Amos 6:13
Dere som jubler over et tomt ingenting og sier: "Har vi ikke skaffet oss horn med vår egen styrke?"
Dere som jubler over et tomt ingenting og sier: "Har vi ikke skaffet oss horn med vår egen styrke?"
Dere gleder dere over Lo-Dabar og sier: "Har vi ikke med vår egen styrke tatt Karnaim?"
Dere som gleder dere over ingenting, som sier: «Er det ikke med vår egen kraft vi har skaffet oss makt?»
Dere som gleder dere over noe som ingenting er, dere som sier: Har vi ikke med vår egen styrke tatt oss makt?
Dere som gleder dere over det meningsløse og sier: 'Har vi ikke sterke makter til å beskytte oss?'
Dere som gleder dere over det som er ingenting, som sier: Har vi ikke tatt oss horn med vår egen styrke?
Dere som gleder dere over det meningsløse, som sier: Har vi ikke fått vår makt ved egen styrke?
Dere som gleder dere over ingenting, som sier: Har vi ikke skaffet oss kraft ved vår egen styrke?
Dere som gleder dere over intet og sier: 'Har vi ikke skaffet oss horn ved vår egen styrke?'.
Dere som gleder dere over ingenting og sier: Har vi ikke ved vår egen styrke tatt oss horn?
Dere som fryder dere over intet og sier: «Har vi ikke ervervet oss horn med vår egen styrke?»
Dere som gleder dere over ingenting og sier: Har vi ikke ved vår egen styrke tatt oss horn?
Dere som gleder dere i ingenting og sier: Har vi ikke ved vår styrke brakt oss horn?
You who rejoice in nothingness and say, 'By our own strength we have taken horns for ourselves!'
Dere gleder dere over tomme ting og sier: Har vi ikke ved vår egen styrke skaffet oss horn?
I, som glædes ved ingen Ting, som sige: Have vi ikke taget os Horn ved vor Styrke?
Ye which rejoice in a thing of nought, which say, Have we not taken to us horns by our own strength?
Dere som fryder dere over en betydningsløs sak, som sier: Har vi ikke med vår egen styrke tatt oss horn?
You who rejoice in a thing of nothing, who say, Have we not taken to us horns by our own strength?
Dere som gleder dere over ingenting, som sier: 'Har vi ikke tatt for oss horn ved vår egen styrke?'
Dere som gleder dere over ingenting, Og sier: 'Har vi ikke med vår egen styrke gjort oss horn?'
Dere som gleder dere over en ubetydelig ting, som sier: Har vi ikke fått horn ved vår egen styrke?
Dere som gleder dere over noe verdiløst, som sier: Har vi ikke vunnet horn for oss med vår egen styrke?
Yee euen ye, that reioyse in vayne thynges: ye that saye: haue not we optayned hornes in oure owne strength?
Ye reioyce in a thing of nought: yee say, Haue not wee gotten vs hornes by our owne strength?
Ye reioyce in a thing of naught, ye say: Haue not we gotten vs hornes by our owne strength?
Ye which rejoice in a thing of nought, which say, Have we not taken to us horns by our own strength?
You who rejoice in a thing of nothing, who say, 'Haven't we taken for ourselves horns by our own strength?'
O ye who are rejoicing at nothing, Who are saying, `Have we not by our strength taken to ourselves horns?'
ye that rejoice in a thing of nought, that say, Have we not taken to us horns by our own strength?
ye that rejoice in a thing of nought, that say, Have we not taken to us horns by our own strength?
You whose joy is in a thing of no value, who say, Have we not taken for ourselves horns by the strength which is ours?
you who rejoice in a thing of nothing, who say, 'Haven't we taken for ourselves horns by our own strength?'
You are happy because you conquered Lo-Debar. You say,“Did we not conquer Karnaim by our own power?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Men se, jeg reiser opp et folk mot dere, Israels hus, sier Herren, hærskarenes Gud. De skal trenge dere fra inngangen til Hamat og helt til bekken i ørkenen.
12Løper hester på klippen? Pløyer man der med okser? Slik har dere gjort retten til galle og rettferdighetens frukt til malurt.
13Deres ord har vært harde mot meg, sier Herren. Men dere sier: Hva er det vi har talt mot deg?
14Dere sier: Det er forgjeves å tjene Gud. Hva vinning har vi av å holde hans forskrift og at vi har gått i sørgedrakt for Herren over hærskarene?
10Dette får de for sin stolthet, fordi de har hånet og gjort seg store mot folket til Herren, hærskarenes Gud.
17For du er deres styrkes herlighet, og i din velvilje blir vårt horn opphøyet.
16Dere sa: Nei, vi vil flykte på hester! Derfor skal dere flykte. Og: Vi vil ri på de raske! Derfor skal de som forfølger dere, være raske.
19HERRE, min styrke, min borg og min tilflukt på nødens dag! Hedningene skal komme til deg fra jordens ender og si: Sannelig, våre fedre har arvet løgn, tomhet og ting som ikke gagner.
13Dere har pløyd ondskap, dere har høstet urett; dere har spist løgnens frukt, fordi dere stolte på deres egen vei, på mengden av deres mektige menn.
14Hvordan kan dere si: Vi er mektige, sterke menn til krig?
5Løft ikke hornet høyt; tal ikke med stiv nakke.
11Fordi dere var glade, fordi dere jublet, dere som ødela min arv, fordi dere ble fete som kvigen på beite og brølte som okser,
21Da sa jeg: Hva kommer disse for å gjøre? Han sa: Dette er hornene som har spredt Juda, så ingen våget å løfte hodet. Men disse er kommet for å skremme dem, for å kaste ned hornene til folkeslagene som løftet sitt horn over Judas land for å spre det.
