Habakkuk 3:5
Foran ham gikk pesten, og glødende glør fór fram ved hans føtter.
Foran ham gikk pesten, og glødende glør fór fram ved hans føtter.
Pest går foran ham, og en brennende farsott følger ved hans føtter.
Pest gikk foran ham, og en brennende feber fulgte i hans spor.
Foran ham gikk pesten, og brannsott fulgte hans føtter.
Han bringer dom og fryktelig ødeleggelse foran seg; kaos følger i hans fotspor.
Foran ham gikk pest, og brennende hete kom etter hans føtter.
Fremfor ham kom pest, og brennende kull strømmet ut fra føttene hans.
Pest gikk foran ham, og sykdom fulgte hans fotspor.
Foran ham går pest, og sult farer ut etter hans føtter.
Foran ham gikk pestilensen, og brennende kull gikk frem ved hans føtter.
Foran ham gikk pesten, og glohete kull steg opp ved hans føtter.
Foran ham gikk pestilensen, og brennende kull gikk frem ved hans føtter.
Foran ham gikk pest, og ildsperrer kom etter hans føtter.
Plague went before Him, and pestilence followed His steps.
Foran ham går pest, og plager følger etter ham.
Pestilentse gik frem for hans Ansigt, og gloende Gløder udkom fra hans Fødder.
Before him went the pestilence, and burning coals went forth at his feet.
Foran ham gikk pest, og ildglød fulgte i hans fotspor.
Before Him went the pestilence, and burning coals went forth at His feet.
Pest gikk foran ham, og sykdom fulgte ved hans føtter.
Foran ham går pest, Og en brennende flammes glød går ut ved hans føtter.
Foran ham gikk pest, og brennende ild for hans føtter.
Foran ham gikk sykdom, og ild flammende ut ved hans føtter.
Before him went the pestilence, And fiery bolts went forth at his feet.
Before him went the pestilence, and burning coals went forth at his feet.
Destruccio goeth before him, and burnynge cressettes go from his fete.
Before him went the pestilence, and burning coales went forth before his feete.
Before him went the pestilence, and burning coales went foorth before his feete.
Before him went the pestilence, and burning coals went forth at his feet.
Plague went before him, And pestilence followed his feet.
Before Him goeth pestilence, And a burning flame goeth forth at His feet.
Before him went the pestilence, And fiery bolts went forth at his feet.
Before him went the pestilence, And fiery bolts went forth at his feet.
Before him went disease, and flames went out at his feet.
Plague went before him, and pestilence followed his feet.
Plague will go before him; pestilence will march right behind him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3En ild går foran ham og brenner opp hans fiender rundt omkring.
4Hans lyn lyste opp verden; jorden så det og skalv.
5Fjellene smeltet som voks for Herrens ansikt, for hele jordens Herre.
13Fra glansen foran ham ble ildglør tent.
9Røyk steg opp fra hans nesebor, og ild fra hans munn fortærte; glør ble tent av den.
10Han bøyde himmelen og steg ned; mørke var under hans føtter.
3Gud kom fra Teman, Den Hellige fra fjellet Paran. Sela. Hans herlighet dekket himmelen, og jorden var full av hans lovsang.
4Hans glans var som lyset; stråler gikk ut fra hans hånd, der skjulte hans kraft seg.
7Da skalv og skaket jorden; fjellenes grunnvoller ristet og bevet, fordi han var harm.
8Røyk steg opp fra hans nesebor, og ild fra hans munn fortærte; glør ble tent.
9Han bøyde himmelen og steg ned; mørke var under hans føtter.
5Fjellene skjelver for ham, haugene smelter; jorden brenner i hans nærvær, ja, verden og alle som bor der.
6Hvem kan stå seg foran hans harme? Hvem kan holde ut i hans brennende vrede? Hans raseri blir utøst som ild, og klippene styrter ned for ham.
12Ved glansen foran ham fór de tette skyene forbi, med hagl og ildglør.
13Herren tordnet i himmelen, og Den Høyeste lot sin røst lyde; hagl og ildglør.
6Han stod og målte jorden; han så og spredte folkeslagene. De evige fjell ble sønderslått, de urgamle haugene bøyde seg; hans veier er evige.
3En ild fortærer foran dem, og bak dem brenner en flamme. Landet er som Edens hage foran dem, men bak dem en øde ørken; ja, ingenting slipper unna dem.
