Jesaja 5:3
Og nå, dere Jerusalems innbyggere og menn av Juda, døm, jeg ber dere, mellom meg og min vingård.
Og nå, dere Jerusalems innbyggere og menn av Juda, døm, jeg ber dere, mellom meg og min vingård.
Så døm da mellom meg og min vingård, dere som bor i Jerusalem, og dere menn i Juda!
Og nå, dere som bor i Jerusalem, og dere menn i Juda, døm, jeg ber dere, mellom meg og vingården min!
Og nå, dere som bor i Jerusalem og dere menn av Juda, døm mellom meg og min vingård!
Og nå, dere som bor i Jerusalem og dere i Juda, døm mellom meg og min vingård!
Nå, dere som bor i Jerusalem og mennene fra Juda, døm mellom meg og min vingård.
Og nå, kjære innbyggere i Jerusalem og menn i Juda, døm mellom meg og vingården min; jeg ber dere.
Og nå, dere Jerusalems innbyggere og menn fra Juda, jeg ber dere dømme mellom meg og min vingård.
Og nå, Jerusalems innbyggere og Judas folk, døm mellom meg og min vingård.
Og nå, dere innbyggere i Jerusalem og menn av Juda, døm mellom meg og min vingård.
Og nå, dere innbyggere i Jerusalem og menn fra Juda, døm meg, jeg ber dere, mellom meg og min vingård.
Og nå, dere innbyggere i Jerusalem og menn av Juda, døm mellom meg og min vingård.
Så hør nå, dere innbyggere i Jerusalem og menn av Juda! Døm mellom meg og min vingård.
Now then, you inhabitants of Jerusalem and people of Judah, judge between me and my vineyard.
Så nå, Jerusalems innbyggere og Judas menn, døm mellom meg og min vingård!
Og nu, I Jerusalems Indbyggere og Judæ Mænd! Kjære, dømmer imellem mig og imellem min Viingaard.
And now, O inhabitants of Jerusalem, and men of Judah, judge, I pray you, betwixt me and my vineyard.
Og nå, Jerusalems innbyggere og Judas menn, vær så snill, døm mellom meg og min vingård.
And now, O inhabitants of Jerusalem, and men of Judah, judge, I pray you, between me and my vineyard.
«Nå, innbyggere av Jerusalem og menn av Juda, vær så snill å dømme mellom meg og min vingård.
Og nå, du innbygger av Jerusalem og mann av Juda, døm mellom meg og min vingård!
Og nå, dere innbyggere i Jerusalem og menn i Juda, døm, jeg ber dere, mellom meg og min vingård.
Og nå, dere folk i Jerusalem og menn av Juda, døm mellom meg og min vingård.
And now, O inhabitants of Jerusalem and men of Judah, judge, I pray you, betwixt me and my vineyard.
And now, O inhabitants of Jerusalem, and men of Judah, judge, I pray you, betwixt me and my vineyard.
I shewe you now my cause (o ye Citysens of Ierusalem and whole Iuda:) Iudge I praye you betwixte me: and my wynegardinge.
Now therefore, O inhabitants of Ierusalem and men of Iudah, iudge, I pray you, betweene me, and my vineyarde.
Nowe O citezen of Hierusalem, and man of Iuda, iudge I pray thee betwixt me and my vineyarde:
And now, O inhabitants of Jerusalem, and men of Judah, judge, I pray you, betwixt me and my vineyard.
"Now, inhabitants of Jerusalem and men of Judah, Please judge between me and my vineyard.
And now, O inhabitant of Jerusalem, and man of Judah, Judge, I pray you, between me and my vineyard.
And now, O inhabitants of Jerusalem and men of Judah, judge, I pray you, betwixt me and my vineyard.
And now, O inhabitants of Jerusalem and men of Judah, judge, I pray you, betwixt me and my vineyard.
And now, you people of Jerusalem and you men of Judah, be the judges between me and my vine-garden.
"Now, inhabitants of Jerusalem and men of Judah, please judge between me and my vineyard.
So now, residents of Jerusalem, people of Judah, you decide between me and my vineyard!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Hva mer var å gjøre med min vingård, som jeg ikke har gjort med den? Hvorfor bar den villdruer da jeg ventet at den skulle bære druer?
5Nå vil jeg fortelle dere hva jeg vil gjøre med min vingård: Jeg vil ta bort gjerdet rundt den, og den skal bli beitet ned; jeg vil bryte ned muren rundt den, og den skal bli tråkket ned.
6Jeg vil legge den øde; den skal ikke beskjæres og ikke graves, men tistler og torner skal vokse opp. Jeg vil også befale skyene å ikke la det regne på den.
7For Herrens, hærskarenes Guds, vingård er Israels hus, og mennene i Juda er hans kjære plantning. Han ventet rett, men se, undertrykkelse; rettferdighet, men se, et klagerop.
1Nå vil jeg synge for min kjære en sang om min elskedes vingård. Min kjære har en vingård på en meget fruktbar høyde.
2Han gjerdet den inn, renset den for stein og plantet den med den edleste vinstokk. Han bygde også et tårn midt i den og laget en vinpresse der. Han ventet at den skulle bære druer, men den bar villdruer.
6Derfor sier Herren Gud: Som vinstokken blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik vil jeg gi innbyggerne i Jerusalem.
1Han begynte å tale til dem i lignelser: En mann plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde en vinpresse, bygde et tårn, leide den ut til forpaktere og dro til et annet land.
