Salmenes bok 18:13
Herren tordnet i himmelen, og Den Høyeste lot sin røst lyde; hagl og ildglør.
Herren tordnet i himmelen, og Den Høyeste lot sin røst lyde; hagl og ildglør.
Fra glansen foran ham fór hans skyer forbi, hagl og ildglør.
Fra glansen foran ham fór hans skyer forbi, hagl og glør av ild.
HERREN tordnet i himmelen, Den Høyeste lot sin røst lyde -- hagl og ildglør.
Fra glansen foran ham drev hans skyer frem, med hagl og glødende ild.
Herren tordnet i himlene, den Høyeste lot sin stemme høre; hagl og glør av ild.
Herren tordnet i himmelen, og Den Høyeste ga sin røst; haglstein og glør av ild.
Av glansen foran ham brøt hans skyer fram med hagl og flammende glør.
I glansen foran ham fór hans skyer forbi, med hagl og glødende kull.
HERREN tordnet også på himmelen, den Høyeste lød sin røst; hagl og ildkuler.
Herren tordnet på himmelen, og den Høyeste rungte med sin røst; hagl og kull av ild fulgte hans ord.
HERREN tordnet også på himmelen, den Høyeste lød sin røst; hagl og ildkuler.
Av strålende glans for ham gikk hans skyer fram, hagl og glødende kull.
Out of the brightness of His presence, His clouds advanced, with hailstones and burning coals of fire.
Ut av glansen foran Ham gikk skyer gjennom, hagl og glør av ild.
Af Skinnet, (som var) for ham, fore hans Skyer frem, (ja) Hagel og gloende Kul.
The LORD also thundered in the heavens, and the Highest gave his voice; hail stones and coals of fire.
Herren tordnet i himmelen, Den Høyeste lød sin røst: hagl og ildglo.
The LORD also thundered in the heavens, and the Highest gave his voice; hailstones and coals of fire.
Herren tordnet i himmelen, Den Høyeste lot sin røst lyde: hagl og ildglør.
Og Herren tordnet i himmelen, Den Høyeste hevet sin røst, hagl og ildglør.
Herren tordnet i himmelen, Den Høyeste lot sin røst lyde, hagl og ildglør.
Herren tordnet i himmelen, og Den Høyestes stemme lød: Haggel og ildkraft.
Jehovah also thundered in the heavens, And the Most High uttered his voice, Hailstones and coals of fire.
The LORDE also thondred out of ye heaue, & the heyth gaue his thondre wt hale stones & coales of fyre.
The Lord also thundred in the heauen, and the Highest gaue his voyce, haylestones and coales of fire.
God also thundred out of heauen: and the most hyghest made his voyce to sounde, haylestones, and coles of fire.
The LORD also thundered in the heavens, and the Highest gave his voice; hail [stones] and coals of fire.
Yahweh also thundered in the sky, The Most High uttered his voice: Hailstones and coals of fire.
And thunder in the heavens doth Jehovah, And the Most High giveth forth His voice, Hail and coals of fire.
Jehovah also thundered in the heavens, And the Most High uttered his voice, Hailstones and coals of fire.
Jehovah also thundered in the heavens, And the Most High uttered his voice, Hailstones and coals of fire.
The Lord made thunder in the heavens, and the voice of the Highest was sounding out: a rain of ice and fire.
Yahweh also thundered in the sky. The Most High uttered his voice: hailstones and coals of fire.
The LORD thundered in the sky; the Most High shouted.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Han gjorde mørket til sitt skjul; hans telt rundt ham var mørke vann og tette skyer i himlene.
12Ved glansen foran ham fór de tette skyene forbi, med hagl og ildglør.
12Han gjorde mørket til sine paviljonger omkring seg, mørke vann og tette skyer på himmelen.
13Fra glansen foran ham ble ildglør tent.
14Herren tordnet fra himmelen, og Den Høyeste lot sin røst lyde.
15Han skjøt ut piler og spredte dem, sendte lyn og slo dem med skrekk.
8Ild og hagl, snø og skodde, stormvind som fullbyrder hans ord.
17Skyene øste ut vann; himmelen lot sin røst lyde; også dine piler fór ut.
18Din tordens røst var i himmelen; lynene lyste opp verden; jorden skalv og ristet.
14Ja, han skjøt ut sine piler og spredte dem, han sendte lyn og satte dem i forvirring.
