2 Mosebok 15:8
Med et pust fra dine nesebor samlet vannene seg, flommene sto som en voll, dypene stivnet midt i havet.
Med et pust fra dine nesebor samlet vannene seg, flommene sto som en voll, dypene stivnet midt i havet.
Ved et pust fra din nese hopet vannet seg opp; vannstrømmene sto som en vold, dypene stivnet midt i havet.
Ved et pust fra dine nesebor ble vannet dynget opp; strømmene sto som en voll, dypene stivnet midt i havet.
Og ved din neses ånde hopet vannet seg opp, strømmene sto oppreist som en vegg, og dypet stivnet i havets hjerte.
Med din ånde hoper vannene seg opp; de raskstrømmende vannene står som en mur; avgrunnene stivner i hjertet av havet.
Ved pustet fra din nese samlet vannene seg, flommene sto opprett som en haug, og dypet stivnet midt i havet.
Og med pusten fra dine nesebor ble vannene samlet; flommene stod oppreist som en haug, og dypet ble fast i havets bunn.
Og ved pusten fra din vrede samlet vannene seg, elvene sto som en haug, dybdene stivnet midt i havet.
«Ved ditt åndepust samlet vannene seg, bølgene sto som en vegg, dypene stivnet midt i havet.»
Ved pusten fra din nese samlet vannene seg, flommene stod opprett som en haug, og dybdene stivnet i hjertet av havet.
Med utblåsningen fra dine nesebor ble vannene samlet, oversvømmelsene reiste seg som en haug, og dypene størknet midt i havet.
Ved pusten fra din nese samlet vannene seg, flommene stod opprett som en haug, og dybdene stivnet i hjertet av havet.
Ved ditt åndedrag hopet vannene seg opp, strømmende vann sto stille som en mur. Dypvannene stivnet i havets hjerte.
By the blast of Your nostrils, the waters piled up; the flowing waters stood like a wall; the depths congealed in the heart of the sea.
Ved sukkeret av din nese samlet vannet seg; flommene stod som en haug, de dype vann ble stivnet midt i havet.
Og ved din Vredes Veir forsamledes Vandene, Floderne stode som en Dynge, Dybene sammendroges midt i Havet.
And with the blast of thy nostrils the waters were gathered together, the floods stood upright as an heap, and the depths were congealed in the heart of the sea.
Og med blåsten av dine nesebor samlet vannene seg, flommene sto opp som en haug, og dypene koagulerte i havets hjerte.
And with the blast of your nostrils the waters were gathered together, the floods stood upright like a heap, and the depths congealed in the heart of the sea.
Ved din neses ånde hopet vannene seg opp. Flommene stod opp som en haug. Dypet stivnet midt i havet.
Ved din vredes pust samlet vannet seg, vannstrømmene sto som en demning; dypet stivnet midt i havet.
Og med pusten av dine nesebor hopet vannet seg opp, bølgene stod opprett som en haug; dypet stivnet i havets midte.
Ved din pust ble bølgene samlet, de strømmende vannene sto som en søyle; de dype vannene ble faste i havets indre.
with the breth off thine anger the water gathered together and the flodes stode fiyll as a rocke ad the depe water congeled together in the myddest off the see.
In the breth of thy wrath the waters fell together, the floudes wente vpon a heape: The depes plomped together in ye myddest of the see.
And by the blast of thy nostrels the waters were gathered, the floods stoode still as an heape, the depthes congealed together in the heart of the Sea.
Through the wynde of thy nosethrils the water gathered together, ye fluddes stoode styll as an heape, and the deepe water congeled together in the heart of the sea.
And with the blast of thy nostrils the waters were gathered together, the floods stood upright as an heap, [and] the depths were congealed in the heart of the sea.
With the blast of your nostrils the waters were piled up. The floods stood upright as a heap. The deeps were congealed in the heart of the sea.
And by the spirit of Thine anger Have waters been heaped together; Stood as a heap have flowings; Congealed have been depths In the heart of a sea.
And with the blast of thy nostrils the waters were piled up, The floods stood upright as a heap; The deeps were congealed in the heart of the sea.
And with the blast of thy nostrils the waters were piled up, The floods stood upright as a heap; The deeps were congealed in the heart of the sea.
By your breath the waves were massed together, the flowing waters were lifted up like a pillar; the deep waters became solid in the heart of the sea.
With the blast of your nostrils, the waters were piled up. The floods stood upright as a heap. The deeps were congealed in the heart of the sea.
By the blast of your nostrils the waters were piled up, the flowing water stood upright like a heap, and the deep waters were solidified in the heart of the sea.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Fienden sa: Jeg vil forfølge, jeg vil innhente, jeg vil dele byttet; min grådighet skal stilles; jeg trekker mitt sverd, min hånd skal ødelegge dem.
10Du blåste med din vind, og havet dekket dem; de sank som bly i de veldige vannmassene.
11Du kløvde havet for dem, så de gikk gjennom midten av havet på tørr grunn, og forfølgerne deres kastet du i dypet, som en stein i veldige vann.
15Da ble vannets løp synlige, og jordens grunnvoller ble avdekket ved din trussel, Herre, ved stormpusten fra dine nesebor.