3For se, Herren går ut fra sitt sted; han stiger ned og trår på jordens høye steder.
4Fjellene smelter under ham, og dalene kløyves, som voks foran ilden, som vann som strømmer ned en bratt skråning.
19Fra hans munn går brennende fakler, og gnister av ild springer ut.
20Av hans nesebor går røyk, som fra en kokende gryte eller kjele.
21Pusten hans antenner kull, og en flamme går ut av hans munn.
9Før grytene deres rekker å kjenne tornenes varme, feier han dem bort som av en virvelvind — både grønne og brennende — i sin vrede.
5Med larm som av vogner farer de over fjelltoppene, med lyd som av en ildflamme som fortærer halm, som et sterkt folk ordnet til strid.
6Folkene gripes av angst for dem, alle ansikter blekner.
14Som en ild som brenner en skog, og som en flamme som setter fjellene i brann;
3Vår Gud kommer og tier ikke; ild fortærer foran ham, og det stormer voldsomt omkring ham.
2Som når smelteilden brenner, når ilden får vannet til å koke — for at ditt navn skal bli kjent for dine motstandere, så folkeslagene skjelver for ditt ansikt!
3Da du gjorde fryktinngytende ting vi ikke ventet, steg du ned; fjellene smeltet for ditt ansikt.
13Rettferdighet skal gå foran ham og føre våre skritt inn på hans vei.
30Herren skal la sin herlige røst høres og vise hvordan hans arm slår ned, med vreden i sin harme og med en fortærende ilds flamme, med knusing og storm og haglsteiner.
5Fjellene smeltet foran Herren, selv Sinai, foran Herren, Israels Gud.
15Føttene hans var som skinnende bronse, som om de glødet i en ovn, og stemmen hans var som bruset av veldige vannmasser.
3I sin brennende vrede har han brutt alle Israels horn; han har trukket sin høyre hånd tilbake foran fienden. Han brant mot Jakob som en flammende ild som fortærer på alle kanter.
12I harme marsjerte du gjennom landet, i vrede tresket du hedningene.
3Og dere skal tråkke de onde ned; de skal være aske under sålene på føttene deres den dagen jeg gjør dette, sier Herren, hærskarenes Gud.
13Når det gjaldt livsvesenenes utseende, var de som brennende kull, som fakler; ilden fór fram og tilbake mellom livsvesenene; ilden strålte, og fra ilden gikk det ut lyn.
3Han forfulgte dem og gikk trygt fram, på veier han ikke før hadde gått med sine føtter.
7Så gikk Satan bort fra Herren og slo Job med smertefulle byller fra fotsålen til issen.
21for å komme inn i klippesprekkene og inn i bergkløftene, av redsel for Herren og for glansen av hans majestet, når han reiser seg for å ryste jorden voldsomt.
16Derfor skal Herren, hærskarenes Herre, sende tæring inn blant hans velnærte, og under hans herlighet skal han tenne en brann som brannen av ild.
2Da gikk det ild ut fra HERREN og fortærte dem, og de døde for HERRENS ansikt.
2Og han sa til mannen som var kledd i lin: Gå inn mellom hjulene, inn under kjeruben, fyll hendene dine med glør fra mellom kjerubene, og strø dem over byen. Og han gikk inn for øynene på meg.
18For ondskapen brenner som ild; den fortærer tornekratt og tistler, den setter fyr på skogens kratt, så det stiger opp som røyk.
27Se, Herrens navn kommer fra det fjerne, brennende i sin vrede, og byrden av den er tung; hans lepper er fulle av harme, og hans tunge er som en fortærende ild.
9Av redsel skal han flykte til sin festning, og hans fyrster skal bli redde for banneret, sier Herren, han som har sin ild på Sion og sin ovn i Jerusalem.
6Dens utgang er fra himmelens ende, og dens krets til den andre enden; ingenting er skjult for dens hete.
13Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den trengte igjennom dem. Han spente et nett for mine føtter, han fikk meg til å snu tilbake. Han gjorde meg øde og kraftløs hele dagen.
7I din store høyhet har du styrtet dem som reiste seg mot deg; du sendte din vrede, og den fortærte dem som halm.
32Han ser på jorden, og den skjelver; han rører ved fjellene, og de ryker.