Salmenes bok 114:6
Dere fjell, at dere sprang som værer; dere små åser, som lam?
Dere fjell, at dere sprang som værer; dere små åser, som lam?
Dere fjell, hvorfor hopper dere som værer, dere hauger, som lam?
Dere fjell, hvorfor hopper dere som værer? Og dere åser, som lam?
Dere fjell, at dere hoppet som værer, dere hauger, som lam?
Hvorfor rører fjellene seg som værer, og åsene som lam?
Dere fjell, som hoppet som værer; og dere høyder, som lam?
Dere fjell, hva får dere til å hoppe som værer? Og dere små hauger, hvorfor som lam?
Dere fjell, hvorfor hoppet dere som værer? Og dere høyder, som lam?
Fjellene, hvorfor hopper dere som værer, og høydene, som lam?
Dere fjell, at dere hoppet som værer; og dere små høyder, som lam?
Å, fjell, som dere hoppet som vær; og dere små åser, som lam?
Dere fjell, at dere hoppet som værer; og dere små høyder, som lam?
Fjellene, hvorfor hopper dere som værer, og haugene som lam?
Mountains, why do you leap like rams, and hills, like lambs?
Fjell, hvorfor hopper dere som værer? Og bakker som unge lam?
I Bjerge, at I sprang som Vædere, I Høie, som unge Lam?
Ye mountains, that ye skipped like rams; and ye little hills, like lambs?
Dere fjell, siden dere hoppet som værer; og dere små høyder, som lam?
O mountains, that you skipped like rams; and O little hills, like lambs?
Dere fjell, at dere hoppet som værer; dere små hauger, som lam?
Fjell, at dere hopper som værer! Åser, som lam!
Dere fjell, hvorfor hopper dere som værer, og dere åser, som lam?
Dere fjell, hvorfor hoppet dere som geiter, og dere smååsene som lam?
Ye mountains, that ye skip like rams; Ye little hills, like lambs?
Ye mountaynes, that ye skipped like rammes? and ye litle hilles, like yonge shepe?
Ye mountaines, why leaped ye like rams, and ye hils as lambes?
Ye mountaines what ayled you that ye skipped lyke rammes: and ye litle hilles like young lambes?
Ye mountains, [that] ye skipped like rams; [and] ye little hills, like lambs?
You mountains, that you skipped like rams; You little hills, like lambs?
O mountains, ye skip as rams! O heights, as sons of a flock!
Ye mountains, that ye skip like rams; Ye little hills, like lambs?
Ye mountains, that ye skip like rams; Ye little hills, like lambs?
You mountains, why were you jumping like goats, and you little hills like lambs?
You mountains, that you skipped like rams; you little hills, like lambs?
Why do you skip like rams, O mountains, like lambs, O hills?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Havet så det og flyktet; Jordan ble drevet tilbake.
4Fjellene sprang som værer, de små åsene som lam.
5Hva var det med deg, du hav, siden du flyktet? Og med deg, Jordan, at du ble drevet tilbake?
7Skjelv, du jord, for Herrens åsyn, for Jakobs Guds åsyn;
8Han som gjorde klippen til en dam, flinten til en vannkilde.
10Fjellene så deg og skalv; flommen av vann strømmet forbi. Dypet lot sin røst lyde og løftet sine hender høyt.
24Jeg så på fjellene – se, de skalv, og alle haugene ristet.
14mot alle de høye fjellene og mot alle de opphøyde åsene,
15Guds fjell er som Basans fjell, et høyt fjell, som Basans fjell.
16Hvorfor misunner dere, dere høye fjell? Dette er fjellet Gud har ønsket å bo på; ja, Herren vil bo der for alltid.
4Fjellene smelter under ham, og dalene kløyves, som voks foran ilden, som vann som strømmer ned en bratt skråning.
4Herre, da du drog ut fra Se’ir, da du marsjerte fra Edoms marker, skalv jorden, himlene dryppet, ja, skyene lot vann strømme.
5Fjellene smeltet foran Herren, selv Sinai, foran Herren, Israels Gud.
