Jesaja 64:1

Norsk KJV Aug 2025

Å, om du ville rive himmelen i stykker og stige ned, så fjellene smeltet for ditt ansikt!

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Mika 1:3-4 : 3 For se, Herren går ut fra sitt sted; han stiger ned og trår på jordens høye steder. 4 Fjellene smelter under ham, og dalene kløyves, som voks foran ilden, som vann som strømmer ned en bratt skråning.
  • Mark 1:10 : 10 Straks da han steg opp av vannet, så han himmelen åpne seg og Ånden dale ned over ham som en due.
  • Amos 9:13 : 13 Se, dager kommer, sier Herren, da den som pløyer, skal nå igjen den som høster, og den som tråkker druene, den som sår; fjellene skal dryppe av søt vin, og alle høydedrag skal flyte over.
  • Sal 68:8 : 8 Jorden skalv, også himlene dryppet for Guds nærvær; selv Sinai skalv for Gud, Israels Gud.
  • Sal 114:4-7 : 4 Fjellene sprang som værer, de små åsene som lam. 5 Hva var det med deg, du hav, siden du flyktet? Og med deg, Jordan, at du ble drevet tilbake? 6 Dere fjell, at dere sprang som værer; dere små åser, som lam? 7 Skjelv, du jord, for Herrens åsyn, for Jakobs Guds åsyn;
  • Sal 144:5-6 : 5 Bøy himlene, Herre, og stig ned; rør ved fjellene, så de ryker. 6 Send ut lyn og spre dem; skyt dine piler og tilintetgjør dem.
  • Jes 63:15 : 15 Se ned fra himmelen, og se fra din hellighets og din herlighets bolig! Hvor er din nidkjærhet og din styrke, dine inderlige følelser og din barmhjertighet mot meg? Er de holdt tilbake?
  • Amos 9:5 : 5 Det er Herren, hærskarenes Gud, som rører ved landet, så det smelter, og alle som bor der, sørger; hele landet hever seg som en flom og synker som Egypts elv.
  • 2 Mos 3:8 : 8 Jeg er kommet ned for å redde dem ut av egypternes hånd og føre dem opp fra det landet til et godt og vidstrakt land, et land som flyter av melk og honning, til stedet hvor kanaanittene, hetittene, amorittene, perisittene, hivittene og jebusittene bor.
  • 2 Mos 19:11 : 11 La dem være klare til den tredje dagen, for den tredje dagen skal Herren stige ned for øynene på hele folket på Sinai-fjellet.
  • 2 Mos 19:18-19 : 18 Hele Sinai-fjellet sto i røyk fordi Herren steg ned på det i ild. Røyken steg som røyken fra en ovn, og hele fjellet ristet kraftig. 19 Da hornet lød lenge og ble sterkere og sterkere, talte Moses, og Gud svarte ham med en røst.
  • Dom 5:4-5 : 4 Herre, da du drog ut fra Se’ir, da du marsjerte fra Edoms marker, skalv jorden, himlene dryppet, ja, skyene lot vann strømme. 5 Fjellene smeltet foran Herren, selv Sinai, foran Herren, Israels Gud.
  • Sal 18:7-9 : 7 Da skalv og skaket jorden; fjellenes grunnvoller ristet og bevet, fordi han var harm. 8 Røyk steg opp fra hans nesebor, og ild fra hans munn fortærte; glør ble tent. 9 Han bøyde himmelen og steg ned; mørke var under hans føtter. 10 Han fór på en kjerub og fløy, ja, han fløy på vindens vinger. 11 Han gjorde mørket til sitt skjul; hans telt rundt ham var mørke vann og tette skyer i himlene. 12 Ved glansen foran ham fór de tette skyene forbi, med hagl og ildglør. 13 Herren tordnet i himmelen, og Den Høyeste lot sin røst lyde; hagl og ildglør. 14 Ja, han skjøt ut sine piler og spredte dem, han sendte lyn og satte dem i forvirring. 15 Da ble vannets løp synlige, og jordens grunnvoller ble avdekket ved din trussel, Herre, ved stormpusten fra dine nesebor.
  • Sal 46:6 : 6 Folkeslagene bruste, rikene vaklet; han lot sin røst lyde, jorden smeltet.
  • 2 Pet 3:10-12 : 10 Men Herrens dag skal komme som en tyv om natten. Da skal himlene forgå med et veldig drønn, elementene skal smelte i brennende hete, og jorden og gjerningene som er på den, skal bli brent opp. 11 Når altså alt dette skal oppløses, hva slags mennesker bør dere da være, i all hellig livsførsel og gudsfrykt, 12 mens dere venter på og fremskynder Guds dags komme, den dag da himlene skal oppløses i brann og elementene smelte i brennende hete?
  • Åp 20:11 : 11 Og jeg så en stor, hvit trone, og ham som satt på den. For hans åsyn flyktet jord og himmel, og det ble ikke funnet noe sted for dem.
  • Nah 1:5-6 : 5 Fjellene skjelver for ham, haugene smelter; jorden brenner i hans nærvær, ja, verden og alle som bor der. 6 Hvem kan stå seg foran hans harme? Hvem kan holde ut i hans brennende vrede? Hans raseri blir utøst som ild, og klippene styrter ned for ham.
  • Hab 3:1-9 : 1 En bønn av profeten Habakkuk. Etter sjigionot. 2 HERRE, jeg har hørt din tale og ble redd. HERRE, gjenoppliv ditt verk i årenes løp, i årenes løp gjør det kjent. I vrede, kom i hu miskunn. 3 Gud kom fra Teman, Den Hellige fra fjellet Paran. Sela. Hans herlighet dekket himmelen, og jorden var full av hans lovsang. 4 Hans glans var som lyset; stråler gikk ut fra hans hånd, der skjulte hans kraft seg. 5 Foran ham gikk pesten, og glødende glør fór fram ved hans føtter. 6 Han stod og målte jorden; han så og spredte folkeslagene. De evige fjell ble sønderslått, de urgamle haugene bøyde seg; hans veier er evige. 7 Jeg så Kusjans telt i nød; teltdukene i Midjans land skalv. 8 Var HERREN harm på elvene? Var din vrede mot elvene, din harme mot havet, siden du red på dine hester og dine frelsesvogner? 9 Din bue ble lagt helt bar, etter de eder som ble gitt stammene – ditt ord. Sela. Du kløv jorden med elver. 10 Fjellene så deg og skalv; flommen av vann strømmet forbi. Dypet lot sin røst lyde og løftet sine hender høyt. 11 Sol og måne stod stille i sin bolig; ved lyset fra dine piler fór de, ved glansen fra ditt blinkende spyd. 12 I harme marsjerte du gjennom landet, i vrede tresket du hedningene. 13 Du dro ut til frelse for ditt folk, til frelse med din salvede; du knuste hodet fra den ugudeliges hus – du blottla grunnvollen helt til nakken. Sela.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    2Som når smelteilden brenner, når ilden får vannet til å koke — for at ditt navn skal bli kjent for dine motstandere, så folkeslagene skjelver for ditt ansikt!

