Salmenes bok 114:3

Norsk KJV Aug 2025

Havet så det og flyktet; Jordan ble drevet tilbake.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 77:16 : 16 Vannene så deg, Gud, vannene så deg og skalv; dypene ble også urolige.
  • 2 Mos 14:21 : 21 Moses rakte hånden ut over havet, og Herren lot havet drive bort ved en sterk østavind hele natten. Han gjorde havet til tørt land, og vannet ble delt.
  • Jos 3:13-16 : 13 Så snart fotsålene til prestene som bærer paktens ark for Herren, Herren over hele jorden, hviler i Jordans vann, skal Jordans vann bli stanset – vannet som kommer ovenfra – og det skal samle seg og stå som en demning. 14 Da folket brøt opp fra teltene sine for å gå over Jordan, gikk prestene som bar paktens ark foran folket. 15 Så snart de som bar arken kom til Jordan, og prestene som bar arken fikk føttene sine borti vannkanten – for Jordan går over alle sine bredder hele innhøstingstiden – 16 da stanset vannet som kom ovenfra, og det reiste seg som en demning, langt borte ved byen Adam, som ligger ved siden av Saretan. Og det som rant ned mot Slettens hav, det vil si Saltsjøen, tok slutt og ble avskåret. Og folket gikk over rett imot Jeriko.
  • Sal 74:15 : 15 Du lot kilden og strømmen bryte fram; du tørket ut mektige elver.
  • 2 Mos 15:8 : 8 Med et pust fra dine nesebor samlet vannene seg, flommene sto som en voll, dypene stivnet midt i havet.
  • Sal 104:7 : 7 Ved din trussel flyktet de; ved din tordenrøst hastet de bort.
  • Sal 106:9 : 9 Han truet også Rødehavet, og det tørket inn; han ledet dem gjennom dypene som gjennom ørkenen.
  • Jes 63:12 : 12 Han som førte dem ved Moses’ høyre hånd med sin herlige arm, som delte vannet foran dem for å gjøre seg et evig navn?
  • Hab 3:8-9 : 8 Var HERREN harm på elvene? Var din vrede mot elvene, din harme mot havet, siden du red på dine hester og dine frelsesvogner? 9 Din bue ble lagt helt bar, etter de eder som ble gitt stammene – ditt ord. Sela. Du kløv jorden med elver.
  • Hab 3:15 : 15 Du gikk gjennom havet med dine hester, gjennom de veldige vannmassene.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    4Fjellene sprang som værer, de små åsene som lam.

    5Hva var det med deg, du hav, siden du flyktet? Og med deg, Jordan, at du ble drevet tilbake?

    6Dere fjell, at dere sprang som værer; dere små åser, som lam?

  • 10Fjellene så deg og skalv; flommen av vann strømmet forbi. Dypet lot sin røst lyde og løftet sine hender høyt.

  • 16Vannene så deg, Gud, vannene så deg og skalv; dypene ble også urolige.

  • 77%

    22Da skal dere la barna deres få vite: Israel gikk over denne Jordan på tørr grunn.

    23For Herren deres Gud tørket ut Jordans vann foran dere, til dere var gått over, slik Herren deres Gud gjorde med Rødehavet. Han tørket det ut foran oss til vi var gått over.

  • 77%

    21Moses rakte hånden ut over havet, og Herren lot havet drive bort ved en sterk østavind hele natten. Han gjorde havet til tørt land, og vannet ble delt.

    22Israelittene gikk midt gjennom havet på tørr grunn, og vannet stod som en mur for dem, på høyre og venstre side.

  • 6Han gjorde havet til tørt land; de gikk gjennom strømmen til fots. Der gledet vi oss i ham.

  • 76%

    26Herren sa til Moses: Rekk hånden din ut over havet, så vannet kan vende tilbake over egypterne, over vognene og over rytterne deres.

    27Moses rakte hånden ut over havet, og ved morgengry vendte havet tilbake til sin fulle kraft. Egypterne flyktet rett mot det, og Herren styrtet egypterne ned midt i havet.

    28Vannet kom tilbake og dekket vognene og rytterne og hele Faraos hær som hadde dratt etter dem ut i havet. Ikke én av dem ble tilbake.

    29Men israelittene gikk på tørt land midt gjennom havet, og vannet stod som en mur for dem, på høyre og venstre side.

    30Slik frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne ligge døde på havstranden.

  • 75%

    13Så snart fotsålene til prestene som bærer paktens ark for Herren, Herren over hele jorden, hviler i Jordans vann, skal Jordans vann bli stanset – vannet som kommer ovenfra – og det skal samle seg og stå som en demning.

