Derfor er du uten unnskyldning, du menneske, hvem du enn er som dømmer. For i det du dømmer en annen, fordømmer du deg selv; for du som dømmer, gjør de samme tingene.

Men vi vet at Guds dom er etter sannhet over dem som gjør slike ting.

Mener du, du menneske, du som dømmer dem som gjør slikt og selv gjør det samme, at du skal slippe unna Guds dom?

Eller forakter du rikdommen av hans godhet, overbærenhet og langmodighet, uten å vite at Guds godhet leder deg til omvendelse?

Men ved din forherdelse og ditt ubotferdige hjerte samler du opp vrede over deg til vredens dag og åpenbaringen av Guds rettferdige dom;

Han vil gjengjelde enhver etter hans gjerninger:

til dem som ved utholdenhet i å gjøre godt søker herlighet og ære og udødelighet: evig liv;

men over dem som er stridbare og ikke lyder sannheten, men lyder urettferdigheten: harme og vrede,

trengsel og angst over hver menneskesjel som gjør ondt, først for jøden og så for hedningen;

men herlighet, ære og fred for hver den som gjør godt, først for jøden og så for hedningen;

For Gud gjør ikke forskjell på folk.

For så mange som har syndet uten lov, skal også gå fortapt uten lov; og så mange som har syndet under loven, skal bli dømt ved loven;

For det er ikke lovens hørere som er rettferdige for Gud, men lovens gjørere skal bli rettferdiggjort.

For når hedningene, som ikke har loven, av natur gjør det som loven krever, da er disse, som ikke har loven, en lov for seg selv;

de viser at lovens gjerning er skrevet i hjertene deres, idet samvittigheten deres vitner med, og tankene deres innbyrdes enten anklager eller også forsvarer hverandre,

på den dag da Gud skal dømme menneskenes skjulte ting ved Jesus Kristus, etter mitt evangelium.

Se, du kalles en jøde, og du støtter deg til loven og roser deg av Gud,

og du kjenner hans vilje og godkjenner det som er bedre, opplært av loven,

og du er overbevist om at du selv er en veileder for blinde, et lys for dem som er i mørke,

en oppdrager for dårer, en lærer for umyndige, som i loven har kunnskapens og sannhetens form.

Du som altså lærer en annen, lærer du ikke deg selv? Du som forkynner at en ikke skal stjele, stjeler du?

Du som sier at en ikke skal drive hor, driver du hor? Du som avskyr avguder, begår du tempelran?

Du som roser deg av loven, vanærer du Gud ved å bryte loven?

For Guds navn blir spottet blant hedningene på grunn av dere, som det står skrevet.

For omskjærelsen gagner nok, hvis du holder loven; men er du en lovbryter, er din omskjærelse blitt som om du var uomskåret.

Hvis da den uomskårne holder lovens rettferdige krav, skal ikke hans uomskårethet bli regnet som omskjærelse?

Og skal ikke den som er uomskåret av naturen, når han oppfyller loven, dømme deg, du som ved bokstaven og omskjærelsen bryter loven?

For ikke den er jøde som er det i det ytre, og ikke det er omskjærelse som er i det ytre på kjødet,

men den er jøde som er det i det indre, og omskjærelse er hjertets, i Ånden, ikke i bokstaven. En slik får ikke sin ros av mennesker, men av Gud.