    3Da du gjorde fryktinngytende ting vi ikke ventet, steg du ned; fjellene smeltet for ditt ansikt.

  • 83%

    5Bøy himlene, Herre, og stig ned; rør ved fjellene, så de ryker.

    6Send ut lyn og spre dem; skyt dine piler og tilintetgjør dem.

  • 78%

    3For se, Herren går ut fra sitt sted; han stiger ned og trår på jordens høye steder.

    4Fjellene smelter under ham, og dalene kløyves, som voks foran ilden, som vann som strømmer ned en bratt skråning.

  • Nah 1:4-6
    3 vers
    77%

    4Han truer havet og tørker det ut, han tørker bort alle elvene; Basan visner, Karmel likeså, og Libanons blomsterprakt visner.

    5Fjellene skjelver for ham, haugene smelter; jorden brenner i hans nærvær, ja, verden og alle som bor der.

    6Hvem kan stå seg foran hans harme? Hvem kan holde ut i hans brennende vrede? Hans raseri blir utøst som ild, og klippene styrter ned for ham.

  • 15Se ned fra himmelen, og se fra din hellighets og din herlighets bolig! Hvor er din nidkjærhet og din styrke, dine inderlige følelser og din barmhjertighet mot meg? Er de holdt tilbake?

  • 74%

    4Hans lyn lyste opp verden; jorden så det og skalv.

    5Fjellene smeltet som voks for Herrens ansikt, for hele jordens Herre.

    6Himmelen forkynner hans rettferd, og alle folk ser hans herlighet.

  • 8Jorden skalv, også himlene dryppet for Guds nærvær; selv Sinai skalv for Gud, Israels Gud.

  • Dom 5:4-5
    2 vers
    74%

    4Herre, da du drog ut fra Se’ir, da du marsjerte fra Edoms marker, skalv jorden, himlene dryppet, ja, skyene lot vann strømme.