11Har et folk byttet ut sine guder, enda de ikke er guder? Men mitt folk har byttet bort sin ære for det som ikke gagner.
13For han sier: Ved min hånds kraft har jeg gjort det, og ved min visdom, for jeg er klok. Jeg har flyttet folkenes grenser, jeg har røvet deres skatter, og jeg har styrtet innbyggerne som en helt.
10Smid plogskjærene deres om til sverd og beskjæringsknivene til spyd. La den svake si: Jeg er sterk.
15Kan øksen rose seg mot ham som hugger med den, eller saga opphøye seg mot ham som svinger den? Som om staven skulle svinge ham som løfter den, eller stokken løfte seg selv, som om den ikke var tre.
3Assur skal ikke frelse oss; vi skal ikke ri på hester. Vi vil heller ikke lenger si til våre henders verk: Dere er våre guder. For hos deg finner den farløse barmhjertighet.
1Ve dere som lever trygt på Sion og stoler på Samarias fjell, dere som kalles de fremste blant folkene, som Israels hus kommer til!
12de som sa: La oss ta Guds bosteder i eie.
17HERREN har gjort det han hadde besluttet; han har oppfylt sitt ord, det han bød i eldgamle dager. Han har revet ned og ikke vist medynk; han har latt din fiende fryde seg over deg, han har løftet dine motstanderes horn.
2De drar av sted for å gå ned til Egypt uten å ha rådført seg med meg, for å styrke seg ved Faraos kraft og sette sin lit til Egypts skygge.
9Så sier Herren: Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store hovmod.
13Stå opp og tresk, Sions datter! For jeg vil gjøre ditt horn av jern og dine klauver av bronse. Du skal knuse mange folk. Jeg vil vie deres vinning til Herren, og deres rikdom til Herren over hele jorden.
8Og nå mener dere å holde stand mot Herrens kongedømme i Davids sønners hånd. Dere er en stor mengde, og dere har med dere gullkalvene som Jeroboam har laget til guder for dere.
20Du sier: «Jeg har råd og styrke til krig» – men det er bare tomme ord. Hvem er det du stoler på siden du har gjort opprør mot meg?
13De har sådd hvete, men skal høste torner; de har strevd, men uten vinning. De skal skamme seg over avlingene deres på grunn av HERRENS brennende vrede.
8Hvordan kan dere si: Vi er vise, og Herrens lov er hos oss? Se, sannelig, til ingen nytte er den blitt; skriverens penn har arbeidet forgjeves.
3Du har gjort folket tallrikt, men ikke økt gleden; de gleder seg for ditt ansikt som i innhøstningens glede, som menn jubler når de deler byttet.
3Hjertets stolthet har forført deg, du som bor i klippekløftene, du som har din bolig høyt oppe, du som sier i ditt hjerte: 'Hvem kan styrte meg ned til jorden?'
6Vi har hørt om Moabs stolthet; han er svært stolt—om hans hovmod og hans stolthet og hans vrede; men hans tomme skryt skal ikke holde.
6For også det kommer fra Israel; en håndverker har laget det, derfor er det ikke Gud. Men Samarias kalv skal knuses i stykker.
24For Skammen har fortært frukten av våre fedres arbeid fra vår ungdom av – deres småfe og deres storfe, deres sønner og deres døtre.
1Gled deg ikke, Israel, som andre folk! For du har drevet hor bort fra din Gud; du har elsket horelønn på hver treskeplass.
13Se, er det ikke fra Herren, hærskarenes Gud, at folk arbeider for ilden, og folkeslag gjør seg trette for tomhet?
10Sidkia, sønn av Kenana, hadde laget seg horn av jern og sa: Så sier Herren: Med disse skal du stånge syrerne til de er tilintetgjort.
5Du sier: «Jeg har råd og styrke til krig.» Men det er bare tomme ord. Hvem stoler du på siden du gjør opprør mot meg?
17så dere ikke sier i hjertet deres: Min egen kraft og min hånds styrke har skaffet meg denne rikdommen.
11Den dagen skal du ikke lenger skamme deg over alle dine gjerninger, som du har syndet mot meg med. For da vil jeg fjerne fra din midte dem som jubler i ditt hovmod, og du skal ikke mer være hovmodig på grunn av mitt hellige fjell.
11Sidkia, sønn av Kenana, laget seg horn av jern og sa: Så sier Herren: Med disse skal du stange arameerne til du har gjort ende på dem.
4Hvorfor skryter du av dalene, din frodige dal, du frafalne datter, du som stolte på dine skatter og sa: Hvem kan komme mot meg?
1Ve dem som drar ned til Egypt for å få hjelp, som støtter seg på hester og stoler på stridsvogner fordi de er mange, og på ryttere fordi de er svært sterke, men ikke ser til Israels Hellige og ikke søker Herren!
6For så sier Herren Gud: Fordi du klappet i hendene, stampet med føttene og jublet i hjertet med all din forakt mot Israels land,
16Men nå gleder dere dere over deres selvskryt; all slik glede er ond.
21Slik er dere nå til ingen hjelp; dere ser min ulykke og blir redde.
10Israels stolthet vitner dem midt imot; likevel vender de ikke om til Herren sin Gud, og de søker ham ikke, til tross for alt dette.
19Du sier: Se, du har slått edomittene, og hjertet ditt gjør deg hovmodig, så du vil skryte. Bli nå hjemme! Hvorfor skulle du blande deg inn til din egen skade, så du faller, både du og Juda med deg?
12De har fornektet Herren og sagt: «Det er ikke han; ulykke skal ikke komme over oss; verken sverd eller hungersnød skal vi se.»
8Se, dere stoler på løgnaktige ord som ikke gagner dere.
13Du gjør oss til spott for våre naboer, til hån og latter for dem som omgir oss.