4Faraos vogner og hær styrtet han i havet; også hans utvalgte høvdinger druknet i Rødehavet.
5Dypet dekket dem; de sank til bunns som en stein.
6Din høyre hånd, Herre, viser herlig kraft; din høyre hånd, Herre, har knust fienden.
7I din store høyhet har du styrtet dem som reiste seg mot deg; du sendte din vrede, og den fortærte dem som halm.
15Du gikk gjennom havet med dine hester, gjennom de veldige vannmassene.
16Havets renner kom til syne, jordens grunnvoller ble blottlagt ved Herrens trussel, ved pustens storm fra hans nesebor.
13Han kløvde havet og lot dem gå igjennom; han fikk vannene til å stå som en voll.
16Vannene så deg, Gud, vannene så deg og skalv; dypene ble også urolige.
13Du kløvde havet med din kraft; du knuste hodene på sjøuhyrene i vannet.
21Moses rakte hånden ut over havet, og Herren lot havet drive bort ved en sterk østavind hele natten. Han gjorde havet til tørt land, og vannet ble delt.
22Israelittene gikk midt gjennom havet på tørr grunn, og vannet stod som en mur for dem, på høyre og venstre side.
23Egypterne forfulgte dem og gikk etter dem midt ut i havet, alle Faraos hester, hans stridsvogner og hans ryttere.
16Løft staven din, strekk hånden din ut over havet og del det, så israelittene kan gå på tørr grunn midt gjennom havet.
7Han samler havets vann som i en haug; han legger dypet i forrådskamre.
19For Faraos hester dro med vognene og rytterne inn i havet, og Herren lot vannet i havet vende tilbake over dem; men israelittene gikk på tørt land midt gjennom havet.
26Herren sa til Moses: Rekk hånden din ut over havet, så vannet kan vende tilbake over egypterne, over vognene og over rytterne deres.
27Moses rakte hånden ut over havet, og ved morgengry vendte havet tilbake til sin fulle kraft. Egypterne flyktet rett mot det, og Herren styrtet egypterne ned midt i havet.
28Vannet kom tilbake og dekket vognene og rytterne og hele Faraos hær som hadde dratt etter dem ut i havet. Ikke én av dem ble tilbake.
29Men israelittene gikk på tørt land midt gjennom havet, og vannet stod som en mur for dem, på høyre og venstre side.
30Slik frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne ligge døde på havstranden.
15Du lot kilden og strømmen bryte fram; du tørket ut mektige elver.
12Med sin kraft deler han havet, og med sin innsikt gjennomborer han den hovmodige.
9Han truet også Rødehavet, og det tørket inn; han ledet dem gjennom dypene som gjennom ørkenen.
19Din vei gikk gjennom havet, din sti gjennom de store vann; og dine fotspor var ikke kjent.
10Er det ikke du som tørket ut havet, vannene i det store dyp, som gjorde havets dyp til en vei for de frikjøpte så de kunne gå over?
9Du hersker over havets raseri; når bølgene reiser seg, stiller du dem.
12Du rakte ut din høyre hånd, så slukte jorden dem.
16Så sier Herren, han som gjør vei i havet og en sti i de veldige vann.
11og sa: Til hit skal du komme, men ikke lenger; her skal dine stolte bølger stanse?
15Herren skal fullstendig ødelegge havtungen ved Egypt, og med sin mektige vind skal han svinge hånden over elven, slå den i sju løp og la folk gå over tørrskodd.
6Du dekket den med dypet som med en kledning; vannene sto over fjellene.
7Ved din trussel flyktet de; ved din tordenrøst hastet de bort.
10Fjellene så deg og skalv; flommen av vann strømmet forbi. Dypet lot sin røst lyde og løftet sine hender høyt.
6Han gjorde havet til tørt land; de gikk gjennom strømmen til fots. Der gledet vi oss i ham.
4og hva han gjorde med Egypts hær, med hestene og vognene deres, hvordan han lot vannet i Rødehavet skylle over dem mens de forfulgte dere, og hvordan Herren tilintetgjorde dem, til denne dag,
3Havet så det og flyktet; Jordan ble drevet tilbake.
1Da sang Moses og israelittene denne sangen for Herren og sa: Jeg vil synge for Herren, for han har seiret herlig; hest og rytter har han styrtet i havet.
25For han taler og reiser stormvinden som løfter bølgene.
53Han ledet dem trygt, så de ikke fryktet, mens havet dekket over deres fiender.
3Flommene har løftet seg, Herre; flommene har løftet sin røst; flommene løfter sine bølger.
4Herren i det høye er mektigere enn bruset av mange vann, ja, mektigere enn havets veldige bølger.
15For jeg er Herren din Gud, som kløvde havet, hvis bølger bruste. Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
5Hva var det med deg, du hav, siden du flyktet? Og med deg, Jordan, at du ble drevet tilbake?
3For du kastet meg i dypet, midt i havene, og strømmen omsluttet meg; alle dine brenninger og bølger gikk over meg.
30Vannet er skjult som med en stein, og dypets overflate fryser til.
8Hvem stengte sjøen inne med porter da den brøt fram, som om den kom ut av mors liv,