Jobs bok 37:15
Vet du når Gud ordnet dem og lot lyset fra sin sky skinne?
Vet du når Gud ordnet dem og lot lyset fra sin sky skinne?
Vet du hvordan Gud legger det over dem og lar lyset fra sin sky bryte fram?
Vet du hvordan Gud setter dem på plass og lar lyset fra sin sky bryte fram?
Vet du når Gud bestemmer over dem og lar lyset fra sin sky skinne?
Vet du hvordan Gud gir dem ordre og får sitt lys til å skinne gjennom skyene?
Vet du når Gud bestemte dem, og lot hans lys skinne fra skyen?
Vet du når Gud skapte dem og lot lyset fra sin sky skinne frem?
Vet du hvordan Gud styrer dem og hvordan han lar skyens lys stråle?
Vet du hvordan Gud bestemmer over dem, og lar sitt lys skinne gjennom skyene?
Vet du når Gud bestemte dem, og fikk lyset fra sin sky til å skinne?
Vet du når Gud fastsatte dem, og lot lyset fra sin sky skinne?
Vet du når Gud bestemte dem, og fikk lyset fra sin sky til å skinne?
Vet du hvordan Gud setter dem på plass og får lys til å lyse opp sitt skydekke?
Do you know how God orders them and how He causes the lightning of His clouds to shine?
Vet du hvordan Gud gir dem sin befaling, og får lys til å skinne fra hans sky?
Veed du, naar Gud lægger (Saadant) paa dem, og naar han lader sin Skyes Lys skinne?
Dost thou know when God disposed them, and caused the light of his cloud to shine?
Vet du når Gud arrangerte dem, og fikk lyset fra sin sky til å skinne?
Do you know when God arranged them, and caused the light of his cloud to shine?
Vet du hvordan Gud kontrollerer dem, og får skyenes lyn til å skinne?
Vet du når Gud plasserer dem, og får lyset i sin sky til å skinne?
Vet du hvordan Gud legger sin befaling på dem, og får skyens lyn til å lyse?
Har du kunnskap om Guds orden i hans gjerninger, hvordan han lar skyens lys være synlig?
Art thou of coucel with God, when he doth these thinges? When he causeth the light to come forth of his cloudes?
Diddest thou knowe when God disposed them? & caused the light of his cloud to shine?
Didst thou know when God disposed them? & caused the light of his cloudes to shine?
Dost thou know when God disposed them, and caused the light of his cloud to shine?
Do you know how God controls them, And causes the lightning of his cloud to shine?
Dost thou know when God doth place them, And caused to shine the light of His cloud?
Dost thou know how God layeth `his charge' upon them, And causeth the lightning of his cloud to shine?
Dost thou know how God layeth [his charge] upon them, And causeth the lightning of his cloud to shine?
Have you knowledge of God's ordering of his works, how he makes the light of his cloud to be seen?
Do you know how God controls them, and causes the lightning of his cloud to shine?
Do you know how God commands them, how he makes lightning flash in his storm cloud?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Vet du noe om skyenes likevekt, om de underfulle gjerningene til ham som er fullkommen i kunnskap?
17Hvorfor blir klærne dine varme når han stilner jorden med sønnavinden?
18Har du sammen med ham strakt ut himmelen, som er sterk og som et støpt speil?
32Med skyer dekker han lyset, og han befaler det å ikke skinne når en sky kommer imellom.
11Også med regn tynger han den tette skyen; han sprer sin lysende sky.
12Den blir drevet rundt etter hans råd, for at de skal gjøre alt det han befaler dem over hele jordens flate.
24På hvilken vei blir lyset fordelt, og østvinden spredt over jorden?
25Hvem har laget en renne for strømmende vann, og en vei for lynet i tordenen,
12Er ikke Gud i himmelens høyde? Se hvor høyt stjernene står!
13Og du sier: Hvordan kan Gud vite? Kan han dømme gjennom det mørke skylaget?
14Tykke skyer skjuler ham, så han ikke ser; han vandrer på himmelhvelvingen.
14Hør på dette, Job: Stå stille og tenk over Guds undergjerninger.
33Kjenner du himmelens lover? Kan du fastsette dens herredømme på jorden?
34Kan du løfte din røst til skyene, så mengder av vann dekker deg?
35Kan du sende lynet av sted, så det går og sier til deg: Her er vi?
29Hvem kan også forstå skyenes utbredelse eller drønnet fra hans telt?
30Se, han brer sitt lys over det og dekker havets bunn.
26Da han satte en lov for regnet og en vei for lynet i tordenen:
21Og nå ser ikke menneskene det klare lyset i skyene; men vinden blåser forbi og renser dem.
22Fra nord kommer klart vær; hos Gud er fryktinngytende majestet.
3Han lar den fare under hele himmelen, og sine lyn til jordens ender.
4Etter den brøler en røst; han tordner med sin høyhets røst, og han holder dem ikke tilbake når hans røst høres.
5Gud tordner underfullt med sin røst; store ting gjør han, som vi ikke kan forstå.
6For han sier til snøen: Bli på jorden! Likeså til småregnet og til det kraftige regnet som viser hans kraft.
18Har du overskuet jordens vidde? Si det, hvis du vet alt dette.
19Hvor går veien dit lyset bor? Og mørket, hvor er dets sted,
20så du kan føre det til dets grense og kjenne veiene til dets hus?
21Vet du det fordi du da ble født, eller fordi dine dager er så mange?
22Har du vært inne i snøens forrådskamre, eller sett haglens forrådskamre,
12Har du, siden dine dager begynte, gitt morgenrøden befaling og latt daggryet kjenne sin plass,
37Hvem kan telle skyene med visdom, eller holde igjen himmelens vannsekker,
38når støvet blir hardt og jordklumpene kleber sammen?
3Er det tall på hans hærer? Over hvem går ikke hans lys opp?
2Hvem er dette som formørker mitt råd med ord uten kunnskap?
7Han lar skyer stige opp fra jordens ender; han lager lyn til regnet; han fører vinden ut fra sine forrådskamre.
16Når han lar sin røst lyde, er det brus av vann i himmelen; han lar dampene stige opp fra jordens ender; han gjør lyn med regn og fører vinden ut av sine forrådskamre.
27For han trekker opp vanndråpene; de strømmer ned som regn etter den dampen som stiger.
18Din tordens røst var i himmelen; lynene lyste opp verden; jorden skalv og ristet.
9da jeg kledde den med skyer og gjorde tett mørke til svøpeband for den,
3du som legger bjelkene til dine saler på vannene; som gjør skyene til din vogn; som vandrer på vindens vinger;
13Når han lar sin røst lyde, er det en mengde vann i himmelen, og han lar tåker stige opp fra jordens ender; han gjør lyn med regn og fører vinden ut av sine forrådskamre.
8Han binder vannene i sine tette skyer, og skyen brister ikke under dem.
9Han skjuler synet av sin trone og brer sin sky over den.
12Ved glansen foran ham fór de tette skyene forbi, med hagl og ildglør.
5Løft blikket mot himmelen og se; legg merke til skyene som er høyere enn deg.
4Hans lyn lyste opp verden; jorden så det og skalv.
9Har du en arm som Gud? Eller kan du tordne med en stemme som hans?
12Han gjorde mørket til sine paviljonger omkring seg, mørke vann og tette skyer på himmelen.
3Vil du rette dine øyne mot en slik som meg og føre meg for retten?
14Se, dette er bare en del av hans veier – hvor lite hører vi ikke om ham! Men hans krafts torden, hvem kan forstå?