4Han truer havet og tørker det ut, han tørker bort alle elvene; Basan visner, Karmel likeså, og Libanons blomsterprakt visner.
5Fjellene skjelver for ham, haugene smelter; jorden brenner i hans nærvær, ja, verden og alle som bor der.
5Fjellene smeltet som voks for Herrens ansikt, for hele jordens Herre.
6Han får dem også til å hoppe som en kalv; Libanon og Sirjon som en ung villokse.
8De steg opp over fjellene, de sank ned i dalene, til det stedet du hadde fastsatt for dem.
9Fjell og alle hauger, frukttrær og alle sedrer.
10Ville dyr og alt fe, alt som kryper, og fugler som flyr.
3Selv om bølgene bruser og skummer, selv om fjellene skjelver når havet reiser seg. Sela.
12Det drypper over ødemarkens beitemarker, og de små høydene jubler på alle kanter.
6Han stod og målte jorden; han så og spredte folkeslagene. De evige fjell ble sønderslått, de urgamle haugene bøyde seg; hans veier er evige.
1Hør nå hva Herren sier: Reis deg, gå i rette med fjellene, la åsene høre din stemme.
2Hør, dere fjell, Herrens sak, ja, dere faste grunnvoller for jorden! For Herren har en sak mot sitt folk, han går i rette med Israel.
18De høye fjellene er tilflukt for villgeitene; klippene for klippegrevlingene.
21for å komme inn i klippesprekkene og inn i bergkløftene, av redsel for Herren og for glansen av hans majestet, når han reiser seg for å ryste jorden voldsomt.
3Da du gjorde fryktinngytende ting vi ikke ventet, steg du ned; fjellene smeltet for ditt ansikt.
4Du er mer strålende og herlig enn rovfjellene.
12For dere skal dra ut med glede og bli ført fram i fred; fjellene og haugene skal bryte ut i sang foran dere, og alle trærne på marken skal klappe i hendene.
32Han ser på jorden, og den skjelver; han rører ved fjellene, og de ryker.
6Du dekket den med dypet som med en kledning; vannene sto over fjellene.
18Hvor dyrene stønner! Kveghjordene er rådville, for de har ikke beite; ja, saueflokkene lider nød.
5Med larm som av vogner farer de over fjelltoppene, med lyd som av en ildflamme som fortærer halm, som et sterkt folk ordnet til strid.
1Å, om du ville rive himmelen i stykker og stige ned, så fjellene smeltet for ditt ansikt!
27Var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver? For fra den tid du talte om ham, hoppet du av glede.
8Strømmene skal klappe i hendene, fjellene skal juble sammen:
3Fjellene skal gi folket fred, og åsene med rettferdighet.
4Derfor, Israels fjell, hør ordet fra Herren Gud: Så sier Herren Gud til fjellene og haugene, til bekkene og dalene, til de øde markene og til de forlatte byene som ble til rov og hån for resten av hedningefolkene rundt omkring:
6Folkeslagene bruste, rikene vaklet; han lot sin røst lyde, jorden smeltet.
20Sannelig, fjellene gir ham føde, der alle markens dyr leker.
3Si: Israels fjell, hør Herrens Guds ord. Så sier Herren Gud til fjellene og åsene, til elvene og dalene: Se, jeg, ja jeg, lar sverdet komme over dere, og jeg vil ødelegge offerhaugene deres.
7Da skalv og skaket jorden; fjellenes grunnvoller ristet og bevet, fordi han var harm.
5Bøy himlene, Herre, og stig ned; rør ved fjellene, så de ryker.
4Hvorfor skryter du av dalene, din frodige dal, du frafalne datter, du som stolte på dine skatter og sa: Hvem kan komme mot meg?
6Din rettferd er som de mektige fjellene; dine dommer er et stort dyp. Herre, du verner menneske og dyr.
1Du menneskesønn, profeter mot Israels fjell og si: Israels fjell, hør Herrens ord!
6Du som ved din styrke grunnfester fjellene, omgjordet med kraft.
15Se, jeg gjør deg til en ny, skarp treskeslede med tenner; du skal treske fjell og knuse dem, og gjøre haugene til agner.