    14Da folket brøt opp fra teltene sine for å gå over Jordan, gikk prestene som bar paktens ark foran folket.

    15Så snart de som bar arken kom til Jordan, og prestene som bar arken fikk føttene sine borti vannkanten – for Jordan går over alle sine bredder hele innhøstingstiden –

    16da stanset vannet som kom ovenfra, og det reiste seg som en demning, langt borte ved byen Adam, som ligger ved siden av Saretan. Og det som rant ned mot Slettens hav, det vil si Saltsjøen, tok slutt og ble avskåret. Og folket gikk over rett imot Jeriko.

    17Prestene som bar paktens ark for Herren sto støtt på tørr grunn midt i Jordan, og alle israelittene gikk over på tørr grunn, til hele folket hadde gått tvers over Jordan.

  • 9Han truet også Rødehavet, og det tørket inn; han ledet dem gjennom dypene som gjennom ørkenen.

  • 18Men da prestene som bar Herrens paktsark hadde kommet opp fra midt i Jordan, og prestenes fotsåler løftet seg opp på tørt land, vendte Jordans vann tilbake til sitt leie og flommet over alle sine bredder, som før.

  • 11Du kløvde havet for dem, så de gikk gjennom midten av havet på tørr grunn, og forfølgerne deres kastet du i dypet, som en stein i veldige vann.

  • 53Han ledet dem trygt, så de ikke fryktet, mens havet dekket over deres fiender.

  • 15Du gikk gjennom havet med dine hester, gjennom de veldige vannmassene.

  • 19For Faraos hester dro med vognene og rytterne inn i havet, og Herren lot vannet i havet vende tilbake over dem; men israelittene gikk på tørt land midt gjennom havet.

  • 4Han truer havet og tørker det ut, han tørker bort alle elvene; Basan visner, Karmel likeså, og Libanons blomsterprakt visner.

  • 11Se, paktens ark for Herren, Herren over hele jorden, går foran dere inn i Jordan.

  • 8Med et pust fra dine nesebor samlet vannene seg, flommene sto som en voll, dypene stivnet midt i havet.

  • 14Derfor står det i Boken om Herrens kriger: Det han gjorde ved Rødehavet og ved bekkene ved Arnon,

  • 16Løft staven din, strekk hånden din ut over havet og del det, så israelittene kan gå på tørr grunn midt gjennom havet.

  • 13Han kløvde havet og lot dem gå igjennom; han fikk vannene til å stå som en voll.

  • 16Så sier Herren, han som gjør vei i havet og en sti i de veldige vann.

  • 10Du blåste med din vind, og havet dekket dem; de sank som bly i de veldige vannmassene.

  • 4Herre, da du drog ut fra Se’ir, da du marsjerte fra Edoms marker, skalv jorden, himlene dryppet, ja, skyene lot vann strømme.

  • 7Jeg så Kusjans telt i nød; teltdukene i Midjans land skalv.

  • 7Ved din trussel flyktet de; ved din tordenrøst hastet de bort.

  • 3Selv om bølgene bruser og skummer, selv om fjellene skjelver når havet reiser seg. Sela.

  • 1Og det skjedde: Da alle amorittenes konger som var vest for Jordan, og alle kanaaneernes konger som bodde ved havet, hørte at Herren hadde tørket opp Jordans vann foran Israels barn, inntil vi hadde gått over, da smeltet hjertet deres, og det var ikke mer mot i dem på grunn av Israels barn.

  • 10Er det ikke du som tørket ut havet, vannene i det store dyp, som gjorde havets dyp til en vei for de frikjøpte så de kunne gå over?

  • 11Og vannet dekket deres fiender; ikke én av dem ble igjen.

  • 2Juda ble hans helligdom, Israel hans herredømme.

  • 4Faraos vogner og hær styrtet han i havet; også hans utvalgte høvdinger druknet i Rødehavet.

  • 3Flommene har løftet seg, Herre; flommene har løftet sin røst; flommene løfter sine bølger.

  • 15Du lot kilden og strømmen bryte fram; du tørket ut mektige elver.

  • 5Hvorfor ser jeg dem forferdet og vende seg tilbake? Deres mektige er slått ned, de flykter i hast og ser seg ikke om, for redsel er på alle kanter, sier Herren.

  • 10For vi har hørt hvordan Herren tørket ut vannet i Rødehavet for dere da dere dro ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene på den andre siden av Jordan, Sihon og Og, som dere utryddet fullstendig.

  • 5Da ville de veldige vann ha gått over vår sjel.

  • 12Du rakte ut din høyre hånd, så slukte jorden dem.

  • 16Havets renner kom til syne, jordens grunnvoller ble blottlagt ved Herrens trussel, ved pustens storm fra hans nesebor.