Nahum 1:5
Fjellene skjelver for ham, haugene smelter; jorden brenner i hans nærvær, ja, verden og alle som bor der.
Fjellene skjelver for ham, haugene smelter; jorden brenner i hans nærvær, ja, verden og alle som bor der.
Fjellene skjelver for ham, åsene smelter. Jorden hever seg for hans ansikt, verden og alle som bor i den.
Fjellene skjelver for ham, haugene smelter. Jorden hever seg for hans ansikt, verden og alle som bor der.
Fjellene skjelver for ham, og haugene smelter. Jorden hever seg for hans ansikt, verden og alle som bor i den.
Fjellene skjelver foran ham, og høydene faller sammen; jorden skjelver for hans åsyn, ja, verden og alle som bor der.
Fjellene skjelver foran ham, og haugene smelter, jorden rister for hans ansikt, ja, verden og alle som bor der.
Fjellene rister for ham, og bakkene smelter; jorden blir brent i hans nærvær, ja, verden og alt som bor der.
Fjellene skjelver for ham, og høydene smelter bort. Jorden rister foran hans ansikt, ja, hele verden og alle som bor der.
Fjellene skjelver foran ham, og haugene smelter bort. Jorden skaker for hans ansikt, ja, hele verden og alle som bor der.
Fjellene skjelver for ham, og åsene smelter; jorden rister foran hans ansikt, ja, verden og alle som bor der.
Fjellene skjelver foran ham, åsene smelter, og jorden brenner i hans nærvær; ja, hele verden og alt som bebor den.
Fjellene skjelver for ham, og åsene smelter; jorden rister foran hans ansikt, ja, verden og alle som bor der.
Fjellene skjelver foran ham, og haugene smelter bort. Jorden rister ved hans nærvær, ja, verden og alle som bor i den.
The mountains quake before him and the hills melt away. The earth trembles at his presence, the world and all who live in it.
Fjellene skjelver foran ham, og høydene smelter. Jorden rister for hans åsyn, ja, verden og alle som bor der.
Bjergene skjælve for ham, og Høiene smelte, og Jorden hæver sig for hans Ansigt, og Jorderige og Alle, som boe derpaa.
The mountains quake at him, and the hills melt, and the earth is burned at his presence, yea, the world, and all that dwell therein.
Fjellene skjelver for ham, og åsene smelter, og jorden brenner ved hans nærvær, ja, verden og alle som bor der.
The mountains quake at him, and the hills melt, and the earth is burned at his presence, yes, the world and all who dwell in it.
Fjellene skjelver foran ham, og høydene smelter bort. Jorden ryster ved hans nærvær, ja, verden og alle som bor i den.
Fjellene skjelver foran ham, og åsene smelter. Jorden løfter seg for hans ansikt, hele verden og alle som bor i den.
Fjellene skjelver foran ham, og høydene smelter; og jorden skaker for hans nærvær, ja, verden og alle som bor i den.
Fjellene skjelver for ham, og høydene smelter bort; jorden brytes i stykker foran ham, verden og alle som bor der.
The mountaynes tremble for him, the hilles consume. At the sight of him, the earth quaketh: yee the whole worlde, and all that dwell therin.
The mountaines tremble for him, and the hilles melt, & the earth is burnt at his sight, yea, the worlde, and all that dwell therein.
The mountaynes quake at his power and the hilles are resolued: the earth also burneth at his countenaunce, the worlde, and all that dwelleth therin.
The mountains quake at him, and the hills melt, and the earth is burned at his presence, yea, the world, and all that dwell therein.
The mountains quake before him, and the hills melt away. The earth trembles at his presence, yes, the world, and all who dwell in it.
Mountains have shaken because of Him, And the hills have been melted; And lifted up `is' the earth at His presence, And the world and all dwelling in it.
The mountains quake at him, and the hills melt; and the earth is upheaved at his presence, yea, the world, and all that dwell therein.
The mountains quake at him, and the hills melt; and the earth is upheaved at his presence, yea, the world, and all that dwell therein.
The mountains are shaking because of him, and the hills flowing away; the earth is falling to bits before him, the world and all who are in it.
The mountains quake before him, and the hills melt away. The earth trembles at his presence, yes, the world, and all who dwell in it.
The mountains tremble before him, the hills convulse; the earth is laid waste before him, the world and all its inhabitants are laid waste.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Hvem kan stå seg foran hans harme? Hvem kan holde ut i hans brennende vrede? Hans raseri blir utøst som ild, og klippene styrter ned for ham.
3En ild går foran ham og brenner opp hans fiender rundt omkring.
4Hans lyn lyste opp verden; jorden så det og skalv.
5Fjellene smeltet som voks for Herrens ansikt, for hele jordens Herre.
3For se, Herren går ut fra sitt sted; han stiger ned og trår på jordens høye steder.
4Fjellene smelter under ham, og dalene kløyves, som voks foran ilden, som vann som strømmer ned en bratt skråning.
7Da skalv og skaket jorden; fjellenes grunnvoller ristet og bevet, fordi han var harm.
