Jobs bok 37:21
Og nå ser ikke menneskene det klare lyset i skyene; men vinden blåser forbi og renser dem.
Og nå ser ikke menneskene det klare lyset i skyene; men vinden blåser forbi og renser dem.
Og nå ser de ikke lyset; det skinner klart i skyene. En vind har blåst forbi og renset dem.
Og nå ser de ikke lyset, det strålende i skyene; en vind blåser forbi og renser dem.
Og nå ser man ikke lyset som skinner i skyene; men vinden farer forbi og renser dem.
Nå kan ingen se det strålende lyset som skjuler seg bak skyene, men vinden renser dem.
Og nå ser folk ikke det klare lyset som er i skyene; men vinden passerer og renser dem.
Og nå ser ikke folk lyset som er i skyene, men vinden passerer og renser dem.
Nå kan man ikke se lyset når det skinner på himmelen, men når vinden blåser forbi, renser den dem.
Men nå ser de ikke lyset, det er blendende i skyene, men vinden har passert og renset dem.
Og nå ser menneskene ikke det sterke lyset som er i skyene: men vinden passerer, og renser dem.
Og nå ser folk ikke det klare lyset i skyene; vinden blåser forbi og renser dem.
Og nå ser menneskene ikke det sterke lyset som er i skyene: men vinden passerer, og renser dem.
Nå ser de ikke lyset, det er blendende i skyene, men vinden passerer og renser dem.
Now no one sees the bright light in the clouds, but the wind has passed and cleared them.
Nå kan vi ikke se lyset, men det stråler i skyene; vinden passerer og rengjør dem.
Og nu seer man ikke Lys, som er klart i de (øverste) Skyer, (men) naar Veiret gaaer over, da renser det dem.
And now men see not the bright light which is in the clouds: but the wind passeth, and cleanseth them.
Og nå ser menneskene ikke det sterke lyset som er i skyene: men vinden passerer, og renser dem.
And now men do not see the bright light which is in the clouds, but the wind passes and clears them.
Nå ser ikke menneskene lyset som skinner klart på himmelen, men vinden passerer og klarner dem.
Og nå, de har ikke sett lyset, det er klart i skyene, og vinden har gått forbi og renser dem.
Og nå ser mennesker ikke lyset som er klart på himmelen, men vinden passerer og klarner dem.
Og nå sees ikke lyset, for det er mørkt på grunn av skyene; men en vind kommer, og klarner dem bort.
For euery ma seith not the light, yt he kepeth cleare in the cloudes, which he clenseth whan he maketh the wynde to blowe.
And nowe men see not the light, which shineth in the cloudes, but the winde passeth and clenseth them.
For men see not the light that shineth in the cloudes: but the winde passeth and cleanseth them.
¶ And now [men] see not the bright light which [is] in the clouds: but the wind passeth, and cleanseth them.
Now men don't see the light which is bright in the skies, But the wind passes, and clears them.
And now, they have not seen the light, Bright it `is' in the clouds, And the wind hath passed by and cleanseth them.
And now men see not the light which is bright in the skies; But the wind passeth, and cleareth them.
And now men see not the light which is bright in the skies; But the wind passeth, and cleareth them.
And now the light is not seen, for it is dark because of the clouds; but a wind comes, clearing them away.
Now men don't see the light which is bright in the skies, but the wind passes, and clears them.
But now, the sun cannot be looked at– it is bright in the skies– after a wind passed and swept the clouds away.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Fra nord kommer klart vær; hos Gud er fryktinngytende majestet.
11Mørke er det, så du ikke ser, og mengder av vann dekker deg.
12Er ikke Gud i himmelens høyde? Se hvor høyt stjernene står!
13Og du sier: Hvordan kan Gud vite? Kan han dømme gjennom det mørke skylaget?
14Tykke skyer skjuler ham, så han ikke ser; han vandrer på himmelhvelvingen.
24På hvilken vei blir lyset fordelt, og østvinden spredt over jorden?
