Jeremia 48:27
Var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver? For fra den tid du talte om ham, hoppet du av glede.
Var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver? For fra den tid du talte om ham, hoppet du av glede.
Var ikke Israel din latter? Ble det funnet blant tyver, siden du, hver gang du talte om det, ristet hånlig på hodet?
Var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver? For hver gang du talte om ham, ristet du på hodet.
Var ikke Israel en latter for deg? Ble det grepet blant tyver? For så ofte du talte om det, ristet du på hodet.
Var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver, at hver gang du snakket om ham, ristet du på hodet?
Var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver, siden du snakket om ham, hoppet du av glede?
For var ikke Israel en latterliggjøring for deg? Ble han funnet blant tyver? For siden du talte om ham, spratt du av glede.
Var ikke Israel en latter for deg? Ble de funnet blant tyver, siden du ristet på hodet så snart du talte mot dem?
Var ikke Israel en latter for deg? Ble han funnet blant tyver, at hver gang du taler om ham, rister du på hodet?
For var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver? For siden du snakket om ham, danset du.
Var ikke Israel en gjenstand for din spot? Ble han funnet blant tyver? For da du talte om ham, jublet du.
For var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver? For siden du snakket om ham, danset du.
Var ikke Israel en latter for deg? Ble han funnet blant tyver, siden du skaket på hodet hver gang du talte om ham?
Was not Israel a laughingstock to you? Was he found among thieves, that whenever you speak of him you wag your head in scorn?
Israel ble også til latter for deg. Ble han funnet blant tyver, siden du nikket hånlig hver gang du nevnte ham?
Thi mon Israel ikke var dig en Latter? mon han var funden iblandt Tyve, siden du, saa tidt du talede imod ham, rystede med Hovedet?
For was not Israel a derision unto thee? was he found among thieves? for since thou spakest of him, thou skippedst for joy.
For var ikke Israel en latter for deg? Ble han funnet blant tyver? For siden du talte om ham, hoppet du av glede.
For was not Israel a derision to you? Was he found among thieves? For whenever you spoke of him, you skipped for joy.
For var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver? For så ofte du taler om ham, rister du på hodet.
Var ikke Israel et latterliggjørende ord for deg? Ble han funnet blant tyver? Siden du snakket slik om ham, klager du nå over deg selv.
Var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver? For så ofte du snakket om ham, nikket du hånlig.
For var det ikke slik at du hånet Israel? Var han tatt blant tyver? For hver gang du snakket om ham, ristet du på hodet over ham.
O Israell, shalt thou not laugh him to scorne, when he is taken amoge theues? Yee because off thy wordes that thou hast spoken agaynst him, thou shalt be dryuen awaye.
For diddest not thou deride Israel, as though he had bene found among theeues? for when thou speakest of him, thou art moued.
Diddest not thou laugh Israel to scorne, as though he had ben taken with theft among thieues? for so often as thou makest mention of hym, thou skippest for ioy.
For was not Israel a derision unto thee? was he found among thieves? for since thou spakest of him, thou skippedst for joy.
For wasn't Israel a derision to you? was he found among thieves? for as often as you speak of him, you wag the head.
And was not Israel the derision to thee? Among thieves was he found? For since thy words concerning him, Thou dost bemoan thyself.
For was not Israel a derision unto thee? was he found among thieves? for as often as thou speakest of him, thou waggest the head.
For was not Israel a derision unto thee? was he found among thieves? for as often as thou speakest of him, thou waggest the head.
For did you not make sport of Israel? was he taken among thieves? for whenever you were talking about him, you were shaking your head over him.
For wasn't Israel a derision to you? was he found among thieves? for as often as you speak of him, you shake your head.
For did not you people of Moab laugh at the people of Israel? Did you think that they were nothing but thieves, that you shook your head in contempt every time you talked about them?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Gjør ham drukken, for han har gjort seg stor mot Herren. Også Moab skal velte seg i sitt oppkast og bli til latter.
8Men du, HERRE, ler av dem; du spotter alle hedningene.
22dette er ordet som Herren har talt om ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg og ler deg til spott; Jerusalems datter rister på hodet etter deg.
23Hvem er det du har hånet og spottet? Mot hvem har du løftet din røst og dine øyne høyt? Mot Israels Hellige.
6For så sier Herren Gud: Fordi du klappet i hendene, stampet med føttene og jublet i hjertet med all din forakt mot Israels land,
21Dette er ordet Herren har talt om ham: Jomfru, datter Sion, har foraktet deg og ledd deg til håns; datteren Jerusalem har ristet på hodet av deg.
22Hvem er det du har hånet og spottet? Mot hvem har du hevet din røst og løftet dine øyne høyt? Mot den Hellige i Israel.
24Hvem overga Jakob til plyndring og Israel til røvere? Var det ikke Herren, han som vi syndet mot? For de ville ikke vandre på hans veier, og de var ikke lydige mot hans lov.
28Dere som bor i Moab, forlat byene og bo i klippen, og vær som duen som bygger rede i sidene ved hulens åpning.
29Vi har hørt om Moabs stolthet – han er overmåte stolt – om hans hovmod og hans arroganse og hans stolthet og hans hjertes overmot.
13Og Moab skal bli til skamme for Kemosj, slik Israels hus ble til skamme for Betel, deres tillit.