2Da tiden kom, sendte han en tjener til forpakterne for å få noe av frukten fra vingården.
33Hør en annen lignelse: Det var en jordeier som plantet en vingård. Han satte gjerde omkring den, gravde en vinpresse i den og bygde et tårn. Så leide han den ut til vinbønder og dro bort til et annet land.
34Da tiden for frukten nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å få avlingen.
35Men vinbøndene tok tjenerne hans; de slo den ene, drepte en annen og steinet en tredje.
21Jeg hadde plantet deg som en edel vinranke, helt av ekte frø. Hvordan er du da blitt til et forvilt skudd av en fremmed vinranke for meg?
9Så begynte han å si denne lignelsen til folket: En mann plantet en vingård, leide den ut til forpaktere og reiste til et land langt borte for en lang tid.
10Da tiden var inne, sendte han en tjener til forpakterne for at de skulle gi ham av frukten av vingården. Men forpakterne slo ham og sendte ham tomhendt bort.
14Herren går til rette med de eldste i sitt folk og med dets fyrster: Dere har spist opp vingården; det dere har røvet fra de fattige, er i husene deres.
8De tok ham, drepte ham og kastet ham ut av vingården.
9Hva vil da vingårdens herre gjøre? Han skal komme og gjøre ende på forpakterne og gi vingården til andre.
14Vend tilbake, vi ber deg, hærskarenes Gud; se ned fra himmelen, se, og ta deg av dette vintreet.
15Ja, vinmarken som din høyre hånd har plantet, og grenen du gjorde sterk for deg selv.
17Og i alle vingårder skal det være klage, for jeg vil gå gjennom midt iblant deg, sier Herren.
5For før innhøstingen, når knoppen er moden og den umodne druen modnes i blomsten, skal han både skjære av skuddene med beskjæringskniver og ta bort og hogge ned grenene.
6Han fortalte også denne lignelsen: En mann hadde et fikentre plantet i vingården sin. Han kom og lette etter frukt på det, men fant ingen.
7Da sa han til gartneren: Se, i tre år har jeg kommet og lett etter frukt på dette fikentreet uten å finne noe. Hogg det ned! Hvorfor skal det stå og oppta jorden?
12Da sa trærne til vintreet: Kom du og hersk over oss.
13Men vintreet sa til dem: Skal jeg gi avkall på vinen min, som gleder Gud og mennesker, og gå for å herske over trærne?
15Og de kastet ham ut av vingården og drepte ham. Hva skal da vingårdens herre gjøre med dem?
16Han skal komme og gjøre ende på disse forpakterne og gi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Må det aldri skje!
11Fordi dere tramper på den fattige og krever kornavgift av ham: Dere har bygd hus av hogd stein, men dere skal ikke bo i dem; dere har plantet vakre vingårder, men dere skal ikke drikke vin fra dem.
13Da sa vingårdens herre: Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn; kanskje vil de vise ham ærefrykt når de ser ham.
1Herrens ord kom til meg og sa:
2Menneskesønn, hva er vinstokken mer enn noe annet tre, eller en gren blant skogens trær?
3For slik sier Herren til mennene i Juda og Jerusalem: Bryt opp brakkjorden, og så ikke blant torner.
39De grep ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
40Når så vingårdens herre kommer, hva vil han gjøre med disse vinbøndene?
41De svarte: Han vil gi disse onde mennene en grusom ende og leie ut vingården til andre vinbønder, som leverer ham avlingen i rett tid.
5Han tok også noe av landets frø og plantet det på en fruktbar mark; han satte det ved store vann og plantet det som et piletre.
6Det vokste og ble en utbredt vinranke med lav vekst. Grenene vendte seg mot ham, og røttene var under ham. Slik ble det en vinranke som bar grener og sendte ut skudd.
7Det var også en annen stor ørn med store vinger og mange fjær. Se, vinranken bøyde sine røtter mot ham og skjøt sine grener mot ham, for at han skulle vanne den i furer på stedet der den var plantet.
8Den var plantet i god jord ved store vann for at den skulle bære grener og bære frukt og bli en prektig vinranke.
10Mange hyrder har ødelagt min vingård; de har tråkket min arvedel ned, de har gjort min herlige del til en øde villmark.
1Jeg er det sanne vintreet, og min Far er vingårdsmannen.
7Det har lagt min vinstokk øde og flådd barken av mitt fikentre; det gjorde det helt nakent og kastet det fra seg, grenene står hvite.
12Min egen vingård, den som er min, står for meg. Du, Salomo, må ha de tusen, og de som vokter frukten, to hundre.
2Den dagen: Syng for henne: En vingård av rødvin.
5Du skal igjen plante vinranker på fjellene i Samaria; de som planter, skal plante og nyte frukten selv.
8La deg formane, Jerusalem, ellers vender jeg meg fra deg, så jeg ikke gjør deg til en ødemark, et ubebodd land.
9Så sier Herren, hærskarenes Gud: De skal grundig ettersanke resten av Israel, som når vinrankene ettersankes; de skal rekke hånden tilbake som drueplukkeren til kurvene.
6Og hvem er den som har plantet en vingård og ennå ikke spist av den? Han skal også gå og vende tilbake til huset sitt, så han ikke dør i kampen og en annen spiser av den.
10Den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud, skal hver og en innby sin nabo under vintreet og under fikentreet.