Salmenes bok 18:12
Ved glansen foran ham fór de tette skyene forbi, med hagl og ildglør.
Ved glansen foran ham fór de tette skyene forbi, med hagl og ildglør.
Han gjorde mørket til sitt skjul, et telt omkring seg: mørke vann, tette skyer.
Han gjorde mørket til sitt skjul; rundt seg hadde han sin bolig: mørke vann, tette skyer.
Av glansen foran ham brøt skyene frem med hagl og ildglør.
Han gjorde mørket til sitt skjul, som et telt rundt seg, tykke skyer av mørke vann.
Skyenes lys for ham ble brutt gjennom av hagl og glør av ild.
Ved lyset som var foran ham, forsvant hans tykke skyer; det var hagl og glør av ild.
Han gjorde mørke til sitt skjul, et telt rundt omkring seg; mørke vann og tykke skyer.
Han gjorde mørket til sitt skjul, rundt seg satte han sitt telt, mørke vann og tette skyer.
Ut fra hans lysglans passerte de tette skyer, hagl og ildkuler.
Foran ham skilte hans tette skyer seg, sammen med hagl og kull av ild.
Ut fra hans lysglans passerte de tette skyer, hagl og ildkuler.
Han gjorde mørket til sitt dekke, sitt hus omkring seg, mørke vann, tette skyer.
He made darkness His covering, His canopy around Him—the dark rain clouds of the skies.
Han gjorde mørket til sitt dekke, rundt seg sin bolig, mørke vann, tette skyer av himmelen.
Han satte Mørkhed til sit Skjul, hans Paulun var trindt omkring ham; (der vare) mørke Vande (og) tykke Skyer.
At the brightness that was before him his thick clouds passed, hail stones and coals of fire.
Glimtet foran ham brøt gjennom skyene, med hagl og ildglo.
At the brightness before him his thick clouds passed, hailstones and coals of fire.
Ved lysglansen foran ham passerte mørke skyer, hagl og ildglør.
Ut fra stråleglansen foran Ham gikk Hans tykke skyer, hagl og ildglør.
Fra glansen foran ham forsvant de tykke skyene, hagl og ildglør.
Foran hans strålende lys forsvant de mørke skyene, med haggel og ild.
At the brightness before him his thick clouds passed, Hailstones and coals of fire.
At the brightness that was before him his thick clouds passed, hail stones and coals of fire.
At the brightnes off his presence the cloudes remoued, with hale stones & coales of fyre.
At the brightnes of his presence his clouds passed, haylestones and coles of fire.
His cloudes, haylestones, and coles of fire: fell downe before hym after lyghtnyng.
At the brightness [that was] before him his thick clouds passed, hail [stones] and coals of fire.
At the brightness before him his thick clouds passed, Hailstones and coals of fire.
From the brightness over-against Him His thick clouds have passed on, Hail and coals of fire.
At the brightness before him his thick clouds passed, Hailstones and coals of fire.
At the brightness before him his thick clouds passed, Hailstones and coals of fire.
Before his shining light his dark clouds went past, raining ice and fire.
At the brightness before him his thick clouds passed, hailstones and coals of fire.
From the brightness in front of him came hail and fiery coals.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Herren tordnet i himmelen, og Den Høyeste lot sin røst lyde; hagl og ildglør.
14Ja, han skjøt ut sine piler og spredte dem, han sendte lyn og satte dem i forvirring.
12Han gjorde mørket til sine paviljonger omkring seg, mørke vann og tette skyer på himmelen.
13Fra glansen foran ham ble ildglør tent.
14Herren tordnet fra himmelen, og Den Høyeste lot sin røst lyde.
15Han skjøt ut piler og spredte dem, sendte lyn og slo dem med skrekk.
11Han gjorde mørket til sitt skjul; hans telt rundt ham var mørke vann og tette skyer i himlene.
8Ild og hagl, snø og skodde, stormvind som fullbyrder hans ord.
8Røyk steg opp fra hans nesebor, og ild fra hans munn fortærte; glør ble tent.
9Han bøyde himmelen og steg ned; mørke var under hans føtter.