8Røyk steg opp fra hans nesebor, og ild fra hans munn fortærte; glør ble tent.
4Herre, da du drog ut fra Se’ir, da du marsjerte fra Edoms marker, skalv jorden, himlene dryppet, ja, skyene lot vann strømme.
5Fjellene smeltet foran Herren, selv Sinai, foran Herren, Israels Gud.
32Han ser på jorden, og den skjelver; han rører ved fjellene, og de ryker.
8Da skalv og ristet jorden; himmelens grunnvoller bevet og ristet, fordi han var harm.
9Røyk steg opp fra hans nesebor, og ild fra hans munn fortærte; glør ble tent av den.
3Herren er sen til vrede og stor i kraft, men han lar ikke den skyldige være ustraffet. Herren har sin vei i virvelvinden og stormen, og skyene er støvet under hans føtter.
4Han truer havet og tørker det ut, han tørker bort alle elvene; Basan visner, Karmel likeså, og Libanons blomsterprakt visner.
20Da skal havets fisker og himmelens fugler og markens dyr og alt kryp som kryper på jorden, og alle mennesker på jorden, skjelve ved mitt nærvær. Fjellene skal styrte sammen, bratte skrenter skal falle, og hver mur skal falle til jorden.
5Foran ham gikk pesten, og glødende glør fór fram ved hans føtter.
6Han stod og målte jorden; han så og spredte folkeslagene. De evige fjell ble sønderslått, de urgamle haugene bøyde seg; hans veier er evige.
21for å komme inn i klippesprekkene og inn i bergkløftene, av redsel for Herren og for glansen av hans majestet, når han reiser seg for å ryste jorden voldsomt.
1Å, om du ville rive himmelen i stykker og stige ned, så fjellene smeltet for ditt ansikt!
2Som når smelteilden brenner, når ilden får vannet til å koke — for at ditt navn skal bli kjent for dine motstandere, så folkeslagene skjelver for ditt ansikt!
3Da du gjorde fryktinngytende ting vi ikke ventet, steg du ned; fjellene smeltet for ditt ansikt.
24Jeg så på fjellene – se, de skalv, og alle haugene ristet.
5Han flytter fjell før de merker det; han velter dem i sin vrede.
6Han rister jorden ut av dens plass, og dens søyler skjelver.
6Dere fjell, at dere sprang som værer; dere små åser, som lam?
7Skjelv, du jord, for Herrens åsyn, for Jakobs Guds åsyn;
6Folkeslagene bruste, rikene vaklet; han lot sin røst lyde, jorden smeltet.
10Fjellene så deg og skalv; flommen av vann strømmet forbi. Dypet lot sin røst lyde og løftet sine hender høyt.
30Bær ærefrykt for ham, hele jorden! Ja, verden står fast, den skal ikke rokkes.
5Det er Herren, hærskarenes Gud, som rører ved landet, så det smelter, og alle som bor der, sørger; hele landet hever seg som en flom og synker som Egypts elv.
5Bøy himlene, Herre, og stig ned; rør ved fjellene, så de ryker.
22For en ild er tent i min vrede; den skal brenne til dødsrikets dypeste dyp, fortære jorden med dens grøde og tenne ild i fjellenes grunnvoller.
8Ild og hagl, snø og skodde, stormvind som fullbyrder hans ord.
14Som en ild som brenner en skog, og som en flamme som setter fjellene i brann;
8Jorden skalv, også himlene dryppet for Guds nærvær; selv Sinai skalv for Gud, Israels Gud.
18Hele Sinai-fjellet sto i røyk fordi Herren steg ned på det i ild. Røyken steg som røyken fra en ovn, og hele fjellet ristet kraftig.
14Og himmelen ble rullet sammen som en bokrull, og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sitt sted.
18Din tordens røst var i himmelen; lynene lyste opp verden; jorden skalv og ristet.
19Da skal de gå inn i klippenes huler og ned i jordens grotter, av redsel for Herren og for glansen av hans majestet, når han reiser seg for å ryste jorden voldsomt.
30Herren skal la sin herlige røst høres og vise hvordan hans arm slår ned, med vreden i sin harme og med en fortærende ilds flamme, med knusing og storm og haglsteiner.
11Himmelens søyler skjelver og blir forferdet ved hans trussel.
12Ved glansen foran ham fór de tette skyene forbi, med hagl og ildglør.
13Derfor vil jeg ryste himmelen, og jorden skal rykke ut av sitt sted, i Herrens, hærskarenes Guds, harme og på hans brennende vredes dag.
3Vår Gud kommer og tier ikke; ild fortærer foran ham, og det stormer voldsomt omkring ham.
13Fra glansen foran ham ble ildglør tent.
16Havets renner kom til syne, jordens grunnvoller ble blottlagt ved Herrens trussel, ved pustens storm fra hans nesebor.
3Selv om bølgene bruser og skummer, selv om fjellene skjelver når havet reiser seg. Sela.
4Fjellene sprang som værer, de små åsene som lam.
8La hele jorden frykte Herren; la alle som bor i verden, stå i ærefrykt for ham.