east wind dried up her fruit; her strong rods were broken and withered; the fire consumed them.
Men den ble rykket opp i vrede, kastet ned på jorden, og østvinden tørket ut dens frukt: de sterke stengene ble brutt av og visnet; ilden fortærte dem.
Og den ble rykket opp i vrede, kastet til jorden, og østens vind tørket dens frukt, brutt og visnet ble dens sterke grein, ild har fortært den.
Men den ble rykket opp i vrede, kastet til jorden, og østvinden tørket dens frukt; dens sterke stenger ble brutt av og tørket, og ilden fortærte dem.
Men hun ble rykket opp i brennende vrede og lagt lavt på jorden; østavinden kom, tørket henne opp, og grenene hennes ble brutt av; hennes sterke stav ble tørr, ilden fortærte den.
she was roted out in displeasure, and cast downe to the grounde. The East wynde dryed vp hir frute, hir stronge stalkes were broken of, wythered and brent in the fyre.
But she was plucked vp in wrath: she was cast downe to the ground, & the East winde dried vp her fruite: her branches were broken, & withered: as for the rod of her strength, the fire consumed it.
But she was pluckt vp in wrath, cast out vpon the grounde, the east wynde dryed vp her fruite her braunches were broken of & withered, as for the roddes of her strength, the fire consumed them.
But she was plucked up in fury, she was cast down to the ground, and the east wind dried up her fruit: her strong rods were broken and withered; the fire consumed them.
But it was plucked up in fury, it was cast down to the ground, and the east wind dried up its fruit: its strong rods were broken off and withered; the fire consumed them.
And it is plucked up in fury, To the earth it hath been cast, And the east wind hath dried up its fruit, Broken and withered hath been the rod of its strength, Fire hath consumed it.
But it was plucked up in fury, it was cast down to the ground, and the east wind dried up its fruit: its strong rods were broken off and withered; the fire consumed them.
But it was plucked up in fury, it was cast down to the ground, and the east wind dried up its fruit: its strong rods were broken off and withered; the fire consumed them.
But she was uprooted in burning wrath, and made low on the earth; the east wind came, drying her up, and her branches were broken off; her strong rod became dry, the fire made a meal of it.
But it was plucked up in fury, it was cast down to the ground, and the east wind dried up its fruit: its strong rods were broken off and withered; the fire consumed them.
But it was plucked up in anger; it was thrown down to the ground. The east wind dried up its fruit; its strong branches broke off and withered– a fire consumed them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Nå er hun plantet i ødemarken, i et tørt og tørst land.
14Og ild gikk ut fra et av hennes skudd og fortærte frukten hennes, så hun ikke lenger har noen sterk stav som kan være et septer å herske med. Dette er en klagesang, og den skal brukes som en klagesang.
10Din mor var som en vinranke i ditt blod, plantet ved vann; hun var fruktbar og full av grener fordi hun fikk rikelig med vann.
11Hun hadde sterke skudd til septere for dem som hersket; hennes vekst raget over de tette grenene, og hun ruvet i høyden med mangfoldet av sine grener.
10Fjellene ble dekket av skyggen fra det, og grenene dets var som de prektige sedrene.
11Det strakte sine grener ut til havet og sine skudd til elven.
12Hvorfor har du da revet ned gjerdene rundt det, så alle som går forbi, plukker av det?
4Han knep av toppen av dets unge skudd og førte den til et handelsland; han satte den i en kjøpmannsby.
5Han tok også noe av landets frø og plantet det på en fruktbar mark; han satte det ved store vann og plantet det som et piletre.
6Det vokste og ble en utbredt vinranke med lav vekst. Grenene vendte seg mot ham, og røttene var under ham. Slik ble det en vinranke som bar grener og sendte ut skudd.
7Det var også en annen stor ørn med store vinger og mange fjær. Se, vinranken bøyde sine røtter mot ham og skjøt sine grener mot ham, for at han skulle vanne den i furer på stedet der den var plantet.
8Den var plantet i god jord ved store vann for at den skulle bære grener og bære frukt og bli en prektig vinranke.
9Si: Så sier Herren Gud: Skal den lykkes? Skal han ikke rive opp røttene og skjære av frukten, så den visner? Den skal visne blant alle dens vårblader, selv uten stor kraft eller mange folk til å rykke den opp med røttene.
10Ja, se, selv om den er plantet, skal den lykkes? Skal den ikke fullstendig visne når østvinden treffer den? Den skal visne i de furer der den har vokst.
11Og Herrens ord kom til meg og sa:
16Røttene hans skal tørke ut nedenfra, og ovenfra skal grenen hans bli kuttet av.
16Det er brent med ild, det er hogd ned; de går til grunne ved din strenge tilrettevisning.
11derfor har jeg overgitt deg i hånden på den mektige blant hedningene; han skal sannelig gjøre med deg etter sin vilje. For din ondskaps skyld har jeg drevet deg bort.
12Fremmede, de skrekkelige blant folkeslagene, har hogd deg ned og latt deg ligge. På fjellene og i alle dalene har dine grener falt, og dine grener er brukket ved alle landets elver; og alle jordens folk har gått bort fra din skygge og forlatt deg.