9Røyk steg opp fra hans nesebor, og ild fra hans munn fortærte; glør ble tent av den.
10Han bøyde himmelen og steg ned; mørke var under hans føtter.
2Skyer og mørke omgir ham; rettferd og dom er grunnvollen for hans trone.
3En ild går foran ham og brenner opp hans fiender rundt omkring.
4Hans lyn lyste opp verden; jorden så det og skalv.
5Fjellene smeltet som voks for Herrens ansikt, for hele jordens Herre.
30Herren skal la sin herlige røst høres og vise hvordan hans arm slår ned, med vreden i sin harme og med en fortærende ilds flamme, med knusing og storm og haglsteiner.
4Hans glans var som lyset; stråler gikk ut fra hans hånd, der skjulte hans kraft seg.
5Foran ham gikk pesten, og glødende glør fór fram ved hans føtter.
32Han ga dem hagl i stedet for regn og flammende ild i landet deres.
17Skyene øste ut vann; himmelen lot sin røst lyde; også dine piler fór ut.
18Din tordens røst var i himmelen; lynene lyste opp verden; jorden skalv og ristet.
48da han overgav buskapen deres til hagl og hjordene til lynild,
5Fjellene skjelver for ham, haugene smelter; jorden brenner i hans nærvær, ja, verden og alle som bor der.
6Hvem kan stå seg foran hans harme? Hvem kan holde ut i hans brennende vrede? Hans raseri blir utøst som ild, og klippene styrter ned for ham.
32Med skyer dekker han lyset, og han befaler det å ikke skinne når en sky kommer imellom.
11Også med regn tynger han den tette skyen; han sprer sin lysende sky.
14Tykke skyer skjuler ham, så han ikke ser; han vandrer på himmelhvelvingen.
14Som en ild som brenner en skog, og som en flamme som setter fjellene i brann;
23Og Moses rakte staven sin mot himmelen, og Herren sendte torden og hagl, og ilden fór langs bakken. Herren lot hagl regne over landet Egypt.
24Det kom hagl, og ild blandet seg med haglet, svært voldsomt, slik det aldri hadde vært i hele landet Egypt siden det ble et folk.
13Når han lar sin røst lyde, er det en mengde vann i himmelen, og han lar tåker stige opp fra jordens ender; han gjør lyn med regn og fører vinden ut av sine forrådskamre.
9Han skjuler synet av sin trone og brer sin sky over den.
3Han lar den fare under hele himmelen, og sine lyn til jordens ender.
21Og nå ser ikke menneskene det klare lyset i skyene; men vinden blåser forbi og renser dem.
22Fra nord kommer klart vær; hos Gud er fryktinngytende majestet.
16Når han lar sin røst lyde, er det brus av vann i himmelen; han lar dampene stige opp fra jordens ender; han gjør lyn med regn og fører vinden ut av sine forrådskamre.
6For han sier til snøen: Bli på jorden! Likeså til småregnet og til det kraftige regnet som viser hans kraft.
26Da han satte en lov for regnet og en vei for lynet i tordenen:
7Herrens røst splitter ildflammene.
14Om dagen ledet han dem med en sky, og hele natten med en ildsøyle.
6Send ut lyn og spre dem; skyt dine piler og tilintetgjør dem.
17Han kaster ut isen som biter; hvem kan stå seg mot hans kulde?
18Han sender sitt ord og lar dem smelte; han lar sin vind blåse, og vannene renner.
18Har du sammen med ham strakt ut himmelen, som er sterk og som et støpt speil?
21Pusten hans antenner kull, og en flamme går ut av hans munn.
6Over de onde lar han feller regne, ild og svovel og en fryktelig storm; dette skal bli den del de får i sitt beger.
7Han lar skyer stige opp fra jordens ender; han lager lyn til regnet; han fører vinden ut fra sine forrådskamre.
4Fjellene smelter under ham, og dalene kløyves, som voks foran ilden, som vann som strømmer ned en bratt skråning.
3du som legger bjelkene til dine saler på vannene; som gjør skyene til din vogn; som vandrer på vindens vinger;