15Da ble vannets løp synlige, og jordens grunnvoller ble avdekket ved din trussel, Herre, ved stormpusten fra dine nesebor.
30Herren skal la sin herlige røst høres og vise hvordan hans arm slår ned, med vreden i sin harme og med en fortærende ilds flamme, med knusing og storm og haglsteiner.
7Da skalv og skaket jorden; fjellenes grunnvoller ristet og bevet, fordi han var harm.
8Røyk steg opp fra hans nesebor, og ild fra hans munn fortærte; glør ble tent.
9Han bøyde himmelen og steg ned; mørke var under hans føtter.
48da han overgav buskapen deres til hagl og hjordene til lynild,
32Han ga dem hagl i stedet for regn og flammende ild i landet deres.
8Da skalv og ristet jorden; himmelens grunnvoller bevet og ristet, fordi han var harm.
9Røyk steg opp fra hans nesebor, og ild fra hans munn fortærte; glør ble tent av den.
10Han bøyde himmelen og steg ned; mørke var under hans føtter.
23Og Moses rakte staven sin mot himmelen, og Herren sendte torden og hagl, og ilden fór langs bakken. Herren lot hagl regne over landet Egypt.
6Send ut lyn og spre dem; skyt dine piler og tilintetgjør dem.
13Når han lar sin røst lyde, er det en mengde vann i himmelen, og han lar tåker stige opp fra jordens ender; han gjør lyn med regn og fører vinden ut av sine forrådskamre.
7Herrens røst splitter ildflammene.
3En ild går foran ham og brenner opp hans fiender rundt omkring.
4Hans lyn lyste opp verden; jorden så det og skalv.
3Han lar den fare under hele himmelen, og sine lyn til jordens ender.
4Etter den brøler en røst; han tordner med sin høyhets røst, og han holder dem ikke tilbake når hans røst høres.
5Gud tordner underfullt med sin røst; store ting gjør han, som vi ikke kan forstå.
6For han sier til snøen: Bli på jorden! Likeså til småregnet og til det kraftige regnet som viser hans kraft.
16Når han lar sin røst lyde, er det brus av vann i himmelen; han lar dampene stige opp fra jordens ender; han gjør lyn med regn og fører vinden ut av sine forrådskamre.
5Fjellene skjelver for ham, haugene smelter; jorden brenner i hans nærvær, ja, verden og alle som bor der.
6Hvem kan stå seg foran hans harme? Hvem kan holde ut i hans brennende vrede? Hans raseri blir utøst som ild, og klippene styrter ned for ham.
7Han lar skyer stige opp fra jordens ender; han lager lyn til regnet; han fører vinden ut fra sine forrådskamre.
14Som en ild som brenner en skog, og som en flamme som setter fjellene i brann;
15så jag dem med din storm og skrem dem med ditt uvær.
23Likevel bød han skyene der oppe og åpnet himmelens dører.
38Da falt Herrens ild og fortærte brennofferet, veden, steinene og støvet, og den slikket opp vannet som var i grøften.
11Mens de flyktet for Israel og var på nedstigningen mot Bet-Horon, lot Herren store haglsteiner falle over dem fra himmelen helt til Aseka, så de døde. Det var flere som døde av haglsteinene enn dem israelittene hogg ned med sverd.
11Også med regn tynger han den tette skyen; han sprer sin lysende sky.
7Ved din trussel flyktet de; ved din tordenrøst hastet de bort.
24Da lot Herren svovel og ild regne over Sodoma og Gomorra fra Herren, ned fra himmelen.
18Så ropte Samuel til Herren, og Herren sendte torden og regn den dagen. Da ble hele folket grepet av stor frykt for Herren og for Samuel.
3Herrens røst er over vannene; herlighetens Gud tordner; Herren er over de store vann.
26Da han satte en lov for regnet og en vei for lynet i tordenen:
33For ham som rir på himlenes himmel, fra gammel tid; se, han lar sin røst lyde, en mektig røst.
19Og Guds tempel i himmelen ble åpnet, og i hans tempel ble paktens ark sett, og det kom lyn, røster, tordendrønn, jordskjelv og stort hagl.
6Over de onde lar han feller regne, ild og svovel og en fryktelig storm; dette skal bli den del de får i sitt beger.
10Fjellene så deg og skalv; flommen av vann strømmet forbi. Dypet lot sin røst lyde og løftet sine hender høyt.
34Kan du løfte din røst til skyene, så mengder av vann dekker deg?