Esekiel 15:6
Derfor sier Herren Gud: Som vinstokken blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik vil jeg gi innbyggerne i Jerusalem.
Derfor sier Herren Gud: Som vinstokken blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik vil jeg gi innbyggerne i Jerusalem.
Derfor, så sier Herren Gud: Som vintreets ved blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik overgir jeg Jerusalems innbyggere til ilden.
Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik overgir jeg innbyggerne i Jerusalem.
Derfor, så sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik vil jeg gi Jerusalems innbyggere.
Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden for å brenne, slik vil jeg gjøre med innbyggerne i Jerusalem.
Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden for brensel, slik vil jeg også gi Jerusalems innbyggere.
Derfor sier Herren Gud: Med vinplanten blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik vil jeg gi innbyggerne i Jerusalem.
Derfor sier Herren Gud således: Som treet på vintreet er blant skogens trær som jeg har gitt til ilden for å brennes, slik vil jeg gi Jerusalems innbyggere.
Derfor sier Herren Gud: Som med vintreet blant skogens trær som jeg har kastet på ilden for å brennes, slik vil jeg gjøre med innbyggerne i Jerusalem.
Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik vil jeg gi innbyggerne i Jerusalem.
Derfor sier Herren Gud: Som vindrreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden for brensel, vil jeg gi folket i Jerusalem.
Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik vil jeg gi innbyggerne i Jerusalem.
Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden for å fortære det, slik har jeg også gitt Jerusalems innbyggere.
Therefore, this is what the Lord GOD says: As the wood of the vine among the trees of the forest, which I have given to the fire for fuel, so have I given the inhabitants of Jerusalem.
Derfor, slik sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær som jeg har gitt ilden til å fortære, slik har jeg gitt Jerusalems innbyggere.
Derfor sagde den Herre Herre saaledes: Ligesom Træet paa Viintræet er iblandt Træerne i Skoven, som jeg haver givet Ilden at fortære, saa haver jeg givet (Ilden at fortære) Jerusalems Indbyggere.
Therefore thus saith the Lord GOD; As the vine tree among the trees of the forest, which I have given to the fire for fuel, so will I give the inhabitants of Jerusalem.
Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant trærne i skogen, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik vil jeg gi Jerusalems innbyggere.
Therefore thus says the Lord GOD; Like the vine tree among the trees of the forest, which I have given to the fire for fuel, so will I give the inhabitants of Jerusalem.
Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden for brensel, slik vil jeg gi Jerusalems innbyggere.
Derfor sier Herren Gud: Som vinranken blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik har jeg gitt Jerusalems innbyggere.
Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden for brensel, slik vil jeg også gi Jerusalems innbyggere.
Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant trærne i skogen som jeg har gitt til ilden for å brenne, slik vil jeg gi Jerusalems innbyggere.
Therefore thus saith the Lord Jehovah: As the vine - tree among the trees of the forest, which I have given to the fire for fuel, so will I give the inhabitants of Jerusalem.
And therfore thus saieth the LORDE God: Like as I cast the vyne in to the fyre for to be brent, as other trees of the wod: Euen so wil I do with them that dwell in Ierusalem,
Therefore thus sayth the Lorde God, As the vine tree, that is among the trees of the forest, which I haue giuen to the fire to be consumed, so will I giue the inhabitants of Ierusalem.
And therefore thus saith the Lorde god, As the vine tree that is among the trees of the forest, which I haue geuen to the fire to be consumed: so wyll I geue the inhabitauntes of Hierusalem.
Therefore thus saith the Lord GOD; As the vine tree among the trees of the forest, which I have given to the fire for fuel, so will I give the inhabitants of Jerusalem.
Therefore thus says the Lord Yahweh: As the vine tree among the trees of the forest, which I have given to the fire for fuel, so will I give the inhabitants of Jerusalem.
Therefore, thus said the Lord Jehovah: As the vine-tree among trees of the forest, That I have given to the fire for fuel, So I have given the inhabitants of Jerusalem.
Therefore thus saith the Lord Jehovah: As the vine-tree among the trees of the forest, which I have given to the fire for fuel, so will I give the inhabitants of Jerusalem.
Therefore thus saith the Lord Jehovah: As the vine-tree among the trees of the forest, which I have given to the fire for fuel, so will I give the inhabitants of Jerusalem.
For this cause the Lord has said: Like the vine-tree among the trees of the woods which I have given to the fire for burning, so will I give the people of Jerusalem.