    5Fjellene smeltet foran Herren, selv Sinai, foran Herren, Israels Gud.

  • 10Fjellene så deg og skalv; flommen av vann strømmet forbi. Dypet lot sin røst lyde og løftet sine hender høyt.

  • 18Hele Sinai-fjellet sto i røyk fordi Herren steg ned på det i ild. Røyken steg som røyken fra en ovn, og hele fjellet ristet kraftig.

  • 32Han ser på jorden, og den skjelver; han rører ved fjellene, og de ryker.

  • 18Din tordens røst var i himmelen; lynene lyste opp verden; jorden skalv og ristet.

  • 71%

    8Da skalv og ristet jorden; himmelens grunnvoller bevet og ristet, fordi han var harm.

    9Røyk steg opp fra hans nesebor, og ild fra hans munn fortærte; glør ble tent av den.

    10Han bøyde himmelen og steg ned; mørke var under hans føtter.

  • 71%

    6Dere fjell, at dere sprang som værer; dere små åser, som lam?

    7Skjelv, du jord, for Herrens åsyn, for Jakobs Guds åsyn;

  • 71%

    7Da skalv og skaket jorden; fjellenes grunnvoller ristet og bevet, fordi han var harm.

    8Røyk steg opp fra hans nesebor, og ild fra hans munn fortærte; glør ble tent.

    9Han bøyde himmelen og steg ned; mørke var under hans føtter.

  • 71%

    1Gud, du har forkastet oss, du har spredt oss, du har vært vred; vend deg til oss igjen.

    2Du har latt jorden skjelve; du har revet den opp. Hel dens brudd, for den vakler.

  • 71%

    11Vårt hellige og prektige hus, der fedrene våre priste deg, er brent opp av ild, og alle våre kostelige ting er lagt øde.

    12Vil du holde deg tilbake for dette, HERRE? Vil du tie og la oss bli så hardt rammet?

  • 30Herren skal la sin herlige røst høres og vise hvordan hans arm slår ned, med vreden i sin harme og med en fortærende ilds flamme, med knusing og storm og haglsteiner.

  • 21for å komme inn i klippesprekkene og inn i bergkløftene, av redsel for Herren og for glansen av hans majestet, når han reiser seg for å ryste jorden voldsomt.

  • 7Det er ingen som påkaller ditt navn, som reiser seg for å gripe tak i deg; for du har skjult ditt ansikt for oss og fortært oss på grunn av våre misgjerninger.

  • 14Som en ild som brenner en skog, og som en flamme som setter fjellene i brann;

  • 24Jeg så på fjellene – se, de skalv, og alle haugene ristet.

  • 1Hør nå hva Herren sier: Reis deg, gå i rette med fjellene, la åsene høre din stemme.

  • 19Herre, til deg roper jeg! For ilden har fortært ødemarkens beiter, og flammen har brent alle trærne på marken.

  • 13For se, han som former fjellene og skaper vinden og lar mennesket få vite hva hans tanke er, som gjør morgenen til mørke og trår på jordens høyder – Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.

  • 14Herren tordnet fra himmelen, og Den Høyeste lot sin røst lyde.

  • 11Da sa han: Gå ut og still deg på fjellet for Herrens ansikt. Og se, Herren gikk forbi. En stor og sterk vind rev fjellene i stykker og knuste klippene foran Herren, men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet.

  • 69%

    3Vår Gud kommer og tier ikke; ild fortærer foran ham, og det stormer voldsomt omkring ham.

    4Han kaller på himlene der oppe og på jorden, for å dømme sitt folk.

  • 8De steg opp over fjellene, de sank ned i dalene, til det stedet du hadde fastsatt for dem.

  • 11Dere kom nær og sto ved foten av fjellet; og fjellet brant med ild helt opp mot himmelhvelvingen, med mørke, skyer og tett mørke.

  • 20Da skal havets fisker og himmelens fugler og markens dyr og alt kryp som kryper på jorden, og alle mennesker på jorden, skjelve ved mitt nærvær. Fjellene skal styrte sammen, bratte skrenter skal falle, og hver mur skal falle til jorden.

  • 8Drypp, dere himler, ovenfra, og la skyene la rettferd strømme ned! La jorden åpne seg, så frelse spirer fram, og rettferd skyter opp sammen. Jeg, Herren, har skapt det.

  • 3Selv om bølgene bruser og skummer, selv om fjellene skjelver når havet reiser seg. Sela.

  • 5Vær opphøyd, Gud, over himmelen; la din herlighet være over hele jorden.