Jobs bok 38:12
Har du, siden dine dager begynte, gitt morgenrøden befaling og latt daggryet kjenne sin plass,
Har du, siden dine dager begynte, gitt morgenrøden befaling og latt daggryet kjenne sin plass,
Har du i dine dager befalt morgenen, vist daggryet dets plass,
Har du i din levetid gitt morgenen befaling, fått daggry til å kjenne sin plass,
Har du i dine dager befalt morgenen og latt morgenroden kjenne sitt sted,
Har du noen gang, fra den dagen du ble født, befalt morgenen til å bryte frem, kan du vise morgenrøden dens plass,
Har du noensinne befalt morgenens komme, har du vist morgenrøden sin plass,
Har du befalt morgenen siden dine dager; og fått daggryet til å vite sin plass?
Har du noen gang i ditt liv befalt morgenen, har du vist morgenrøden dens plass,
Har du kommandert morgenen siden dine dager begynte, og vist daggryet dets sted?
Har du noen gang befalt morgenen å komme siden dine dager begynte, og vist morgenrøden dens sted,
Har du befalt morgenen siden dine dager, og fått daggryet til å innta sin plass?
Har du noen gang befalt morgenen å komme siden dine dager begynte, og vist morgenrøden dens sted,
Har du noensinne, siden dine dager begynte, befalt morgenen eller vist daggryet dets sted,
Have you ever commanded the morning or shown the dawn its place,
Har du noen gang befalt morgenen å gry og vist morgengryet dets sted,
Haver du i dine Dage budet Morgenen? haver du viist Morgenrøden sit Sted?
Hast thou commanded the morning since thy days; and caused the dayspring to know his place;
Har du befalt morgenen siden dine dager begynte, og fått morgenrøden til å kjenne sin plass?
Have you commanded the morning since your days began; and caused the dawn to know its place,
Har du befalt morgenen i dine dager, gitt daggryet dets plass;
Har du noen gang befalt morgenen å bryte frem, vist morgenrøden til sin plass,
Har du befalt morgenen siden dine dager begynte? Har du vist morgenrøden dens plass?
Har du, siden dine dager begynte, gitt ordrer til morgenen, eller fått daggryet til å kjenne sitt sted,
Hast thou geue the mornynge his charge (as soone as thou wast borne) and shewed the dayespringe his place,
Hast thou commanded the morning since thy dayes? Hast thou caused the morning to knowe his place,
Hast thou geue the morning his charge since thy dayes, and shewed the day spring his place,
¶ Hast thou commanded the morning since thy days; [and] caused the dayspring to know his place;
"Have you commanded the morning in your days, And caused the dawn to know its place;
Hast thou commanded morning since thy days? Causest thou the dawn to know its place?
Hast thou commanded the morning since thy days `began', `And' caused the dayspring to know its place;
Hast thou commanded the morning since thy days [began], [And] caused the dayspring to know its place;
Have you, from your earliest days, given orders to the morning, or made the dawn conscious of its place;
"Have you commanded the morning in your days, and caused the dawn to know its place;
Have you ever in your life commanded the morning, or made the dawn know its place,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Hvor var du da jeg la jordens grunnvoller? Si det, hvis du har innsikt.
5Hvem fastsatte dens mål, om du vet det, eller hvem strakte målesnoren over den?
6Hva ble dens fundamenter festet på, eller hvem la dens hjørnestein,
7da morgenstjernene sang sammen, og alle Guds sønner jublet av glede?
8Hvem stengte sjøen inne med porter da den brøt fram, som om den kom ut av mors liv,
9da jeg kledde den med skyer og gjorde tett mørke til svøpeband for den,
10og fastsatte for den en grense og satte bommer og dører,
11og sa: Til hit skal du komme, men ikke lenger; her skal dine stolte bølger stanse?
16Har du steget ned til havets kilder, eller vandret for å utforske dypet?
17Er dødens porter blitt åpnet for deg, eller har du sett dødsskyggens dører?
18Har du overskuet jordens vidde? Si det, hvis du vet alt dette.
19Hvor går veien dit lyset bor? Og mørket, hvor er dets sted,
20så du kan føre det til dets grense og kjenne veiene til dets hus?
21Vet du det fordi du da ble født, eller fordi dine dager er så mange?
22Har du vært inne i snøens forrådskamre, eller sett haglens forrådskamre,
23som jeg har spart til trengselstiden, til kampens og krigens dag?
24På hvilken vei blir lyset fordelt, og østvinden spredt over jorden?
25Hvem har laget en renne for strømmende vann, og en vei for lynet i tordenen,
31Kan du knytte Sjustjernens bånd eller løse Orions lenker?
32Kan du føre fram dyrekretsens stjerner i deres tid, eller lede Store Bjørn med dens unger?
33Kjenner du himmelens lover? Kan du fastsette dens herredømme på jorden?
34Kan du løfte din røst til skyene, så mengder av vann dekker deg?
35Kan du sende lynet av sted, så det går og sier til deg: Her er vi?
10Han har trukket en grense rundt vannflaten, på grensen mellom lys og mørke.
13så det griper om jordens ender og de ugudelige rystes ut av den?
15Vet du når Gud ordnet dem og lot lyset fra sin sky skinne?
16Vet du noe om skyenes likevekt, om de underfulle gjerningene til ham som er fullkommen i kunnskap?
15Du lot kilden og strømmen bryte fram; du tørket ut mektige elver.
16Dagen er din, natten også er din; du har skapt lyset og solen.
17Du har fastsatt alle jordens grenser; du har skapt sommer og vinter.
28da han festet skyene der oppe, da han styrket kildene i dypet,
29da han satte for havet en grense, så vannet ikke skulle gå over hans bud, da han fastsatte jordens grunnvoller,
7Han befaler solen, og den går ikke opp; han forsegler stjernene.
8Han alene spenner ut himmelen og vandrer på havets bølger.
18Har du sammen med ham strakt ut himmelen, som er sterk og som et støpt speil?
9Du satte en grense de ikke skal gå over, så de ikke igjen dekker jorden.
8De som bor ved de ytterste ender, frykter for dine tegn; du lar morgen og kveld bryte ut i jubel.
17Dine dager skal være klarere enn høylys dag; du skal stråle, du skal være som morgenen.
9Hvis jeg tar morgenrødens vinger og slår meg ned ved havets ytterste grense,
4Vet du ikke dette fra gammelt av, siden mennesket ble satt på jorden,
14Gud sa: La det bli lys på himmelhvelvingen til å skille dag fra natt, og la dem være til tegn, til fastsatte tider, til dager og år.
28Har regnet en far, eller hvem har født duggdråpene?
5Solen står også opp, solen går ned, og skynder seg tilbake til stedet der den sto opp.
13Men til deg har jeg ropt, HERRE, og om morgenen skal min bønn komme deg i møte.
28Du skal også fastsette noe, og det skal bli stadfestet for deg; og lys skal skinne på dine veier.
19Han satte månen til å fastsette tider; solen vet når den skal gå ned.
2Før solen, lyset, månen og stjernene mørkner, og skyene vender tilbake etter regnet.
3Er det tall på hans hærer? Over hvem går ikke hans lys opp?
21Vet dere ikke? Har dere ikke hørt? Er det ikke blitt fortalt dere fra begynnelsen? Har dere ikke forstått fra jordens grunnvoller?
9La skumringens stjerner bli mørke for den; la den se etter lys, men ikke finne det; la den heller ikke se dagens gry.