Therefore thus says the Lord Yahweh: As the vine tree among the trees of the forest, which I have given to the fire for fuel, so will I give the inhabitants of Jerusalem.
“Therefore, this is what the Sovereign LORD says: Like the wood of the vine is among the trees of the forest which I have provided as fuel for the fire– so I will provide the residents of Jerusalem as fuel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Se, den blir kastet i ilden som brensel; ilden fortærer både endene på den, og midten blir brent. Er den da brukbar til noe arbeid?
5Se, da den var hel, var den ikke brukbar til noe arbeid; hvor mye mindre er den egnet til noe arbeid nå, når ilden har fortært den og den er brent?
7Jeg vil vende ansiktet mitt mot dem; de skal komme ut fra en ild, og en annen ild skal fortære dem. Og dere skal kjenne at jeg er Herren når jeg vender ansiktet mitt mot dem.
8Og jeg vil gjøre landet øde, fordi de har vært troløse, sier Herren Gud.
6For så sier Herren om kongens hus i Juda: For meg er du som Gilead, som toppen av Libanon; men sannelig, jeg vil gjøre deg til en ørken, til byer som ikke er bebodd.
7Jeg lar ødeleggere komme mot deg, hver med sine våpen; de skal felle dine fineste sedre og kaste dem på ilden.
5Men jeg sender en ild over Juda; den skal fortære palassene i Jerusalem.
14Men jeg vil straffe dere etter frukten av deres gjerninger, sier Herren. Jeg vil tenne ild i dens skog, og den skal fortære alt rundt den.
1Herrens ord kom til meg og sa:
2Menneskesønn, hva er vinstokken mer enn noe annet tre, eller en gren blant skogens trær?
20Derfor, så sier Herren Gud: Se, min vrede og min harme skal utøses over dette stedet, over mennesker og dyr, over markens trær og jordens grøde; den skal brenne og ikke slukkes.
6På den dagen vil jeg gjøre lederne i Juda til en ildpanne blant veden og som en brennende fakkel i et nek. De skal fortære alle folkene rundt omkring, både til høyre og til venstre. Og Jerusalem skal igjen være bebodd på sitt eget sted, i Jerusalem.
14Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud: Fordi dere taler dette ordet, se, gjør jeg mine ord i din munn til ild, og dette folket til ved, og ilden skal fortære dem.
3Og nå, dere Jerusalems innbyggere og menn av Juda, døm, jeg ber dere, mellom meg og min vingård.
13Jeg vil visselig gjøre ende på dem, sier Herren. Det skal ikke være druer på vinranken, heller ikke fiken på fikentreet, og bladet skal visne. Det jeg har gitt dem, skal tas fra dem.
47Og si til skogen i sør: Hør Herrens ord! Så sier Herren Gud: Se, jeg vil tenne en ild i deg, og den skal fortære hvert grønt tre i deg og hvert tørt tre. Den flammende lue skal ikke slukkes, og alle ansikter fra sør til nord skal bli svidd av den.
31Jeg vil øse min harme ut over deg, jeg vil blåse på deg med min vredes ild, og overgi deg i hånden på brutale menn, kyndige i å ødelegge.
32Du skal bli brensel for ilden; blodet ditt skal være midt i landet; du skal ikke mer bli husket. For jeg, Herren, har talt.
12Folkene skal bli som kalkbrenning; som opphogde torner skal de brennes i ilden.
11Når grenene der visner, blir de brukket av; kvinnene kommer og setter dem i brann. For det er et folk uten forstand; derfor skal han som skapte dem, ikke vise dem miskunn, og han som formet dem, skal ikke vise dem nåde.
18For ondskapen brenner som ild; den fortærer tornekratt og tistler, den setter fyr på skogens kratt, så det stiger opp som røyk.
6For så har Herren, hærskarenes Gud, sagt: Hogg ned trær og kast opp en voll mot Jerusalem! Dette er byen som skal straffes; i hennes indre er det bare undertrykkelse.
31Derfor har jeg øst ut min harme over dem; jeg har fortært dem med min vredes ild. Deres egen vei har jeg latt komme over deres hoder, sier Herren Gud.
5Nå vil jeg fortelle dere hva jeg vil gjøre med min vingård: Jeg vil ta bort gjerdet rundt den, og den skal bli beitet ned; jeg vil bryte ned muren rundt den, og den skal bli tråkket ned.
