Elifas fra Teman tar ordet
Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
Elifas: Job taler tomt og dømmer seg selv
Skal en vis mann føre fram tom visdom og fylle magen med østenvind?
Skal han føre ord med unyttig snakk, med taler som ikke gjør noen nytte?
Ja, du kaster gudsfrykt fra deg og holder bønnen tilbake for Gud.
For munnen din lar din misgjerning komme til orde, og du velger de listiges språk.
Din egen munn feller dom over deg, ikke jeg; ja, dine egne lepper vitner mot deg.
Elifas avviser Jobs særvisdom og hans holdning mot Gud
Er du det første mennesket som ble født? Eller ble du til før fjellene?
Har du lyttet til Guds hemmelige råd, og holder du visdommen for deg selv?
Hva vet du som ikke vi vet? Hva forstår du som ikke også vi forstår?
Hos oss er både gråhårede og svært gamle menn, langt eldre enn din far.
Er Guds trøst lite verdt for deg? Er det noen hemmelig sak hos deg?
Hvorfor driver hjertet ditt deg bort? Og hvorfor blunker øynene dine hånlig,
så du vender ånden din mot Gud og lar slike ord slippe ut av munnen?
Ingen er rene for Gud, minst av alt mennesker
Hva er et menneske, at det skulle være rent, og en som er født av en kvinne, at han skulle være rettferdig?
Se, han stoler ikke på sine hellige; ja, himlene er ikke rene i hans øyne.
Hvor mye mer avskyelig og uren er da mennesket, som drikker urett som vann!
Vismennenes lære: den ugudelige jages av frykt og mørke
Jeg vil vise deg; hør på meg. Det jeg har sett, vil jeg gjøre kjent,
slik vise menn har fortalt fra fedrene sine og ikke skjult,
til dem alene ble landet gitt, og ingen fremmed fikk innpass blant dem.
Den ugudelige pines alle sine dager, og tallet på år er skjult for undertrykkeren.
Skrekkens lyd er i hans ører; midt i velstand kommer ødeleggeren over ham.
Han tror ikke at han skal slippe ut av mørket, og sverdet ligger og venter på ham.
Han flakker omkring etter brød og sier: Hvor er det? Han vet at mørkets dag står for døren.
Nød og trengsel gjør ham redd; de overmanner ham som en konge klar til strid.
Årsak: opprør mot Gud og hovmodig selvsikkerhet
For han rekker hånden ut mot Gud og setter seg opp mot Den Allmektige.
Han stormer mot ham med stiv nakke, med de tykke buene på skjoldene sine foran seg.
For han har dekket ansiktet med fett og lagt fettfolder på sidene.
Enden for den ugudelige: ødeleggelse, tap og fruktløshet
Han bor i øde byer og i hus som ingen bebor, som står for å bli til hauger.
Han skal ikke bli rik, hans gods skal ikke vare, og han skal ikke forlenge dets velstand på jorden.
Han skal ikke slippe ut av mørket; flammen skal tørke ut grenene hans, og ved pusten fra hans munn skal han bli borte.
La ikke den som er forført, stole på tomhet; for tomhet blir hans lønn.
Det skal skje før tiden hans, og hans gren skal ikke bli grønn.
Som vintreet skal han riste av seg sin umodne drue, og som oliventreet kaste av seg blomsten.
Hyklernes fellesskap ødes; urett unnfanges og fødes
For hyklernes menighet skal bli øde, og ild skal fortære teltene til dem som tar imot bestikkelser.
De unnfanger ulykke, føder tomhet, og magen deres forbereder svik.