Paulus, Jesu Kristi tjener, kalt til å være apostel, utskilt for Guds evangelium,

det som han på forhånd har lovt ved sine profeter i de hellige Skrifter,

om hans Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, som etter kjødet er kommet av Davids ætt;

og som etter hellighetens Ånd, ved oppstandelsen fra de døde, er erklært å være Guds Sønn i kraft:

Ved ham har vi fått nåde og apostelembete, for å føre mennesker av alle folkeslag til lydighet i troen, for hans navns skyld,

blant dem er også dere, dere som er kalt av Jesus Kristus;

Til alle som er i Roma, Guds elskede, kalt til å være hellige: Nåde være med dere og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus.

Først takker jeg min Gud ved Jesus Kristus for dere alle, fordi deres tro omtales i hele verden.

For Gud, som jeg tjener med min ånd i hans Sønns evangelium, er mitt vitne på at jeg uavlatelig nevner dere i mine bønner,

og ber om at jeg endelig, om det er Guds vilje, må få en god reise og komme til dere.

For jeg lengter etter å se dere, så jeg kan gi dere en åndelig gave, for at dere skal bli styrket;

det vil si at vi sammen kan bli oppmuntret ved hverandres tro, både deres og min.

Jeg vil at dere skal vite, brødre, at jeg ofte har satt meg fore å komme til dere, men hittil har vært hindret, for også blant dere å få noe frukt, som blant de andre hedningene.

Jeg står i gjeld både til grekere og til barbarer, både til vise og til uvise.

Derfor er jeg, så langt det står i min makt, rede til å forkynne evangeliet også for dere i Roma.

For jeg skammer meg ikke over Kristi evangelium; det er Guds kraft til frelse for hver den som tror, først for jøde, så for greker.

For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, som det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.

For Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som undertrykker sannheten i urett,

for det en kan vite om Gud, ligger åpenbart for dem; Gud har jo vist det for dem.

For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og guddommelighet, har helt siden verdens skapelse vært klart synlig, idet det blir forstått gjennom det som er skapt, så de er uten unnskyldning.

For selv om de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud og takket ham ikke, men ble tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerte ble formørket.

Mens de hevdet å være vise, ble de dårer,

og byttet bort den uforgjengelige Guds herlighet mot bilder, lik et forgjengelig menneske, fugler, firbeinte dyr og krypdyr.

Derfor overga Gud dem i deres hjerters begjær til urenhet, så de vanæret sine egne kropper med hverandre.

De byttet Guds sannhet mot løgnen og tilba og tjente skapningen mer enn Skaperen, han som er velsignet i evighet. Amen.

Derfor overga Gud dem til vanærende lidenskaper. Selv kvinnene byttet den naturlige omgang ut med den som er mot naturen,

og på samme måte forlot mennene den naturlige omgang med kvinnen og brant i begjær etter hverandre; menn med menn gjorde det som er usømmelig og fikk på seg selv den rette lønn for sin villfarelse.

Og fordi de ikke brydde seg om å holde Gud i sin erkjennelse, overga Gud dem til et forkastet sinn, så de gjorde det som ikke sømmer seg,

fylt av all urett, utukt, ondskap, griskhet, ondskapsfullhet; fulle av misunnelse, mord, strid, svik, ondsinnethet; sladrere,

baktalere, gudshatere, hånende, stolte, skrytere, oppfinnsomme til det onde, ulydige mot foreldre,

uforstandige, paktbrytere, uten naturlig kjærlighet, uforsonlige, ubarmhjertige.

De vet godt at Guds rettferdige dom sier at de som gjør slikt, fortjener døden. Likevel gjør de det ikke bare selv, men samtykker også i at andre gjør det.