Jobs bok 26:8
Han binder vannene i sine tette skyer, og skyen brister ikke under dem.
Han binder vannene i sine tette skyer, og skyen brister ikke under dem.
Han binder vannet i sine skyer, og skyen blir ikke revet opp under dem.
Han binder vannet i sine skyer, skyen revner ikke under dem.
Han binder vannet i sine tykke skyer, og skyen revner ikke under det.
Han samler vannet i skyene; de holder seg hele.
Han binder vannene i sine tykke skyer, og skyen revner ikke under dem.
Han holder vannene i sine tette skyer; skyene revner ikke under dem.
Han binder vannet i sine skyer, men skyene brister ikke under dem.
Han binder vannene i sine skyer, og skyene brister ikke under dem.
Han binder vannene i sine tette skyer, og skyen brister ikke under dem.
Han binder vannene med sine tette skyer, og skyene sprenges ikke under dem.
Han binder vannene i sine tette skyer, og skyen brister ikke under dem.
Han binder vannet i sine skyer, likevel sprekker ikke skyene under det.
He binds up the waters in his clouds, yet the cloud is not torn apart beneath them.
Han binder vannene i sine skyer, men skyene revner ikke under dem.
Han binder Vandet tilsammen i sine Skyer, dog brister Skyen ikke under dem.
He bindeth up the waters in his thick clouds; and the cloud is not rent under them.
Han binder vannene i sine tette skyer, og skyen brister ikke under dem.
He binds up the waters in His thick clouds; and the cloud is not rent under them.
Han binder vannene i sine tette skyer, og skyen brister ikke under dem.
Han binder vannene i sine tette skyer, og skyene revner ikke under dem.
Han binder vannene i sine tette skyer, og skyen revner ikke under dem.
Ved ham er vannene lukket inne i hans tette skyer, og skyen gir ikke etter under dem.
He byndeth ye water in his cloudes, that they fall not downe together.
He bindeth the waters in his cloudes, and the cloude is not broken vnder them.
He byndeth the water in his cloudes, & the cloude is not broken vnder them.
He bindeth up the waters in his thick clouds; and the cloud is not rent under them.
He binds up the waters in his thick clouds, And the cloud is not burst under them.
Binding up the waters in His thick clouds, And the cloud is not rent under them.
He bindeth up the waters in his thick clouds; And the cloud is not rent under them.
He bindeth up the waters in his thick clouds; And the cloud is not rent under them.
By him the waters are shut up in his thick clouds, and the cloud does not give way under them.
He binds up the waters in his thick clouds, and the cloud is not burst under them.
He locks the waters in his clouds, and the clouds do not burst with the weight of them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Han skjuler synet av sin trone og brer sin sky over den.
10Han har trukket en grense rundt vannflaten, på grensen mellom lys og mørke.
11Himmelens søyler skjelver og blir forferdet ved hans trussel.
12Med sin kraft deler han havet, og med sin innsikt gjennomborer han den hovmodige.
13Ved sin Ånd har han prydet himlene; hans hånd har formet den buktende slangen.
11Også med regn tynger han den tette skyen; han sprer sin lysende sky.
12Den blir drevet rundt etter hans råd, for at de skal gjøre alt det han befaler dem over hele jordens flate.
32Med skyer dekker han lyset, og han befaler det å ikke skinne når en sky kommer imellom.
27For han trekker opp vanndråpene; de strømmer ned som regn etter den dampen som stiger.
28Dette lar skyene falle og strømme rikelig ned over menneskene.
29Hvem kan også forstå skyenes utbredelse eller drønnet fra hans telt?
30Se, han brer sitt lys over det og dekker havets bunn.
28da han festet skyene der oppe, da han styrket kildene i dypet,
29da han satte for havet en grense, så vannet ikke skulle gå over hans bud, da han fastsatte jordens grunnvoller,
7Han spenner nordhimmelen ut over det tomme og henger jorden på intet.
11Det setter demninger for vannstrømmer, og det som er skjult, bringer det fram i lyset.
14Tykke skyer skjuler ham, så han ikke ser; han vandrer på himmelhvelvingen.
34Kan du løfte din røst til skyene, så mengder av vann dekker deg?
16Når han lar sin røst lyde, er det brus av vann i himmelen; han lar dampene stige opp fra jordens ender; han gjør lyn med regn og fører vinden ut av sine forrådskamre.
12Han gjorde mørket til sine paviljonger omkring seg, mørke vann og tette skyer på himmelen.
12Han har skapt jorden ved sin kraft, grunnfestet verden ved sin visdom og spent ut himmelen ved sin forstand.
13Når han lar sin røst lyde, er det en mengde vann i himmelen, og han lar tåker stige opp fra jordens ender; han gjør lyn med regn og fører vinden ut av sine forrådskamre.
11Han gjorde mørket til sitt skjul; hans telt rundt ham var mørke vann og tette skyer i himlene.
12Ved glansen foran ham fór de tette skyene forbi, med hagl og ildglør.
7Han samler havets vann som i en haug; han legger dypet i forrådskamre.
25Da han fastsatte vekt for vinden og målte opp vannene.
26Da han satte en lov for regnet og en vei for lynet i tordenen:
15Se, han holder vannene tilbake, og de tørker ut; han slipper dem også løs, og de velter landet.
7Han lar skyer stige opp fra jordens ender; han lager lyn til regnet; han fører vinden ut fra sine forrådskamre.
37Hvem kan telle skyene med visdom, eller holde igjen himmelens vannsekker,
3Han lar den fare under hele himmelen, og sine lyn til jordens ender.
4Etter den brøler en røst; han tordner med sin høyhets røst, og han holder dem ikke tilbake når hans røst høres.
5Gud tordner underfullt med sin røst; store ting gjør han, som vi ikke kan forstå.
6For han sier til snøen: Bli på jorden! Likeså til småregnet og til det kraftige regnet som viser hans kraft.
15Vet du når Gud ordnet dem og lot lyset fra sin sky skinne?
16Vet du noe om skyenes likevekt, om de underfulle gjerningene til ham som er fullkommen i kunnskap?
9da jeg kledde den med skyer og gjorde tett mørke til svøpeband for den,
3du som legger bjelkene til dine saler på vannene; som gjør skyene til din vogn; som vandrer på vindens vinger;
7Han befaler solen, og den går ikke opp; han forsegler stjernene.
8Han alene spenner ut himmelen og vandrer på havets bølger.
24På hvilken vei blir lyset fordelt, og østvinden spredt over jorden?
25Hvem har laget en renne for strømmende vann, og en vei for lynet i tordenen,
26for å la regnet falle på jorden der ingen er, på ødemarken hvor det ikke er et menneske,
6Han bygger sine kamre i himmelen og har grunnfestet sin hvelving på jorden; han kaller på havets vann og heller det ut over jordens overflate. Herren er hans navn.
8Ild og hagl, snø og skodde, stormvind som fullbyrder hans ord.
20Ved hans kunnskap ble dypene brutt opp, og skyene lar dugg falle.
8Han som dekker himmelen med skyer, som gir regn til jorden, som lar gresset gro på fjellene.
18Har du sammen med ham strakt ut himmelen, som er sterk og som et støpt speil?
23Likevel bød han skyene der oppe og åpnet himmelens dører.
11Mørke er det, så du ikke ser, og mengder av vann dekker deg.