6Jeg vil legge den øde; den skal ikke beskjæres og ikke graves, men tistler og torner skal vokse opp. Jeg vil også befale skyene å ikke la det regne på den.
7For Herrens, hærskarenes Guds, vingård er Israels hus, og mennene i Juda er hans kjære plantning. Han ventet rett, men se, undertrykkelse; rettferdighet, men se, et klagerop.
4Ta så igjen noen av dem, kast dem midt inn i ilden og brenn dem i ilden, for fra dem skal en ild gå ut over hele Israels hus.
24Og alle markens trær skal kjenne at jeg, Herren, har felt det høye treet, opphøyet det lave, tørket det grønne treet og fått det tørre treet til å blomstre. Jeg, Herren, har talt og gjort det.
16Derfor skal Herren, hærskarenes Herre, sende tæring inn blant hans velnærte, og under hans herlighet skal han tenne en brann som brannen av ild.
17Israels lys skal bli til ild, og hans Hellige til en flamme. Den skal brenne og fortære hans torner og tistler på én dag,
18og gjøre ende på herligheten i hans skog og hans fruktland, både sjel og kropp. De skal være som når en fanebærer segner.
6Om noen ikke blir i meg, kastes han ut som en gren og visner. Folk samler dem, kaster dem på ilden, og de blir brent.
27Men hvis dere ikke vil høre på meg og holde sabbatsdagen hellig, og dere bærer en byrde, ja, går inn gjennom Jerusalems porter på sabbatsdagen, da vil jeg tenne en ild i portene der; den skal fortære Jerusalems palasser og ikke slukkes.
16Herren kalte deg et grønt oliventre, vakkert og med god frukt. Men ved larmen av et stort oppstyr tente han ild på det, og grenene ble brukket.
17For Herren, hærskarenes Gud, han som plantet deg, har uttalt ulykke over deg på grunn av det onde som Israels hus og Judas hus har gjort mot seg selv for å vekke min vrede ved å brenne røkelse for Baal.
21Jeg hadde plantet deg som en edel vinranke, helt av ekte frø. Hvordan er du da blitt til et forvilt skudd av en fremmed vinranke for meg?
19Derfor, så sier Herren Gud: Fordi dere alle er blitt slagg, se, derfor vil jeg samle dere midt i Jerusalem.
14Og ild gikk ut fra et av hennes skudd og fortærte frukten hennes, så hun ikke lenger har noen sterk stav som kan være et septer å herske med. Dette er en klagesang, og den skal brukes som en klagesang.
9Si: Så sier Herren Gud: Skal den lykkes? Skal han ikke rive opp røttene og skjære av frukten, så den visner? Den skal visne blant alle dens vårblader, selv uten stor kraft eller mange folk til å rykke den opp med røttene.
14Jeg vil rive opp dine helliglunder fra deg; slik vil jeg ødelegge dine byer.
8La deg formane, Jerusalem, ellers vender jeg meg fra deg, så jeg ikke gjør deg til en ødemark, et ubebodd land.
24Derfor, slik ilden fortærer halm, og flammen eter opp agnene, slik skal roten deres råtne, og blomsten deres virvle bort som støv, fordi de har forkastet loven til Herren, hærskarenes Gud, og foraktet ordet fra Israels Hellige.
22Så sier Herren Gud: Jeg vil også ta en kvist fra toppen av den høye seder og sette den. Jeg vil knipe av et spedt skudd fra toppen av dens unge skudd og plante det på et høyt og opphøyd fjell.
6Derfor ble min vrede og harme øst ut; den flammet opp i Judas byer og på Jerusalems gater, og de ble ødelagt og ligger øde, som de gjør i dag.
16Det er brent med ild, det er hogd ned; de går til grunne ved din strenge tilrettevisning.
12Jeg vil legge øde hennes vinranker og hennes fikentrær, som hun har sagt: Dette er min lønn som mine elskere har gitt meg. Jeg vil gjøre dem til skog, og markens dyr skal ete dem.
7Det har lagt min vinstokk øde og flådd barken av mitt fikentre; det gjorde det helt nakent og kastet det fra seg, grenene står hvite.
5For før innhøstingen, når knoppen er moden og den umodne druen modnes i blomsten, skal han både skjære av skuddene med beskjæringskniver og ta bort og hogge ned grenene.
10Slik at de ikke henter ved fra marken eller hugger noe i skogene, for de skal brenne våpnene. De skal plyndre dem som plyndret dem og røve dem som røvet dem, sier Herren Gud.
9Så sier Herren: Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store hovmod.