25Hvem har laget en renne for strømmende vann, og en vei for lynet i tordenen,
32Med skyer dekker han lyset, og han befaler det å ikke skinne når en sky kommer imellom.
33Bulderet forkynner om det; også buskapen varsler om uværet.
11Også med regn tynger han den tette skyen; han sprer sin lysende sky.
15Vet du når Gud ordnet dem og lot lyset fra sin sky skinne?
16Vet du noe om skyenes likevekt, om de underfulle gjerningene til ham som er fullkommen i kunnskap?
17Hvorfor blir klærne dine varme når han stilner jorden med sønnavinden?
18Har du sammen med ham strakt ut himmelen, som er sterk og som et støpt speil?
2Før solen, lyset, månen og stjernene mørkner, og skyene vender tilbake etter regnet.
21Østavinden fører ham bort, og han drar av sted; stormen slenger ham ut av hans sted.
18De er som halmstrå for vinden, som agner stormen fører bort.
27For han trekker opp vanndråpene; de strømmer ned som regn etter den dampen som stiger.
28Dette lar skyene falle og strømme rikelig ned over menneskene.
29Hvem kan også forstå skyenes utbredelse eller drønnet fra hans telt?
30Se, han brer sitt lys over det og dekker havets bunn.
4Den som speider etter vinden, sår ikke; og den som ser på skyene, høster ikke.
20Skal det meldes ham at jeg taler? Om et menneske taler, blir han visselig oppslukt.
16Når vinden farer over den, er den borte, og stedet der den sto, kjenner den ikke lenger.
16Når han lar sin røst lyde, er det brus av vann i himmelen; han lar dampene stige opp fra jordens ender; han gjør lyn med regn og fører vinden ut av sine forrådskamre.
11På den tiden skal det sies til dette folket og til Jerusalem: En tørr vind fra ørkenens høyder blåser mot mitt folks datter, ikke for å vifte og ikke for å rense kornet,
12en vind for sterk til det kommer fra disse høydene. Nå vil jeg også felle dom over dem.
7Lyset er sannelig godt, og det er en glede for øynene å se solen.
7Han lar skyer stige opp fra jordens ender; han lager lyn til regnet; han fører vinden ut fra sine forrådskamre.
32Han lar en sti skinne etter seg; en skulle tro dypet var gråhvitt.
19Hvor går veien dit lyset bor? Og mørket, hvor er dets sted,
25Alle kan se det; mennesker kan skue det på avstand.
5Se, selv månen skinner ikke; ja, stjernene er ikke rene i hans øyne.
11Se, han går forbi meg, men jeg ser ham ikke; han farer forbi, men jeg merker det ikke.
13Når han lar sin røst lyde, er det en mengde vann i himmelen, og han lar tåker stige opp fra jordens ender; han gjør lyn med regn og fører vinden ut av sine forrådskamre.
12Ved glansen foran ham fór de tette skyene forbi, med hagl og ildglør.
9Fra sør kommer virvelvinden, og kulden fra nord.
8Med mål og måte, når du driver det bort, går du i rette med det; han holder sin barske vind tilbake på østavindens dag.
5Løft blikket mot himmelen og se; legg merke til skyene som er høyere enn deg.
3Vil du rette dine øyne mot en slik som meg og føre meg for retten?
34Kan du løfte din røst til skyene, så mengder av vann dekker deg?
38når støvet blir hardt og jordklumpene kleber sammen?
3Er det tall på hans hærer? Over hvem går ikke hans lys opp?
17Dine dager skal være klarere enn høylys dag; du skal stråle, du skal være som morgenen.
8Han binder vannene i sine tette skyer, og skyen brister ikke under dem.
9Han skjuler synet av sin trone og brer sin sky over den.
21For hans øyne følger menneskets veier, han ser alle dets ferd.
6For han sier til snøen: Bli på jorden! Likeså til småregnet og til det kraftige regnet som viser hans kraft.
3Og øynene til dem som ser, skal ikke være sløret, og ørene til dem som hører, skal gi akt.
26Hvis jeg skuet på solen når den skinte, eller på månen som gikk i sin glans;