7Det har lagt min vinstokk øde og flådd barken av mitt fikentre; det gjorde det helt nakent og kastet det fra seg, grenene står hvite.
11Når grenene der visner, blir de brukket av; kvinnene kommer og setter dem i brann. For det er et folk uten forstand; derfor skal han som skapte dem, ikke vise dem miskunn, og han som formet dem, skal ikke vise dem nåde.
16Herren kalte deg et grønt oliventre, vakkert og med god frukt. Men ved larmen av et stort oppstyr tente han ild på det, og grenene ble brukket.
17For Herren, hærskarenes Gud, han som plantet deg, har uttalt ulykke over deg på grunn av det onde som Israels hus og Judas hus har gjort mot seg selv for å vekke min vrede ved å brenne røkelse for Baal.
12Jeg vil legge øde hennes vinranker og hennes fikentrær, som hun har sagt: Dette er min lønn som mine elskere har gitt meg. Jeg vil gjøre dem til skog, og markens dyr skal ete dem.
5For før innhøstingen, når knoppen er moden og den umodne druen modnes i blomsten, skal han både skjære av skuddene med beskjæringskniver og ta bort og hogge ned grenene.
14Han ropte høyt og sa: Hogg treet ned og kapp av grenene, rist av bladene og spre frukten! La dyrene komme seg bort fra under det, og fuglene fly fra grenene!
18For ondskapen brenner som ild; den fortærer tornekratt og tistler, den setter fyr på skogens kratt, så det stiger opp som røyk.
24Knapt er de plantet, knapt er de sådd, knapt har stammen deres slått rot i jorden, før han blåser på dem, og de visner, og virvelvinden bærer dem bort som halm.
12Vinstokken er tørket bort, og fikentreet visner; granatepletreet, også palmen og epletreet, ja, alle trærne på marken, er tørket inn, for gleden er tørket bort fra menneskenes barn.
15Selv om han er fruktbar blant brødrene sine, skal en østenvind komme, HERRENs vind skal stige opp fra ørkenen; kilden hans skal bli tørr, og brønnen hans skal tørke ut. Han skal plyndre skatten av alle kostelige kar.
8Med mål og måte, når du driver det bort, går du i rette med det; han holder sin barske vind tilbake på østavindens dag.
6Derfor sier Herren Gud: Som vinstokken blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik vil jeg gi innbyggerne i Jerusalem.
7Jeg lar ødeleggere komme mot deg, hver med sine våpen; de skal felle dine fineste sedre og kaste dem på ilden.
18og gjøre ende på herligheten i hans skog og hans fruktland, både sjel og kropp. De skal være som når en fanebærer segner.
9Den dagen skal hans befestede byer være som en forlatt grein og en øverste kvist, som de forlot på grunn av Israels barn, og det skal bli øde.
13Jeg vil visselig gjøre ende på dem, sier Herren. Det skal ikke være druer på vinranken, heller ikke fiken på fikentreet, og bladet skal visne. Det jeg har gitt dem, skal tas fra dem.
12Folkene skal bli som kalkbrenning; som opphogde torner skal de brennes i ilden.
17Frøet råtner under jordklumpene sine; forrådshusene ligger øde, låvene bryter sammen, for kornet er tørket inn.
11På den tiden skal det sies til dette folket og til Jerusalem: En tørr vind fra ørkenens høyder blåser mot mitt folks datter, ikke for å vifte og ikke for å rense kornet,
22Vinden skal feie bort alle dine hyrder, og dine elskere skal gå i fangenskap. Da skal du sannelig stå med skam og vanære for all din ondskap.
30For dere skal bli som en eik med visnende løv, og som en hage uten vann.
26Derfor ble innbyggerne deres kraftløse; de ble motløse og forvirret. De var som gresset på marken og den grønne urten, som gresset på hustakene og kornet som sviddes før det vokste opp.
24Derfor, slik ilden fortærer halm, og flammen eter opp agnene, slik skal roten deres råtne, og blomsten deres virvle bort som støv, fordi de har forkastet loven til Herren, hærskarenes Gud, og foraktet ordet fra Israels Hellige.
9Før grytene deres rekker å kjenne tornenes varme, feier han dem bort som av en virvelvind — både grønne og brennende — i sin vrede.
14Slik at ingen av trærne ved vannet opphøyer seg for sin høyde, ingen lar toppen skyte opp blant det tette grenverket, ingen reiser seg i sin høyde – alle som drikker vann; for de er alle gitt over til døden, til jordens dyp, midt blant menneskenes barn, sammen med dem som farer ned i graven.
2Klag, du sypress, for sederen er falt; de mektige er ødelagt. Klag, dere Basans eiker, for den tette skogen er felt.
10Likevel ble hun ført bort, hun gikk i fangenskap. Også småbarna hennes ble knust i stykker på hvert gatehjørne; det ble kastet lodd om hennes aktede menn, og alle hennes store menn ble bundet i lenker.
8Selv om roten blir gammel i jorden, og stubben dør i bakken,
20Om morgenen, da de gikk forbi, så de at fikentreet var visnet fra roten.
6Jeg vil legge den øde; den skal ikke beskjæres og ikke graves, men tistler og torner skal vokse opp. Jeg vil også befale skyene å ikke la det regne på den.