29Salig er du, Israel! Hvem er som du, et folk frelst av Herren, skjoldet som hjelper deg, og sverdet som er din herlighet! Dine fiender skal vise seg løgnaktige overfor deg, og du skal trå på deres høyder.
39De skal hyle og si: Hvordan er det knust! Hvordan har Moab vendt ryggen i skam! Slik skal Moab bli til latter og til skrekk for alle rundt ham.
4Hvorfor skryter du av dalene, din frodige dal, du frafalne datter, du som stolte på dine skatter og sa: Hvem kan komme mot meg?
33Glede og fryd er tatt bort fra den fruktbare marken og fra Moabs land. Jeg har gjort at vinen svikter i vinpressene. Ingen skal trå med jubelrop; ropet deres skal ikke være noe jubelrop.
26Som tyven blir til skamme når han blir funnet, slik blir Israels hus til skamme—de, kongene deres, fyrstene deres, prestene deres og profetene deres.
13Du gjør oss til spott for våre naboer, til hån og latter for dem som omgir oss.
14Du gjør oss til et ordspråk blant hedningene, til hoderisting blant folkene.
6De rettferdige skal også se det og frykte, og de skal le av ham:
11Fordi dere var glade, fordi dere jublet, dere som ødela min arv, fordi dere ble fete som kvigen på beite og brølte som okser,
11Den dagen du sto på avstand, den dagen fremmede førte hans krigere bort som fanger, og utlendinger gikk inn gjennom hans porter og kastet lodd om Jerusalem, da var også du som en av dem.
14Er Israel en tjener? En slave født i huset? Hvorfor er han plyndret?
6Dere fjell, at dere sprang som værer; dere små åser, som lam?
6Du gjør oss til et stridsemne for våre naboer, og våre fiender ler seg imellom.
1Mot Moab. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve over Nebo! For den er ødelagt. Kirjatajim er til skamme og tatt; Misgab er til skamme og fylt av skrekk.
5Der ble de grepet av stor frykt, der det ikke var noe å frykte; for Gud har spredt knoklene til ham som slår leir mot deg. Du har gjort dem til skamme, fordi Gud har foraktet dem.
6Å, måtte Israels frelse komme ut fra Sion! Når Gud vender sitt folks skjebne, skal Jakob juble, og Israel skal glede seg.
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem; han overga dem til ulykke, til forferdelse og til hånlig plystring, slik dere ser med egne øyne.
4Hvem er det dere gjør narr av? Hvem glefser dere mot og rekker tunge? Er dere ikke overtredelsens barn, løgnens avkom?
5De som er nær, og de som er langt borte fra deg, skal spotte deg, du som er beryktet og hardt plaget.
42Og Moab skal bli utslettet som folk, fordi han har gjort seg stor mot Herren.
15For se, jeg gjør deg liten blant folkene, foraktet blant mennesker.
16Din fryktinngytelse har forført deg, og ditt hjertes stolthet, du som bor i fjellets kløfter, som holder høyden på haugen. Om du så bygger ditt rede høyt som ørnen, skal jeg bringe deg ned derfra, sier Herren.
7Alle som ser meg, spotter meg; de vrenger leppene, de rister på hodet og sier:
14Juble, Sions datter! Rop av glede, Israel! Gled deg og fryd deg av hele ditt hjerte, Jerusalems datter!
8Du, Israels håp, dets frelser i trengselens tid, hvorfor er du som en fremmed i landet, som en veifarende som bare stanser for natten?
15Alle som går forbi, klapper i hendene over deg; de hveser og rister på hodet over Jerusalems datter: Er dette byen som kalles fullendt i skjønnhet, en glede for hele jorden?
25Er du nå noe bedre enn Balak, Sippors sønn, kongen i Moab? Har han noen gang gått til strid mot Israel eller kjempet mot dem?
4Han som troner i himmelen, ler; Herren har dem til latter.
14Jeg ble til spott for hele folket mitt; de sang om meg hele dagen.
20Moab er til skamme, for det er knust. Hyl og skrik! Kunngjør det ved Arnon: Moab er ødelagt.
7Da begynte han sin tale og sa: Balak, Moabs konge, har hentet meg fra Aram, fra fjellene i øst: Kom og forbann Jakob for meg, kom og fordøm Israel.
7Herre, du har overtalt meg, og jeg lot meg overtale. Du er sterkere enn jeg og har fått overtaket. Jeg er til latter hele dagen, alle spotter meg.
17Se, Herren skal rive deg bort med mektig kraft og svøpe deg sammen.
2La Israel glede seg i ham som skapte det; la Sions barn juble over sin konge.
13Dere som jubler over et tomt ingenting og sier: "Har vi ikke skaffet oss horn med vår egen styrke?"
10Dette får de for sin stolthet, fordi de har hånet og gjort seg store mot folket til Herren, hærskarenes Gud.
5Herren var som en fiende; han har slukt Israel, han har slukt alle hennes palasser. Han har ødelagt Israels festninger og latt sorg og klage vokse hos Judas datter.
10Sendebudene gikk fra by til by gjennom landet Efraim og Manasse og helt til Sebulon; men de bare lo av dem og spottet dem.
3Skal dine løgner få menn til å tie? Og når du spotter, skal ingen gjøre deg til skamme?