Luksus og likegyldighet i Sion og Samaria; først i fangenskap

1

Ve dere som er trygge på Sion og som stoler på Samarias fjell, dere fornemme blant det fremste av folkene; til dere kommer Israels hus.

Ve dere som er sorgløse på Sion og trygge på Samarias fjell, dere utvalgte, de fremste blant folkene, som Israels hus kommer til.

2

Dra over til Kalne og se! Gå derfra til Hamat, den store, og gå ned til Gat hos filisterne! Er de bedre enn disse rikene? Er deres landområde større enn deres eget?

Dra over til Kalne og se! Gå derfra til store Hamat, og gå ned til Gat hos filisterne. Er dere bedre enn disse kongerikene? Eller er deres område større enn deres eget?

3

Dere som skyver ulykkens dag fra dere, men bringer voldens sete nær.

Dere skyver ulykkens dag langt bort, men lar voldens herredømme komme nær.

4

Dere som ligger på senger av elfenben og strekker dere ut på divanene, som spiser lam fra småfeet og kalver fra fjøset,

Dere som ligger på elfenbenssenger og strekker dere ut på divanene deres, som spiser lam fra småfeet og kalver fra fjøset.

5

som klimprer til harpens toner og, lik David, finner opp instrumenter til sang,

Dere klimprer til lyden av harpen; som David finner dere opp instrumenter til sang for dere selv.

6

som drikker vin av skåler og salver seg med de fineste oljer, men ikke sørger over Josefs fall,

Dere drikker vin av skåler og salver dere med den fineste olje, men dere sørger ikke over Josefs fall.

7

derfor skal de nå gå i eksil i spissen for fangene, og ropene fra de tøyeløse skal ta slutt.

Derfor skal dere nå gå i eksil først av alle de bortførte, og de som velter seg, får slutt på drikkegildet sitt.

Herren avskyr stoltheten og overgir byen; døden sprer seg

8

Herren Gud har sverget ved seg selv, sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg avskyr Jakobs stolthet, jeg hater hans palasser. Derfor overgir jeg byen og alt som fyller den.

Herren Gud har sverget ved seg selv – slik lyder ordet fra Herren, hærskarenes Gud: Jeg avskyr Jakobs stolthet, jeg hater hans palasser; jeg overgir byen og alt som fyller den.

9

Om det blir igjen ti menn i ett hus, skal også de dø.

Og det skal skje: Om det blir ti menn igjen i ett og samme hus, skal de dø.

10

Når hans onkel sammen med den som brenner ham kommer for å bære ut knoklene fra huset, og han sier til den som ennå er i husets innerste: "Er det ennå noen hos deg?", og han svarer: "Ingen.", da sier han: "Ti stille! For det er ikke til å nevne Herrens navn."

Da skal hans onkel og han som brenner ham, løfte ham opp for å bære ut knoklene fra huset. Han skal si til den som er i husets innerste: «Er det ennå noen hos deg?» Han skal svare: «Ingen.» Da sier han: «Hysj! Vi må ikke nevne Herrens navn.»

11

For Herren gir befaling, og store hus blir slått i ruiner og små hus i stykker.

For se, Herren gir befaling; han slår det store huset i stykker og det lille i sprekker.

Forvrengt rett og tomt hovmod; et folk reises mot dere

12

Løper hester på klipper? Pløyer man dem med okser? Dere har jo gjort retten til gift og rettferdighetens frukt til malurt.

Løper hester på klippen? Pløyer man der med okser? Men dere har forvandlet retten til gift, frukten av rettferd til malurt.

13

Dere gleder dere over Lo-Dabar og sier: "Har vi ikke med vår egen styrke tatt Karnaim?"

Dere som gleder dere over ingenting, som sier: «Er det ikke med vår egen kraft vi har skaffet oss makt?»

14

For se, jeg reiser opp mot dere, Israels hus, et folk, sier Herren, hærskarenes Gud. De skal trenge dere fra Lebo-Hamat til Araba-elven.

For se, jeg reiser opp mot dere, Israels hus, sier Herren, hærskarenes Gud, et folk som skal knuge dere fra Lebo-Hamat og helt til Arabadalen.